Dyrlignende makter
I de hebraiske skrifter (Daniel) blir jo nettopp store riker omtalt som «dyr» med deres ulike egenskaper. Johannes viderefører denne tradisjonen, og presenterer «slutt-dyret» som en inkarnasjon av de tidligere maktenes brutale uttrykksformer.
Religiøs skjøge
Men i motsetning til tidligere «dyrs» avhengighet av religion og presteskap for å beholde makten over sine respektive undersåtter, omtaler nå Johannes all religion som «en skjøge» som må vippes av pinnen. Han omtaler «skjøgen» tronende over folkehavet:
«Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann. Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.»
Parasitt
For på dette tidspunkt er kongene og maktene gått trett av denne parasitten. Samtidig som «hun» ikke lenger har de samme krefter som før. Religionenes gigantiske formuer er også fristende å overta.Bare den norske statskirken er gjennom «opplysningsfondet» Norges nest største landeier etter Statsskog. Og hva da med Vatikanet?
«Legges øde»
Når dette «dyret» er etablert vil de utøve verdensmakt gjennom «dyrets bilde», en verdensomspennende organisasjon. Johannes forteller videre at det er her den religiøse «skjøgen» skal utryddes – billedlig talt «legge henne øde og brenne henne opp med ild». «Da skal det ikke lenger høres lyden av brud og brudgom i henne», konkluderer Johannes. Ja, for det er jo tradisjonelt nettopp i kirkene at brud og brudgom vandrer opp mot alter og prest
«Dyrets merke»
Dette vil deretter gjøre den verdensomspennende dyrliknende supermakten så selvsikker at «ingen får kjøpe eller selge uten dyrets merke» – maktelitens godkjennelse.Rene vaksinepasset! Dette høres jo ut som de makthungriges våte drøm. Men finleser man Agenda 2030 på den norske regjeringens hjemmesider eller WEF’s, EU’s, FN’s eller WHO’s målsettinger finner vi slående, dystopiske likhetstrekk.
Storhetstiden over
Leser man derfor disse flere tusenårige forutsigelsene med ikke-religiøse øyne, så ser ikke religiøse undertrykkeres fremtid akkurat lys ut. Deres storhetstid med heksebrenning, strekkbenk-omvendelser og inkvisitoriske forfølgelser er allerede historie.
Slutt på opium for folket
På ett tidspunkt må en ny verdensorden også ta et endelig oppgjør med islam. De har vært nyttige som kaos-skapere i vest og til fortrengelse av kristenhetens dominans. Men en verdensregjering kan ikke leve med for store forskjeller. Den religiøse opiumen for folket er ikke lenger nyttige for makteliten. Derfor vil all offentlig, religiøs utfoldelse måtte vingeklippes. For når Fanden leser Bibelen ser også han skriften på veggen: «Et hus som er i strid med seg selv kan ikke bli stående».