Etter omtrent 40 år med masseinnvandring så har vestlige land satt seg i en svært vanskelig situasjon. Kontrasten mellom øst og vest i Europa viser med all tydelighet at multikulturalismen har feilet som prosjekt. Det som begynte med og var motivert av et velment ønske om å tenke godt om alle (i inkluderingsøyemed) så har vi med åpne armer tatt imot mennesker fra kulturer som ikke bare er annerledes enn oss, men som også har sine egne dårlig skjulte agendaer. Det har blitt et politisk prosjekt som det ligger mye prestisje i og de ansvarlige vil ikke innrømme at de har gjort en alvorlig feilvurdering. Når problemene tårner seg opp og blir åpenbare for stadig flere så vil man heller slå ned på de som sier ifra, enn å gjøre noe med det faktiske problem – importert vold og kriminalitet og annen fremmed ukultur. En organisasjon som SIAN blir dermed en torn i øyet for etablissementet.
To høyt profilerte muslimer er utpekt som potensielle kandidater til deportasjon. Spørsmålet er ikke bare interessant for de som anser tilbakevandring som en løsning på de problemene vestlige land har pådratt seg gjennom en skjødesløs innvandringspolitikk. Det har blitt et aktuelt spørsmål som har fått plass i nyhetsbildet. En av kandidatene er kjent for sitt engasjement i alle de «riktige» politiske sakene på venstresiden og er dermed høyt respektert. Ikke så rart at flere kanskje reiser et øyenbryn over at SIAN helst ønsker å deportere disse. Men har SIAN et poeng?
Etablissementet vil ikke ha majonesen tilbake i tuben
Måten myndighetene og ansvarlige politikere håndterer dette er ganske skandaløst. Men det er også meget avslørende og bør få flere folk til å våkne. LO setter opp et bøtefond, men ikke for å frita voldelige venstrelenende individer fra straffeansvar hevdes det. Fra nesten hele det politiske spektrum hersker et utbredt ønske om å innskrenke vår ytringsfrihet. Statsministeren nekter å fordømme vold mot representanter for SIAN. Islam skal helst ikke kritiseres og om det gjøres så skal det ikke være til allment skue. Det skal gjemmes bort og ikke gis en plattform.
Mer integrering og hjertevarme samt undertrykkelse av islamkritikk er etablissementets løsning på et politisk problem som kan se irreversibelt ut.
En alternativ men kontroversiell løsning som legges frem, blant annet av SIAN, er deportasjoner og tilbakevandring. Det innebærer både tvang, samt frivillighet sukret med et økonomisk insitament. Et forsøk på å få majonesen tilbake igjen i tuben. Dette fremstilles av politiske motstandere som «etnisk rensing». Men om vi skal se nøkternt på dette så vet vi at med den demografiske utviklingen vi nå er vitne til, så vil vi før eller senere komme til å se en etnisk og kulturell utskiftning av vår nasjon. Dette er en etnisk rensing venstresiden ser ut til å leve godt med. Norsk kultur har jo ingen verdi, det sier de jo selv.
Frontene er steile med andre ord og islamister er selvfølgelig på etablissementets side i denne saken. De ønsker, i likhet med den liberale venstresiden, den kulturelle utskiftning velkommen. Men av andre grunner, de ønsker islamsk overtakelse. Hva skjer om man allierer seg med djevelen? Hva skjer om man mater krokodillen i håp om å bli spist sist? De som advarer mot appeasement– policy og motsetter seg dette blir stemplet som onde mennesket og hundset.
Det er viktig å ha på det rene at Fredrik Solvang la et stort press på Lars Thorsen under NRK- debatten. Thorsen gjorde det klart at dette er en avgjørelse myndighetene eventuelt må ta på bakgrunn av den etterretning og bevisførelse som samles. De to samfunnsaktørene Thorsen nevnte som kandidater til deportasjon er Basim Ghozlan og Shoaib Sultan. Hvem er de, hvorfor er de «gode muslimer» og dermed kandidater for deportasjon i Thorsens øyne? Det har mye med det muslimske brorskap å gjøre.
Det muslimske brorskap
Gjennom årene er det rettet kritikk mot det muslimske brorskapet. Listen av kritikk er lang og de anklages for å være fiende av vestlige verdier som demokrati, ytringsfrihet, pluralisme og toleranse. Kritikken handler også om at de er homofobiske, antisemittiske og reaksjonære. De representerer i grunn alt venstresiden forakter, men samme venstreside våger ikke å ta i dette.
Det muslimske brorskaps åndelige leder Yusuf al-Qaradawi konkluderte allerede på 50- tallet at vestlige demokratier har en svakhet. Vi har en åpen samfunnsstruktur med høy grad av tillit. Om man lærer hvordan vestlige samfunn fungerer så lar det seg gjøre å endre deres samfunn innenifra uten å ta til våpen. Det holder å infiltrere seg i administrasjonen og i politiske partier. Brorskapet har et klart mål om å infiltrere Europa og karre til seg makt. De bruker barnefødsler, religionsfrihet og demokratiet mot oss. Dette er de helt åpne om og det er ikke en konspirasjonsteori. Om de lykkes er i stor grad opp til oss. I Frankrike har islamiseringen allerede gått så langt at islamister er i ferd med å ta over offentlig sektor.
«Deportering av shariatilbøyelige er ikke et angrep på religionsfriheten. Fordi sharia er politikk. Du har ingen beskyttelse, du har ingen rett til å ødelegge landet vårt med et konkurrerende, ondt lovsystem.»
– Lars Thorsen
Med dette har brorskapet indirekte erklært krig mot vestlige demokratier, men den styrende eliten ser en annen vei. Den kulturelle overtakelsen av Europa skjer ved hjelp av våre egne folkevalgte som nekter å ta trusselbildet på alvor. Kampen mot islam ser ut til å bli den viktigste kampen i det 21de århundre.
Ghozlan og Sultans mulige tilknytning til brorskapet
Spørsmålet gjenstår om hvorvidt Basim Ghozlan og Shoaib Sultan er knyttet opp til det muslimske brorskapet. Det mest avslørende er at Basim Ghozlan åpent viser sin begeistring for Brorskapet i Egypt og promoterer Morsi som den «legitime» lederen av landet på Facebook-profilen sin.
Både Ghozlan og Sultan er, i brorskapets ånd, dyktige til å tale med to tunger. De fremstår som moderate, men man trenger ikke å skrape så mye på overflaten før deres sanne jeg stikker frem. For eksempel vil hverken Ghozlan eller Sultan ta avstand fra Yusuf al- Qaradawis uttalelser om at holocaust er en himmelsk straff mot jødene og at neste gang er det de troende (muslimene) som kommer til å påføre straff mot jødene. Eller rett skal være rett, etter fire år kom det en halvhjertet fordømmelse fra Sultan. I debatt med Halvor Tjønn på Verdibørsen i NRK- radio lyver Ghozlan så det renner av ham da han nekter for de overgrep Muhammed gjorde med basis i islams egne kilder. I samme debatt bortforklarer han og bagatelliserer al- Qaradawis antisemittiske holdninger. Ifølge Hege Storhaug skal Ghozlan under en paneldebatt ha sagt at Yusuf al-Qaradawi er «et nydelig menneske».
Shoaib Sultan har sin bakgrunn fra den islamistiske moskéen Islamic Cultural Center som har sine røtter i den pakistanske Mawdudi-bevegelsen. Ifølge Lars Akerhaug skal Sultan markert seg etter hvert i opposisjon til slike grupper.
Når Shoaib Sultan hevder at antisemittismen oppsto i Europa i det 12. århundre, gjør han seg da dummere enn han er? Er det desinformasjon med vitende vilje? Burde han ikke kjenne til at islams egne litterære kilder er fullstappet med antisemittisme? Og da tenker jeg ikke bare på den relativt uskyldige referansen Sultan gjør til koranens beskrivelse av jøder som aper. Om han hadde giddet så kunne han ha funnet mye verre.
Når Sultan anbefaler Rabita-moskéen til konvertitter, burde han ikke vite bedre? Rabita er den moskéen som ser ut til å produsere flest radikale islamister. Moskéen avsløres gang på gang med å jobbe med det motsatte av integrering og samtidig undergraver vårt demokrati. Hvorfor «liker» han denne moskeen og dens ungdomsorganisasjon med sine ekstreme hatpredikanter som er knyttet til det muslimske brorskap?
Shoaib Sultan fremstår som en uærlig person når han sitter i styret til en organisasjon som stadig vekk blir tatt i å lyve. Han menger seg med representanter for voldsvenstre og lyver om det på twitter. Sultan fremstår som en gjennomgående uærlig figur og man må spørre seg om Sultan også er kapabel til å lyve for å villede om islams intensjoner i den hensikt å fremme islams sak.
På dette grunnlag ser disse samfunnsaktørene ut som gode kandidater for en potensiell deportasjon. Jeg sier det vel vitende om at det jeg legger frem her kun er et resultat av raske søk på nettet og er nok ikke fellende i noen rettsak, men det er i hvert fall en begynnelse for de som har ressursene til å grave videre.
Vi får håpe at PST har oversikt.