Hvorfor støtter ikke sosialistene, akademia og massemedia lastebilprotestene i Canada? Hvorfor forsøker de å male dem som rasister og nazister? At de stjeler mat og er en fare for samfunnet? Åpenbare løgner. Lastebilsjåførene er jo ryggraden i Vesten, en del av en hel bransje bestående av lastebilsjåfører, lagerarbeidere og produsenter av varer. Folk på «gølvet» som marxistene så fint snakker om.
Men norske aviser som Dagbladet, VG og Aftenposten omtaler dem i negative og løgnfulle vendinger. Hvor ble det av solidariteten med arbeiderne? Med deres rettigheter? Dette er jo en lovlig og fredelig «revolusjon». Venstresiden elsker jo revolusjoner!
Venstresiden som nevnt ovenfor snakker om «folket» og «arbeiderne», men er selv langt fra begge deler i sin oppvekst, utdannelse og yrkesliv. De fleste har aldri blitt møkkete under neglene, eller jobbet i et yrke som river og sliter i kroppen. De har aldri måttet jobbe skiftarbeide på natten eller under åpen himmel i minusgrader. Men de har alle blitt hjernevasket av foreldre, skolen og media inn i rikmannssønnen Karl Marx og narrativet om kapitalismens onde, utnyttelsen av arbeideren og klassekampen. Rødts partileder, Bjørnar Moxnes, har vokst opp i en villa i titalls millionklassen på Nordstrand, en av de rikeste strøkene i Oslo.
Les også: Den privilegerte hvite venstresiden
Konsekvensene av disse rikmannsbarnas utopiske klassekamp kan være skjebnesvangre. Det kan ende i brutale diktatur og folkemord. Millioner av døde mennesker. Alt for å skape det perfekte «antikapitalistiske» og «rettferdige» samfunnet. Karl Marx var ikke en arbeider. Ikke Lenin heller. Eller Che Guevara. De var alle fra rike og ansette familier i lokalsamfunnet. De bodde i flotte villaer på fasjonable adresser. Som Moxnes i Norge.
I Norge er de fleste rødgrønne toppolitikere millionærer. De har gått på monokulturelle skoler og aldri gått sultne til sengs. Familiene har hatt hytter på fjellet og leiligheter på Frogner. Ingen der har jobbet skift, natt eller under åpen himmel. Der har det vært penner, papir og kaffemøter. Kopimaskiner. Plakater. Den eneste gangen de folka er ute er på 1. mai. Så forter de seg inn på sine varme kontorer igjen for å fortsette kampen. Mot folket. Mot lastebilsjåførene i Canada.
Et aktuelt eksempel på hvordan folket kan la seg forføre er hvordan partiet Rødt i dag har 10 prosent av stemmene på landsbasis. I et sosialdemokrati, der pilene kun har pekt oppover siden manns minne.
“Hard times create strong men, strong men create good times, good times create weak men, and weak men create hard times.” – G. Michael Hopf