Demokratiets svakhet
For sannheten er at demokratiets største svakhet er at det er alles demokratiske rett å ville avvikle det. Og politikerne har kun et moralsk krav på seg for å fortelle sannheten om sine politiske hensikter før valgene. Ikke et juridisk, bindende krav.
Definisjonen på moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som regnes som rett og galt eller godt og dårlig. Derfor ser vi nå økende angrep på folkelige rettsoppfatninger.
«Grunnlovsfedrene hadde ikke tenkt på løgn og bedrag da de gikk for demokratiet som styreform» Vox, samfunnsdebattant
Folket låst
Og nettopp her ligger kimen til demokratiets kollaps. For hva om eliten ETTER valgene endrer sine standpunkt og genererer helt andre ståsteder enn de gikk til valg på? Ja endrer sine moralske mål. Da sitter folket mjølstappa tilbake og kan knurre hjelpeløst så mye de vil. Grunnlovsfedrene hadde ikke tenkt på løgn og bedrag da de gikk for demokratiet som styreform. De tenkte heller ikke på verdien av oppløsningsrett. Da kunne folket krevd nyvalg. Snur imidlertid et parti nå tvert om etter valget, så er folket låst for fire år.
Ny «moral»
Da spiller det liten rolle for politikere om de hopper bukk over det de gikk til valg på. Bare de kom til makten. Dette forklarer de enkelt som ny moral, og skjeller ut tusenårig etikk som moralisme – noe skjendig og utdatert. Til syvende og sist betyr dette at det rett og slett ikke lenger er mulig å feste lit til valgløfter. Det hele er blitt et totalt narrespill. «Arbeiderlederne» er bløffmakere som i stedet selv er bedriftseiere og multimillionærer. Bukken passer bokstavlig talt havresekken.
Sklir rett hjem
Det avstedkommer da heller ingen særlig mediekritikk når «arbeidernes» næringsminister mottar titalls millioner i statsstøtte til sin egeneide møbelfabrikk. For så nettopp å passere hundre millioner i privat formue. Dette er helt grei «ny moral» og sklir rett hjem i pressen, som selv mottar millionstøtte og momsfritak i mange hundremillioner-klassen. Den ene «habilitetssaken» etter den andre rir storting og regjering som en mare. Og den ene etter den andre «tar ansvar og blir sittende».
Du skal ikke bli tatt
Dette går selvsagt ikke upåaktet hen i folkedypet. Stadig flere ser liten vits i å betale sin skatt med glede. De annammer den nye moral de også. Og satser heller på det ellevte bud – «du skal ikke bli tatt». Vesten er blitt som en synkende skute der passasjerene leter etter en bedre lugar i stedet for å gå i livbåtene.
Alle mulige triks
Alle mulige triks legitimeres. En bilist som ikke ville betale daglige bomavgifter i flere hundrekronersklassen kjørte i stedet gratis de ulovlige privatveiene som ofte går rundt. «Kun kjøring til eiendommene tillatt» står det. Det løste han med å ha med seg noen egentrykte brosjyrer i bilen som han stakk innom en av postkassene med. Lovlig ærend må vite. Som i alle sosialistiske land der lovene florerer, står befolkningene klare med de mest sinnrike mottrekk. Som igjen skaper ytterligere lover.
Rendyrket umoral
Når lederne skjønner at en kultur nærmer seg endeholdeplass, spiller det mindre og mindre rolle med både folk og etterkommere. Da blir devisen å karre til seg mest mulig så lenge det hangler og går. Og slik ender det alltid når nedarvet moralsk og etisk tankegods byttes ut med «ny, moderne moral». Noe som i virkeligheten er gammeldags, rendyrket umoral.
En gammel historie
Det hele glattes over med tåketale og nye begreper og ord som man tømmer ut over folket. Mens man strammer inn på alle områder, samtidig som frykt spres ved stadig nye straffelover og antidemokratiske forordninger. En virksom tukt som gjør at folk tier og blir opptatte av å klare seg selv fra dag til dag. Det er en gammel historie dette her. Nå sofistikert til perfeksjon der all tidligere demokratisk kritikk til sist blir straffbar «hatprat».
Vi møtes i luftegården…
