Hensikten er å gjøre dem om til kommunale boliger for vanskeligstilte og innvandrere, og lette boligmangelen som er blitt voldsomt forverret etter Angela Merkels beslutning om å la mer enn to millioner innvandrere komme inn i landet de siste årene, skriver den amerikanske tenketanken Gatestone Institute.
De lokale myndighetene i Hamburg har beslaglagt næringseiendommer og omgjort dem til asylmottak siden slutten av 2015 da Angela Merkel åpnet grensene. Det nye er at kommunen nå har startet med å konfiskere boligeiendommer fra private borgere, skriver instituttet.
Foreløpig er seks boliger i bydelen Hamm nær sentrum konfiskert. Boligene som eies av en privat utleier har vært under utbedringer og har stått tomme siden 2012. Kommunen har derfor kunnet ta eiendommene uten å måtte kaste ut beboere. De vil nå renovere dem og leie dem ut mot eierens vilje, til personer som kommunen selv plukker ut, og på eierens bekostning.
Les også: Syke, eldre og barnefamilier i Tyskland kastes ut for å gjøre plass i flyktninger
Konfiskeringen er lovlig i henhold til Hamburgs boligbeskyttelseslov fra 1982, som ble oppdatert av byens sosialistiske byregjering i 2013. Denne loven muliggjør beslagleggelse av enhver boligeiendom som har stått ubebodd i mer enn fire måneder.
Dette er den første av denne typen tvangsutleie i Tyskland. Hensikten skal ifølge Gatestone Institute være er å presse eiere av andre tomme boliger i byen til å stille dem til rådighet som leieobjekter. Hamburg har ca. 700.000 utleieboliger. Myndighetene regner med at mellom 1.000 og 5.000 av dem står tomme. Mindre enn 1 prosent. Sosialistpartiet og De Grønne i Hamburg har etablert en telefonlinje der lokale beboere kan innrapportere ledige boliger i deres nabolag.
Gatestone Institue skriver at det er uklart hvorfor boligeieren i Hamm lot sine leiligheter stå tomme i mer enn 5 år. Noen mener at renoveringskostnadene ville være for høye og ikke kunne dekkes inn av leieinntektene. Andre bebreider byens byråkrater som ikke har tildelt flere byggetillatelser så det kunne bygges flere nye boliger. En undersøkelse fra 2012, lenge før masseinnvandringen forsterket presset på boligmarkedet radikalt, konkluderte med at Hamburg ville mangle minst 50.000 leieobjekter i 2017. I 2016 kom der imidlertid kun 2.433 nye boliger på markedet, og det ble kun gitt 2.290 nye byggetillatelser.
I 2012 presenterte Hamburgs sosialistiske byregjering en plan om å bygge 6.000 nye boliger pr. år. Planen ble ifølge den amerikanske tenketanken imidlertid aldri virkeliggjort, fordi potensielle entreprenører hadde fått pålagt et tak på hvor mye de kunne ta i husleie, noe som ville gjort det umulig for entreprenørene å få dekket inn sine omkostninger. Siden da har byen gått i retning av å beslaglegge privat eiendom for å løse sin – etter Gatestone Institutes mening – selvpålagte boligkrise.
Den 1. oktober 2015 vedtok Hamburgs bystyre en ny lov som gjør det lovlig å beslaglegge tomme næringseiendommer som kontorbygninger og byggearealer, og bruke dem til å huse innvandrere. I følge Gatestone Institute var det et nødvendig skritt å ta fordi det ankom mer enn 400 nye innvandrere til Hamburg daglig og alle eksisterende flyktningleirer var fylt.
Initiativet ble støttet av partiene til venstre for det politiske sentrum. «Vi gjør alt hva vi kan for å sikre at flyktninger ikke er hjemløse i løpet av den kommende vinteren,» sa eksempelvis Till Stefen fra De Grønne. «Det er derfor nødvendig for oss å bruke ledige næringseiendommer».
Partiene på høyresiden motsatte seg beslagleggelsen, og mente at beslagleggelse av privat eiendom er despotisk og minner om kommunisme. «Konfiskeringen av privat grunn og bygninger er et massivt angrep på borgernes eiendomsrett,» uttalte eksempelvis Andre Trepoll fra Den Kristelig-Demokratiske Union (CDU). «Det svarer til en statlig ekspropriering». Lederen for De Frie Demokrater (FDP) i Hamburg, Katja Suding, mente at den nye loven var uakseptabel og grenseoverskridende, og kun ville føre til motvilje mot flyktninger.