Dagens sittende regjeringen har luftet et lovforslag som skal sikre at den sittende regjeringen og Stortinget skal kunne sette inn tiltak som f.eks «unntakstilstand i krisesituasjoner». Blant forslagene er en såkalt «dødmannsknapp« for å forhindre «statskupp». Hvis regjeringen skulle miste kontrollen så vil altså en rekke tiltak settes ut i live, som skal sørge for man beholder kontrollen og/eller makten gjennom disse tiltakene. Et mindretall vil da kunne kontrollere en eventuell majoritet som ønsker forandring eller å avsette de som sitter med makten, hvis disse bryter norsk lov.
Dette kan gi sittende politikere fullmakter som ikke er å finne i grunnloven. Fullmakter som man forbinder med totalitære og udemokratiske stater. Hva er egentlig dagens regjering redde for at skal skje i den nærmeste fremtiden, for at et slikt forslag ønskes banket igjennom? Radikal ideologi av noe slag som får fotfeste og utfordrer rettsstaten? Islamisme eller politisk ekstremisme? Overnasjonal ekspansjon via EU? Invasjon fra fremmede makter? At uønskede politiske partier tar over makten via stemmeseddelen? Frykten er stor for at sittende myndigheter vil kunne (mis)bruke loven også i fredstid.
Vi vet alle at Norge går mot borgerkrig. En langvarig og blodig etnisk, kulturell og religiøs konflikt ikke ulik den vi så i Jugoslavia på 1990-tallet. Da antallet etniske nordmenn kommer under 50 prosent på landsbasis, en gang før slutten av dette århundret. Eller om vi opplever en ny orkestrert «flyktningkrise» der enorme menneskemengder tar seg til og over våre grenser. Mange med terrorbakgrunn eller livsfarlige sykdommer.
Et fremtidig scenario for bruk av en slik lov vil kunne være da den muslimske befolkningen i Oslo krever et eget geografisk område gjennom politisk makt, eller vil være i folkelig overtall og bare ta området uten reell motstand. I tillegg har man også etniske nordmenn som naturlig vil danne et eget folkevern mot dette. Legger man på militæret, politiet, heimvernet og ulike borgervernsgrupper, så vil det råde kaos. Med overvåkingssystem godt implementert gjennom videokameraer, satelitter og fremskredet 5G-teknologi, samt sårbarhet i strøm- og vanntilførsel, er hele scenarioet ganske forskrekkende. Og der skal altså et mindretall på Stortinget kunne iverksette tiltak langt utenfor det som nå tillates innenfor grunnloven vår. Det betyr militære kjøretøy på gatene. Bevæpnet politi med fullmakt til å drepe. Kontroll over strøm- og vannforsyning. Stenging av hoved- og riksveier. Portforbud i storbyene. ID-kontroller på gater og torg.
Men det skjer jo aldri i Norge, for vi er så demokratiske.
Og så kommer rosinen i pølsa. Verdenssamfunnet med EU, FN og NATO som enkelt vil kunne komme inn med militær makt og sette Norge under kontroll. Fremmede soldater marsjerende nedover Karl Johan er bare et 80 år gammelt fenomen. Vårt forsvar er bygget ned akkurat som før andre verdenskrig og vil knapt kunne forvare området rundt hovedstaden i mer enn noen få dager. Glem hele Nord-Norge, det er tatt av Russland på 24 timer. Den lille eliten som sitter med total makt over politi og forsvar vil kunne overgi nøklene til kongeriket Norge til en fremmed makt, med loven i hånd. Den såkalte «Beredskapsloven».
Hva slags Norge som kommer ut av det hele vil våre barnebarn og deres etterkommere oppleve. Dagens anti-norske politikere og elite vil forlengst ligge seks fot under torva og ikke oppleve det helvete på jord som utspiller seg i det norske samfunnet.
Fra Ivarjohansen.no:
– Det er store betenkeligheter ved å vedta en brei, allmenndekkende fullmakt til å bryte vanlig lov, og kople ut det vanlige lovapparatet med Stortinget i nøkkelrollen. Dette åpner en ganske vid port for regjeringen. Ikke fordi jeg tror dagens regjering vil misbruke den, men dette handler også om framtida og grunntrekk i et demokrati. Og det griper inn i sentrale prinsipper i et demokrati. Det krever gode grunner, og det synes jeg ikke utvalget har, sier Smith.
Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skriver følgende:
Likevel mener utvalget at regjeringen bør få en bred, generell fullmakt til å «utfylle, supplere eller fravike» gjeldende lov. Dette skal blant annet frita regjeringen for å måtte søke tilflukt i kriteriene for såkalt nødrett. Dermed skal lovfesting bidra til å forebygge handlingslammelse som følge av frykt for seinere ansvar. Men kriteriene blir jo ikke klarere av å stå i en lov. Derfor vil forslaget neppe hjelpe stort på nervene til svake regjeringer, mens de som er mer handlekraftige, lettere kan bli fristet til misbruk.
Forslaget vil altså innføre svært vidtgående fullmakter for regjeringen selv i fredstid. Behovet for noe slikt, krever langt mer overbevisende argumentasjon enn utvalget legger fram. Hvis regjeringen likevel vil ta saken videre, bør den snarere tenke i retning av grunnlovsendring – med den breie, offentlige debatten som da må til.
Fra lovforslaget:
2. Sentrale spørsmål
I utredningen skal det tas stilling til om regjeringen også utenom tilfeller der «riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare» (jf. beredskapsloven § 3) bør ha muligheten til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. I den sammenheng skal det vurderes å innføre en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse som gir hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning.
Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes.
2 Stortingets forhold til utvalget
2.1 Innst. 326 S (2016–2017)
Stortinget fattet 18. juni 2015 følgende vedtak (736): «Stortinget ber regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016». Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – samfunnssikkerhet ble lagt frem 9. desember 2016, hvor regjeringen varslet at den ville sette ned et utvalg til å utrede sektorovergripende fullmaktsbestemmelser:
«Det høye tallet asylsøkere som ankom høsten 2015, la et press på mottaksapparatet og andre myndigheter som var vanskelig å forutse. Det ble klart at det kan oppstå situasjoner hvor gjeldende beredskapslovgivning ikke er tilstrekkelig for å møte de umiddelbare behovene som oppstår. Regjeringen vil oppnevne et utvalg til å vurdere en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen med sikte på andre ekstraordinære situasjoner enn der riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Den kan gjelde for eksempel ved høye asylankomster, naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.