Afrikanere flykter til Vesten og Norge for et bedre liv.
Asiatere flykter til Vesten og Norge for et bedre liv.
Arabere flykter til Vesten og Norge for et bedre liv.
Hvor skal Vesten og Nordmenn flykte for et bedre liv?
Ingen kan forutse fremtiden. Teknologien og vitenskapen. Virus. Krig. Økonomisk kollaps. Dagens innvandring trenger ikke være undergangen for Vesten eller Norge om noe annet kommer det i forkjøpet. Eller en oppfinnelse som endrer menneskeheten for alltid.
Men hvis vårt land fortsetter noenlunde likt som i dag uten katastrofer av noe slag, så vil det være masseinnvandringen som til slutt tar livet av Norge slik vi kjenner det. Det vil skje allerede i dette århundret. Og byene våre vil være Ground Zero. Der vil man helst ikke være når ting går på styr. Den absolutte majoritet av mennesker som dør under slike tilstander dør i byene og umiddelbar omkrets. Det er ikke nok leger, politimenn og brannmenn i en by til å redde en million mennesker når systemet kollapser. Eller mat. Eller medisiner. Det du derimot opplever er å være en minoritet rundt mennesker fra den tredje verden som mentalt og kulturelt fremdeles bor der.
Hvor skal vi nordmenn eventuelt flykte til da? Vi har ingen fremmed kultur og verdensdel som er Vesten og europeere overlegen. Et sted der vi kan søke ly og trygghet. Der samfunnet er høyere utviklet. Der vi kan få boliger, utdannelse og arbeide som drar oss like mye fremover sivilisatorisk som når en afrikaner setter sine føtter på norsk jord.
Det finnes ingen steder som har høyere utviklet teknologi, vitenskap og demokrati enn det vi har. Vi er endestasjonen. Kronjuvelen. Og når den rives ned så står bare en retur til laverestående kultur og hverdag der.
Det trenger ikke nødvendigvis være slutten på alt. Å ta tre steg bakover, hvis vi europeere kan få beholde vår nasjonale og kulturelle egenart kan være det beste som har skjedd oss. Hvis vi bare tar bedre steg forover. Unngår verdenskriger og diktaturer. Unngår kulturmarxismen. Unngår kapitalismen og globalismen i sin verste form.
Jeg tror mange nordmenn ville hatt det bedre av å bo i en landsby anno 1720 enn Oslo anno 2020. Der man var omringet av sine egne, med kjærlighet til sin egen kultur, historie og religion, som fundamentet i hverdagen. Vi vestlige mennesker tok nemlig et forferdelig feil valg et sted i nyere tidsregning.
Den dagen Vesten skrus tilbake 200-300 år sivilisatorisk så vil hele den ikke-innfødte befolkningen fra den tredje verden blant oss forsvinne på svært kort tid. Tilbake vil kun de sterkeste og livslystne av vårt eget folk stå tilbake. I dag er de fleste byboere lydige droner som bor trangt oppå hverandre i blokkørkener, mens de daglig befinner seg sittende på kontorer under kunstig lys for å betale kredittkort og lån. Alt for å opprettholde en hverdag som verken er sunn eller moralsk for mennesket. Vi lever lenger og har mer umiddelbar komfort, men vi er ikke lykkeligere. Bruken av farmasøytiske midler og ventelister til mentale helsetjenester peker feil vei.
Kanskje det ikke ville være en gal ting å gå litt tilbake til enklere dager, med tanke på hvordan vårt samfunn ser ut i dag. Og hvor vi er på vei. Kan vi med hånden på hjertet si at våre barn vokser opp i en bedre hverdag enn det vi selv gjorde. Nei. Det kan vi ikke. Nå finnes det imidlertid mer konkrete ting vi kan gjøre enn å frykte eller vente på denne dommedagsprofetien jeg har skissert her.
Jeg vil anbefale alle å unngå bylivet. Finn et yrke man kan ha i grisgrendte strøk. Eller en jobb i det hele tatt. Er det virkelig så mye verre å jobbe i servicenæringen i en småbygd enn et kontor i Oslo sentrum? Prisene er lavere og man trenger ikke en halv million eller mer i året bare for å overleve. Folk er hyggeligere også. Det er bedre samhold på bygda. Folk tar vare på hverandre og bryr seg. Et hus på et tettsted koster ofte en brøkdel av et hus i byen. Eller et lite småbruk der man kan få seg en geit og noen kyllinger. Jeg kan love at barna dine – hvis du har noen – vil elske det. Tiden går saktere. Stresset er borte. Naturen er nærmere. Du vil ha mer tid til familien og barna. Til deg selv. Huset ditt blir plutselig også hytta di. Og dere trenger ikke to biler. Borte er utgifter til bomringer og kø på veien, eller månedskortet og fullstappede leddbusser. Hvor mye er fritiden din verdt? De ekstra timene med barna hver dag?
Våre myndigheter, hvis de virkelig brydde seg om menneskene, ville frasagt seg sine globalistiske bærekraftige mål og fargerike pins på jakken, og erstattet dem med hashtaggen #FlyttUtAvByen2030. Istedenfor ønsker de å presse så mange mennesker som mulig inn i byene. Med tanke på hvordan coronahysteriet herjer i storbyene og samfunnet har stoppet helt opp, så ville det beste være for oss mennesker å ikke bo som sild i tønne når neste pandemi, økonomiske krise eller tomme matbutikk kommer.
Vi trenger ikke å ønske oss tilbake til år 1720. Det holder å komme seg ut av byen.
