Hvert eneste år er det en ny flyktningkrise. Det har vært slik i mange hundre år. Og det kommer til å bli slik i ytterligere nye hundre år. Slik er vår jordklode, befolkning og hverdag. Tømmer du en flyktningleir, så fylles den bare opp igjen. Og igjen. Og igjen.
Det er flyktninger i Europa. I Asia. I Afrika. I Sør-Amerika. I Oseania. På hvert eneste kontinent. I større og mindre grad uansett hvilket år. I moderne tid har millioner av mennesker hatt flyktningstatus som følge av krig, sult, religion og etnisk forfølgelse. Tenk litt på det. Millioner. av. mennesker.
Hvert år kommer det nye kriser. Nye kriger. Nye konflikter. Og nye flyktninger.
Norge har ca. 5.3 millioner mennesker. Kun ca. 3.7 millioner av dem etniske nordmenn. Et begrenset økonomisk budsjett. Begrenset med menneskelige ressurser. Vårt natur- og oljeeventyr kan ta slutt. Vår velferd kan – og vil – forsvinne. Vi har brukt mange hundre år, ja tusen år på å tilpasse oss vårt klima og vår geografi. Vi har utviklet vår egen unike etniske og kulturelle identitet. Vi er et unikt folkeslag. Vi er sårbare.
Abid Q. Raja spurte nylig når han kunne kalle seg en nordmann. I hans opprinnelsesland er det 212 millioner pakistanere. Karachi alene har tre ganger så mange innbyggere som hele Norge. I Tyrkia bor det 82 millioner tyrkere. I Irak 39 millioner irakere. I Somalia bor det 15 millioner somaliere. Norge er en middels stor by i flere av disse nasjonene. Abid Q. Raja kan alltids reise hjem til sin etnisk homogene nasjon hvis han føler for det. Høre sitt språk, spise sin mat, høre på sin musikk, være rundt andre pakistanere.
Ingen nordmenn kan gjøre det i Oslo. Vi er snart i minoritet i vår egen hovedstad. Vi har ingensteds å reise «hjem». Norge er vårt hjem.
Det er èn side av saken.
Genetikk
Ethvert menneske har et hjem – et område der man opprinner fra kulturelt og etnisk.
Der kan de beholde sin etniske og kulturelle identitet. Sin religion. Sitt språk, sin mat og sine klær. Å hente mennesker halve jorda over, er kanskje den absolutt verste tingen man kan gjøre. Både for mennesket som hentes og samfunnet som mottar dem. Man endrer naturens balanse.
Det skader de menneskene man henter hit. Og det skader oss som mottar dem. Det skader hele samfunnet og endrer på tusenvis av år med evolusjon. Det er å tukle med skaperverket. Nordmenn er ikke ment å leve i Afrika, like lite som en afrikaner er ment å leve i Norge. Vi reagerer ulikt på sykdommer, vi får ulike sykdommer. Blodtyper og medisin som brukes på europeere fungerer ikke på afrikanere og omvendt. Vitaminer, næring og medisiner må spesiallages for de ulike folkegruppene, slik at man ikke blir syke.
Og det er ikke jeg som sier dette. Biologien, vitenskapen, medisinen og mennesket selv sier dette. Et menneske uten røtter er et ulykkelig menneske. Vi ser ikke annerledes ut for ingenting. Mørk hud, hvit hud, kruset sort hår, rett blondt hår, celler i kroppen vår, høyde, øyer, neser, sykdom, alt er stilt inn slik at mennesker er tilpasset sine nærområder. Vi er genetisk tilpasset mat, vann, luft, natur, alt er perfeksjonert etter mange tusen år, slik at vi skal ha størst mulig overlevelsesmulighet der vi bor – der våre forfedre bodde. Dette er elementær biologi. Dette er sunn fornuft.
Så det økonomiske
Den andre er at det er et utømmelig lager av flyktninger til enhver tid i verden. Selv nordmenn har opplevd å være flyktninger flere ganger gjennom historien. Når vi nå bruker 40 milliarder på bistand og mange gangen det samme beløpet på innvandring og integrering i vårt eget land, så er det åpenlyst at disse pengene kunne vært bedre brukt i flyktningenes nærområder.
Den norske staten bruker mellom 4 – 10 millioner på hver ikke-vestlige innvandrer i Norge. De skal ha vestlig standard på alt fra bolig, transport, utdanning, arbeide og sykebehandling. Dette er penger og innsats de ikke har bidratt med til det norske samfunnet, som betyr at vi går i minus med hver ikke-vestlige innvandrer. Det høres kanskje ikke veldig «humanitært» ut, men det blir ingen humanitet i det hele tatt om dagens flyktningpolitikk fortsetter.
Hva skjer med alle flyktningene og innvandrerne om Norge A/S går konkurs? Når velferden er over og Nav er avviklet? Innbyggerne i Norge med bakgrunn fra den tredje verden lever i svært stor grad på ulike velferdstiltak. Hvilke jobber skal de ta den dagen de sosiale godene tar slutt? Det finnes ingen. Hvordan skal rundt 1 million ikke-etniske nordmenn overleve i et høyteknologisk land der hele tilværelsen er basert på gratis velferd og opphold? Når vi årlig legger på titusenvis nye migranter uten utdannelse eller arbeidserfaring? Til slutt er det flere som er i behov enn de som dekker det gjennom sitt arbeide og skatt. Det vil bli en humanitær katastrofe her i Norge.
Til slutt logikken
Flyktningene kommer fra områder der det vil koste Norge og norske skattebetalere betydelig mindre å redde et liv og mette en munn enn i Norge. Ethvert oppegående og ærlige menneske som får foran seg scenarioet om man kan redde ett menneske eller ti, vil selvsagt si; «jeg vil redde ti». Men når det kommer til norsk bistand og flyktninghjelp så har vi valgt å redde det ene mennesket. Ikke bare det, vi setter navn og bilder på det ene mennesket, nærmest i en slags humanitært og ideologisk feilskjær på størrelse med isfjellet som sank Titanic i sin tid. Det handler om hjerterom og medmenneskelighet, sies det. Men det er alt annet enn dette.
La oss ta tallene slik at folk kan se det for seg.
3.000 kvoteflyktninger i ti år utgjør 30.000 mennesker, som er en mellomstor norsk by – kun med kvoteflyktninger. Hvert menneske vil koste mellom 4.1 – 9 millioner kroner i løpet av sitt livsopphold i Norge. Det blir i gjennomsnitt ca. 6.5 millioner. Så ganger vi det med 30.000 mennesker. Det blir 195 milliarder kroner. Bare for kvoteflyktningene alene. Legg på at Norge henter inn titusenvis av innvandrere årlig gjennom asylinnvandring og familiegjenforening, samt at mange av de som kommer hit får 3-4-5 barn, som også de går rett i minusregnskapet, ettersom man fødes inn i klanmiljøer, der religion, språk, kultur og intelligens ikke passer inn i et høyteknologisk, vestlig samfunn.
Dette er ikke rasisme eller fremmedfrykt. Det er fakta. Og en multikulturell gryte som er i ferd med å koke over.
Summene kan variere fra hundrevis av milliarder årlig til billioner av kroner over flere år, avhengig om vi bruker SSB, Brochmann-rapporten eller noen av de andre regnskapene som er gjort om innvandringens konsekvenser for Norge. Flere ganger det norske statsbudsjettet hvis man ser på det totalt sett siden vi startet masseinnvandringen til Norge. Det blir røde tall nederst uansett hvordan man vrir og vender på det. Som det heter; veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Dette gjør at undertegnede tror, med god grunn, at flyktningpolitikken ikke handler om humanitære og menneskelige beslutninger, men ideologiske og politiske beslutninger. Og om økonomi. For flyktningindustrien er milliardindustri for de som driver den. Noen annen konklusjon finnes ikke. Det sagt, alle mennesker på jorda er like mye verdt. Alle mennesker har rett på å leve i fred. Alle mennesker har rett til å realisere seg selv og få muligheten til å lykkes. Uansett hvor i verden de fødes.
Løsningen
I flyktningenes nærområder kan vi bygge hele byer for titusenvis av mennesker for prisen det koster å gi opphold til tusen flyktninger i Norge. Ikke leire – men byer. Med gater, torg, fortau, parker, infrastruktur, busser, sykkelstier, lekeplasser, butikker, hoteller, restauranter og alt som hører til. Med dagens teknologi kan verdenssamfunnet – ikke bare Norge – bygge såkalte fribyer for flyktninger. Man bygger rådhuset i midten og så videre utover. Skoler, bibliotek, teater, sykehus, boliger, parker og veinett. Sykkelstier og bussfiler. Og FN-styrkene kan styre byene som politi og lovens voktere. Norge kan sende leger, advokater og dommere ned dit for å passe på at alt går riktig for seg. Vi kan sende lærere, terapeuter, ingeniører, ja alle som ønsker seg, kan søke seg ned dit for å bygge og drifte disse byene. Norske politikere kan også reise ned dit og hjelpe med planlegging og utforming av demokratiske prosesser.
I det hele tatt kan vi bygge velfungerende og trygge samfunn i nærområdene til flyktningene. Landområdene er enorme og naturressursene likeså. Og jeg vil ikke tro at noen av nabolandenes ledere vil nekte å motta milliarder i subsidier og infrastruktur fra Vesten for å få tillatelse til å bygge disse fribyene. Der kan flyktningene beholde sitt språk, sin kultur, sin religion og sin hverdag, samt få meningsfulle jobber med å bygge disse opp og etablere sine nye liv der. I trygghet. Vekk fra krig og sult. Med en sikker fremtid for både familier, barn, syke og eldre. Til en brøkdel av prisen det koster å hente dem hit til et høykostland som Norge.
Er det virkelig uvirkelig? Eller er dette veien vi burde gå for å redde de nye millionene av flyktninger som stadig behøver hjelp og en trygg fremtid. Da ville iallefall jeg vært mer villig til å hjelpe, både personlig og via skatteseddelen. La oss snu på det hele. Ville du som flyktning reist til f.eks Sverige til en friby for et nytt liv hvis Norge ble rammet av krig, sult eller diktatur – eller ville du reist halve jorda rundt til Pakistan for å etablere deg med familien der, med viten om at den pakistanske staten betalte alt for deg? Svaret er enkelt. Sverige.
Eller skal vi fortsette med flykninghjelpen som den er i dag, som et lotteri, der kun de rikeste og sterkeste flyktningene/asylsøkerne kommer seg til Vesten, der de i all hovedsak lever på velferd og bidrag, mens nasjonene de kommer til avvikler seg selv som nasjonalstater og til slutt imploderer under vekten av den demografiske endringen. Og vi til slutt ender i et nytt Jugoslavia med borgerkrig. Da blir vi alle flyktninger, sultne og i nød.
For meg er valget enkelt.
Les også: Norges politiske og folkelige selvmord