Site icon Lykten

Intervju med en norsk dissident

Redaksjonen

Det er med stor glede å meddele at Bjørn Christian Rødal nå har blitt en bidragsyter på Lykten. Rødal har også startet en ny og spennende blogg, og har allerede etablert et navn for seg selv som en ledende tenker for dissidenthøyre i Norge. Han opplyser selv på bloggen sin at:

“[…] etter mange år med dannelsesreiser, skriverier og gründer-virksomhet bestemt meg for å endelig dele og publisere mine erfaringer og betraktninger mer regelmessig og systematisk.”

I den anledning har vi stilt ham noen spørsmål for å bli litt bedre kjent med ham.

Du har tidligere engasjert deg i partipolitikk, men går nå over i rollen som skribent. Kan du fortelle litt om hvorfor du har gjort dette skiftet?

Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er nok fordi jeg opplever at jeg kan gjøre mer nytte for meg som en fri og uavhengig aktør. Norge er dessuten ikke moden for et nasjonalt dissidentparti slik som vi finner i andre europeiske land. Før det kan skje så må en del strukturelle elementer komme på plass. Først og fremst nye kanaler for informasjon og ideer må bygges opp, men også økonomiske strukturer må på plass. Materielt sett så er ikke dissidenter i Norge i nærheten av å kunne ta et åpent oppgjør med det sittende regimet.

Jeg setter pris på den innsatsen folk innen dissidentpartiene gjør, og det finnes flere av de. Jeg engasjerte meg for en periode i partipolitikk fordi jeg følte en plikt til å bidra og å gjøre noe, spesielt etter Brexit og valgseieren til Trump. På det tidspunktet så var det den muligheten som åpnet seg for meg, og delvis på grunn av ungdommelig naivitet og eventyrlyst.

Så langt inkluderer bloggen din blant annet analyser om geopolitikk, maktfordelingen i det norske samfunnet, ytringsfrihet og mangel på sådan. Hva mer kan vi glede oss til?

Jeg har jo bakgrunn i statsvitenskap og systemdynamikk, så da er det jo naturlig at jeg har en interesse for disse temaene. Jeg kommer til å dele bloggen hovedsakelig inn i to «kategorier», den første er som du sier analyser av makt og kontemporær politikk. Den andre kommer til å være artikler med tema av en mer «evig» karakter, slik som metafysikk, filosofi og etikk.

Jeg har flere artikler og tema under utarbeidelse. Den neste artikkelen kommer nok til å hete «Liberale Illusjoner», der jeg tar for meg liberalismens dobbeltmoral og filosofiske konkurs.

Du definere deg selv som en del av dissidenthøyre, hva legger du i det begrepet?

Begrepene «Høyre» og «Venstre» slik de er nå står igjen som hule identitetsmarkører som i stor grad har mistet sin mening. Men noe må man jo kalle seg. Hvis vi ser på opprinnelsen av begrepet «høyre» så kan vi få en bedre forståelse for hva jeg mener når jeg sier «høyre».

Høyresiden sto opprinnelig for orden, hierarki og harmoni. Slik jeg ser det så finnes det en naturlig orden og harmoni i relasjonen mellom alle mennesker, dyr, planter og ting i verden. Et godt, organisk og bærekraftig samfunn er en forlengelse av denne ordenen. Men mennesket er et selvbevisst, skapende og tenkende vesen. Dette er vår største utfordring, det kan lede oss både til himmel og avgrunn. Fordi det setter oss i en posisjon der vi kan gjøre opprør mot naturen, eller Gud hvis du vil. Vi har muligheten til å avvike fra denne ordenen. Det er her etikk kommer inn. Dette er disiplinen som informerer oss om hvordan å leve et godt liv i samspill med verden rundt oss.

Jeg er en dissident på høyresiden fordi jeg ikke er fornøyd med hva høyresiden har utartet seg til å bli. Det som er «høyre» og «konservativt» i dag er bare gårsdagens «progressive» liberalisme og venstreideologi. Det fungerer ikke å kun være konservativ, selv ikke «nasjonalkonservativ».

Det må noe mye dypere til. Derfor må man innta en reaksjonær posisjon. Ikke reaksjonær ved at man er reaktiv ved å passivt reagere på hva andre aktører gjør. Men reaksjonær i sin originale form, ved å proaktivt søke å opprette den orden som den moderne verden stadig river ned.

Hvilken politisk sak mener du er mest prekær nå for Norge og globalt?

Generelt så vil jeg si at det er fortrengingen av autentisk identitet, unike tradisjoner og frie villmarksområder. Dette er noe som foregår globalt. Ikke bare i Norge og den vestlige verden. Tap av økosystemer, skjønnhet og oldtidens visdom, som har organisk overlevd helt frem til den moderne verden, er et eksistensielt problem som konfronterer hele verden.

Spesifikt for Norge sin del så er det den radikale befolkningsendringen og opprotingen av vår historiske kontinuitet. Dette er det mest prekære på grunn av tidsaspektet, og på grunn av at det er irreversibelt. Men dette er ikke et isolert problem, men en del av et mye større paradigme som hele den moderne verden er fanget i.

Løsningen på dette er ikke å prøve å reversere tiden eller etterligne en spesifikk historisk tidsperiode. Vi kan lære av historien, men aldri gjenskape den. Å prøve noe slikt er både en praktisk umulighet og en filosofisk kortslutning. Løsningen er å skifte modus for hvordan vi beveger oss inn i fremtiden på. Det moduset vi nå beveger oss under kan vi definere som «modernisme» selv om noen vil si at vi nå er i en «postmoderne» tid. Roten til dette er uansett modernismen. Som et bedre alternativ til modernismen så kan vi bytte den ut med en futurisme som bygger videre på våre historiske røtter og tar oss inn i fremtiden uten at vi mister oss selv på veien.

Spredningen av coronavirus epidemien er bare det seneste og det mest tydelige eksempelet på hvordan den globale moderne modellen har feilet og utsetter hele verden for risiko.

Hva var det som fikk deg til å bli politisk interessert?

Jeg er nok først og fremst interessert i filosofi og idehistorie, en søken etter sannhet uansett hvor den måtte lede meg. Deretter så besitter jeg en sterk følelse av plikt og vilje til å handle når jeg ser noe som er urett eller falskt. Å engasjere seg i politikk ble derfor en naturlig konsekvens av dette.

Men å engasjere seg i politikk er et tveegget sverd og kan være svært destruktivt, ihvertfall hvis man ikke har en god oversikt og klarhet over hva man holder på med. Derfor har jeg følt behovet for å løfte blikket og ta et skritt tilbake for å få en bedre oversikt over hva som egentlig rører seg i kjernen av vårt kontemporære samfunn. Det er lett å bli navlebeskuende når man driver med politikk, og da særlig partipolitikk.

Du har selv blitt forsøkt utsatt for no-platforming under et valgkampmøte i Stavanger. Hvordan tenker du man bør håndtere denne typen angrep på demokratiet?

Det jeg er mest bekymret for er lovstyret. Det er en rettskaffen lovtradisjon som sikrer deg frihet og rettferdighet. Ikke demokratiet. Hvis demokratiet får for frie tøyler så risikerer vi å miste vårt rettsvern. Slik vi har det nå så er det de som er dyktigst til å manipulere sine medmennesker og som kan samle sammen den største mobben som vinner frem.

For å beskytte lovstyret og samfunnet mot lovløshet så bør politiet og andre myndigheter slå knallhardt ned på de som saboterer lovlig politisk virksomhet. Hvis politiet ikke vil eller kan gjøre jobben sin så må man ta dette til etterretning og komme opp med andre lovlige og praktiske løsninger, slik som å bruke møtesteder som har adgangskontroll og eller egen sikkerhet.

Hvis du skulle formulere ditt sentrale budskap til den norske samfunnsdebatten på noen få setninger, hva ville du sagt?

Desentraliser staten og økonomien, ansvarliggjør pressen og sørg for at beslutningstakere har «skin in the game». Ta vare på vår felles historie, kulturarv og frie naturområder slik at vi har noe å overlevere til våre barn og etterkommere.

«Verden aldri blir det samme» sa mange etter at Trump vant. Hvilke tanker gjør du deg nå, og tror du president Trump blir gjenvalgt?

Verden er annerledes nå enn før Trump ble valgt. Ikke så mye på grunn av hva Trump har gjort, men fordi det viste dissidenthøyre at det er mulig å mobilisere og vinne igjennom til tross for at pressen og andre institusjoner aktivt jobber mot oss.

Jeg tror Trump blir gjenvalgt, først og fremst fordi det Demokratiske partiet i USA har elendige kandidater å velge mellom.

For de som ønsker å se utover Norge, hvilke internasjonale kommentatorer og nettsteder vil du anbefale?

Jeg vil anbefale Nicholas Nassim Taleb, Curtis Yarvin aka. Mencius Moldbug, sin blogg «Unqualified Reservations» og da spesielt hans e-bok «An Open Letter to Open-Minded Progressives». Jeg vil også anbefale «Bronze Age Mindset» av Bronze Age Pervert (BAP).

Takk for Intervjuet.

Bare hyggelig, jeg ser frem til å samarbeide med Lykten fremover

Exit mobile version