Stein Lillevolden setter raskt tonen i sin kronikk i aftenposten med en anekdote om Grundtvigs og danskers sjåvinisme. Man aner fort hvor han vil med dette og det er ikke hyggelig. Budskapet i klartekst er at danskene er noen hjerteløse rasister og det er rike vestlige land som har skylden i tredje verdens fattigdom og generelle elendighet. Selv om Lillevolden ikke sier det rett ut så kan man lese mellom linjene at vi av den grunn moralsk forplikter oss å ta inn x antall millioner mennesker fra tredje verden. Her avtegner det seg en avgrunn mellom han og meg i vår forståelse av virkeligheten.
Les: Asylmottak i utlandet vedtatt i Danmark
For å ta danskene (og nordmennene) i forsvar vil jeg vel bare påpeke at det er vel ingen nasjoner eller folkeslag som ikke mener at de er den beste eller at deres kultur gir mennesker de beste forutsetningene for å kunne leve et godt liv. Dette kan på overflaten virke usympatisk men det oppleves nå en gang slik – svært subjektivt selvfølgelig – for de som lever i sin kultur, med sine egne, at her er det best å være. De fleste, i hvert fall i vår del av verden, finner allikevel rom for å sette pris på andre kulturers uttrykksformer og like fullt i noen tilfeller beundre dem.
Lillevolden appellerer kun til følelser, det han presenterer er ren patos og ingen konsekvensanalyse. Men det kan være at han holder oss for narr og at han kanskje meget vel vet hva konsekvensene blir og at han ønsker disse konsekvensene velkommen. Kanskje han er en av de mange på venstresiden som drømmer om Europas ødeleggelse og at ut av dens ruiner skal vokse frem en slags kommunistisk utopi. Jeg vet riktignok ikke hvor Lillevolden står i den saken og kanskje mine betraktninger er tendensiøse og spekulative, men forstår Lillevolden virkelig ikke hva konsekvensene blir for Europa om vi ikke strammer inn på innvandringspolitikken?
En strammere innvandringspolitikk
Jeg er mer konservativ av natur, revolusjon og brå samfunnsendringer vil, slik jeg ser det bare skape store lidelser. Det viser historien. Små og gjennomtenkte steg er en mye bedre fremgangsmåte. Jeg er derfor en av dem som «skjeler til Danmarks stadig strammere innvandringspolitikk». Til dels med forundring fordi det er et sosialdemokratisk parti som er førende i dette paradigmeskifte, men også av samme grunn med en følelse av håp. Håp om at Europa skal komme seg ut av det uføret som den har havnet i på grunn av en hodeløs innvandringspolitikk. Tenk om Arbeiderpartiet hadde gjort det samme? Eller svenske Socialdemokraterna? Det hadde nesten ikke vært til å tro og med Lysbakkens uttalelser friskt i minne vil jeg heller erklære Danmark som Europas lys.
(En svensk nyhets- og debattkanal tar opp Danmarks nye flyktningpolitikk i videoen under her – debattartikkelen fortsetter under videoen).
Alt ettersom det gikk opp for flere at multikulturalisme ikke bare var en dårlig idé men at det var en regelrett løgn, så har vi sett fremveksten av såkalte høyrepopulistiske partier. Disse blir naturligvis umiddelbart nazismestemplet noe som ytterligere bare befester det løgnaktige i hele etablissementets narrativ. Derfor er mange av oss døve for Lillevoldens og andre godhetssignaliserende godfjotters monomane messing om å ta ansvar, om å redde verden. Lillevolden kan gnåle om dette til kuene kommer hjem, det går inn det ene øret og ut det andre. Vi er immune.
Internasjonal lovgivning er ikke skrevet i stein
Lillevolden klamrer seg til internasjonal lov som om den er det sekulære venstres ti bud, en evig lov skrevet i stein. Det er utvilsomt noe religiøst over det hele som beskrevet av Terje Tvedt i hans bok Det internasjonale gjennombruddet. For det er jo oppsiktsvekkende hvor opptatt Lillevolden er av at vi og Norge skal følge loven når Lillevolden selv ellers ikke bryr seg om hva som er lov og ikke lov, han har jo gjort en karriere av å være en bråkmaker. Det er tydeligvis vår moralske plikt, selv om det i realiteten vil bety spikeren i kista for gamle Norge på sikt.
Det er ikke lett å selge overlagte brudd på internasjonal lovgivning, hevder Lillevolden. Men det kommer helt an på hvem man selger til. FN vil nok ikke kjøpe det, heller ikke en rekke asylindustrielle NGOer eller politisk korrekte politikere. Men for stadig flere folk som lever midt oppe i det flerkulturelle helvete så selger dette av seg selv – som varme hveteboller. Vanlige folk er hjelpeløst vitne til at deres nabolag forvandler seg til noe ugjenkjennelig. Koranklosser ligger strødd utover Europeiske storbyer. Vantro turister er vitne til at bevæpnede soldater patruljerer Paris gater. Moskéer popper opp som paddehatter over hele Europa. Æresdrap og sosial kontroll. Hverdagsterror og avkappede hoder. Kanskje man har en datter som har blitt gruppevoldtatt eller deres sønn blitt fornedringsranet av importert kulturberikelse. Samme kulturberikelse som Lillevolden ikke kan få nok av og som, ifølge ham, vi er forpliktet til å ønske velkommen. Fordi vi er noen bedritne rasister.
Tar Lillevolden ansvar for konsekvensene av masseinnvandringen? Tar Lillevolden ansvar for polariseringen han skaper ved å stemple nordmenn, dansker og europeere generelt som rasister?
Så vidt meg bekjent så er vi heldigvis ikke bundet til internasjonal lovgivning. FNs migrasjonspakt (som har potensiale til å oppfylle Lillevoldens våte drøm om et Europa i ruiner) kan når som helst, og om det er politisk vilje til det, skrotes og ignoreres. Gjør man det så tar man ansvar, og når man først er godt i gang så ignorerer vi troll som Lillevolden, som kun har gjort karriere av å være en bråkmaker. Man tar først og fremst ansvar for sitt eget, så kan man eventuelt hjelpe andre. Man kan ikke utslette seg selv i sin iver med å hjelpe andre. Det er selve definisjonen på å være ansvarsløs.
