I demokratiet i antikkens Athen var lik fordeling av makt mellom alle frie menn et ideal man strebet etter. I tråd med dette kunne alle tale for folkeforsamlingen, og folkeforsamlingen fattet også alle viktige avgjørelser. Etter demokratiet i antikken har både makten og retten til å ytre seg og bli hørt vært forbeholdt en liten elite.
Men takket være sosiale medier, og da spesielt Facebook, har vi sett en voldsom demokratisering av muligheten til å bli hørt. En ubetydelig person kan avsløre elitens løgner for mange mennesker. Dette truer elitens makt, og det er sterke krefter i sving for å innføre sensur på både Facebook og andre plattformer.
Facebook modererer det som postes på plattformen. Tidvis er denne modereringen svært slett. Det er uklart for meg om det er maskiner eller inkompetente mennesker som feiltolker Facebooks eget regelverk. Men det er vel også åpenbart at det å moderere alt som postes på denne plattformen på en skikkelig måte er en oppgave så omfattende at selskapet umulig ville kunne gå med overskudd dersom man skulle unngå å gjøre en del feil.
Facebook har et system for å påklage avgjørelser inne i applikasjonen. Men det er svært vanskelig å få selskapet til å revurdere modereringsbeslutninger. Det er ikke mulig for brukerne å kontakte selskapet på annen måte enn gjennom applikasjonen for å påklage åpenbart gale avgjørelser.
Jeg satt tidligere i SIAN’s styre, og i forbindelse med postingen av et bilde – der det ble advart mot å innskrenke ytringsfriheten ved å vise til et sitat fra Goebbels – ble dette vurdert som «i strid med Facebooks standarder». Vi valgte å engasjere advokat Per Danielsen. Danielsen skrev brev til Facebook Norge, Facebook Irland og Facebook USA. Alle tre facebookselskapene svarte. Og Facebook Irland, som har ansvaret for modereringsavgjørelsene, beklaget avgjørelsen og satte bildet tilbake på plass.
Facebook har gitt vanlige mennesker en mulighet til å bli hørt som vi ikke har hatt på 2.400 år. Men selskapet selv er paradoksalt nok mer utilgjengelig enn nesten alle selskaper som driver med lovlig virksomhet. Bakgrunnen for utilgjengeligheten er selvsagt at dersom Facebook for eksempel hadde et telefonnummer der misfornøyde brukere kunne ringe ville man måttet ha en enormt stor og dyr organisasjon for å kunne besvare innkomne telefoner.
Løsningen for Facebook må være å tilby brukerne å betale for moderering. Avgjørelser bør kunne påklages og bli behandlet av en kompetent person mot et vederlag. På denne måten kan vi få en viss rettsikkerhet for rammene for sensur på denne plattformen, som jo har en slags monopolstilling, samtidig som selskapet kan få en ny inntektskilde. Resultatet vil bli mer fornøyde brukere, færre gale modereringsavgjørelser og mer penger i selskapets kasse.