Dette er et tilsvar til Morgenbladets innlegg «Hvithetens tause makt» av Ronald Mayora Synnes (som er brun) og Sandra Fylkenes (som er oikofob).
Av Henrik Arnesen, født hvit
Flerkulturelle samfunn er betydelig farligere og kriminelle enn etnisk homogene. Men stadig preker våre folkevalgte, akademia og media om at det er fremtiden for alle samfunn i Vesten. Det er skjebnen vår, om vi vil eller ikke.
Over 100 etniske nordmenn har blitt drept av ikke-etniske nordmenn de siste tiårene. Stadig leser vi om overfall, ran og drap på nordmenn. Hvite barn helt ned i barneskolen opplever å få stukket kniver i ansiktet av «tredje generasjons innvandrerbarn» med trusler om vold og drap. Norske kvinner trakasseres fordi de går med vestlige klær. Pensjonistenes hvite hud slås gul og blå på vei til og fra butikken, eller når de åpner døra for en av de nyankomne som utgir seg å være fra «hjemmetjenesten».
Rasismen og hatet mot nordmenn har blitt dagligdags. På butikken, i taxikøen, på skolene og arbeidsplassene. Hundretusenvis av europeere har blitt ofre for kommunismen og marxismens etterkrigsherjinger og masseinnvandringspolitikk fra brune land. Spiser du skinke? Æsj, din jævla potet. Er du norsk dame i skjørt, din jævla hore. Er du en norsk gutt alene i byen så kan du regne med å måtte gi fra deg både penger og mobil. Og mulig jakka. Er du heldig slipper du å bli slått og sparket.
Istedenfor å ta lærdom av de feilede multikulturelle statene, så ønsker man å doble trykket og innsatsen for å presse det igjennom. Uansett konsekvens eller ofre. Hvitheten skal piskes ut oss. Våre «privilegier» skal knuses.
Innen forskningsfeltet har man helt forbigått hatet og rasismen mot europeere og Vesten. Istedenfor har man fokusert på at brune mennesker skal hylles og settes opp på en pidestall. De skal få forrang til barnehageplasser, boligkøer, skoleplasser og i arbeidslivet. Det er hudfargen som teller, ikke det som er inni mennesket. Og gjør de noe galt så er det også de hvites skyld. Her skal man ha kaka si og spise den.
Å være brun i dag er som å ha et «slipp fri fra fengselet-kort» i Monopol. Man får øyeblikkelig sympati, støtte og tvilen til gode uansett hvilken situasjon man har kommet i. Man slipper unna med kortere straffer i domstolene som følge av «kulturell bagasje». Man får tilgang til radio, TV og media som kommer løpende så fort de kan for å selge sin venstreekstreme agenda. Man får mikrofon på talerstoler helt inn i Stortinget og blir kalt «modig» hvis man kritiserer Norge, nordmenn og det norske samfunnet. Kun fordi man har mer melanin i huden. Vi mangler bare selvpisking, så er det fullkomment.
Er man hvit kan man like godt bare venne seg til å stille seg bakerst i køen. Og få kjeft samtidig. Hvit hud har blitt et skjellsord. Noe man skal skamme seg over å være født med. «Det er for mange hvite mennesker i idrett». «Det er for mange hvite politikere på Stortinget». «Det er for mange hvite i politiet». «Det er for mange hvite i norske reklamer». «Det er for mange hvite i kommunale brosjyrer». Velg et tema og den brune klagemuren er rett rundt hjørnet. Og de brune er godt støttet opp av sine hvite oikofobe marxister to steg bak. Med høyere utdannelse vel og merke, uten at den hjalp på hjernevaskingen. Tvert imot bidro utdannelsen bare til ytterligere radikalisering. Sånn går det når AKP/ML og Raudt har tatt over skolevesenet og media.
På denne måten visker man ut og utestenger urbefolkningen i Norge, og Europa, med påskudd av historiske unøyaktigheter som venstreekstreme akademikere har fått ned i bokform og delt ut til studentene. Arvesynd er den nye tingen. Man er som hvit nemlig født med synden til sine forfedre. Uansett om den eksisterer eller ikke. Den er som en enorm klubbe og brukes på alle hvite mennesker og samfunn under politiske debatter. De brune derimot har ikke arvesynd. Selv om de er minst like «flinke» i folkemord, slaveri og krig som de hvite. I enkelte tilfeller betydelig «flinkere» selv den dag i dag. Slaveri lever jo i beste velgående på det afrikanske kontinentet i dag. Det smaker dobbeltmoral, men hysj, la oss ikke blande inn fakta i debatten.
Å være hvit og norsk i dag er gammeldags. Det er ut. Den nye nordmannen er brun og med ikke-vestlig religiøs og kulturell bakgrunn. Get over it, liksom, bleiking.
Mitt poeng er at fenomenet rase og identitetspolitikk brukes i alle aspekter av våre liv i dag, for å holde hvite mennesker utenfor samfunnet. Flerkultur, mangfold, multietnisk, brun. Det er de nye in-ordene. Å være «norsk» i dag aksepteres som å være muslim og fra et afrikansk land. Eller fra Kina. Eller Bolivia. Det er det røde passet som er den magiske inngangsbilletten. Og nå er brun hudfarge en ny vekt på skålen som tipper det hele i disfavør av å være født hvit.
Etniske nordmenn er en utdøende folkegruppe og de brune menneskene i Norge elsker det. Blonde og blåøyde mennesker tilhører fortiden, skrytes det av i debatter og avisinnlegg.
Det kan ikke kalles for annet enn et folkemord utført mot «ikke-etniske nordmenn». Og både de brune og hjernevaskede hvite nyter det. Historien gjentar seg dessverre og vi lærer aldri av den.
Hvit hud- og rasedebatten i norske medier er helt og totalt styrt av den politiske venstresiden innen akademia, politikk og media. Og den makten og store økonomiske gevinsten som følger med, gir de ikke fra seg uten kamp.
