Nils Kristen Sandtrøen i Arbeiderpartiet, skriver at vi vil få mer rettferdighet med Ap i regjering. Han påstår rettmessig at vi må skape flere arbeidsplasser. Det krever en mer aktiv og bevisst næringspolitikk for økt verdiskaping, hevder han. Også helt rettmessig. Uten helt å huske sitt partis historie på området.
For hva har det såkalte «statsbærende partiet» å vise til når det gjelder å skape arbeidsplasser i Norge? Jeg mener ordentlige arbeidsplasser i det private næringsliv som skaper skatteinntekter til fellesskapet, og ikke tullestillinger som kun er egnet til å la det se ut som om vi har lav arbeidsledighet. Har virkelig Ap hatt en næringspolitikk som har oppfordret til nyskapning og styrking av arbeidsplasser? Har Ap hatt en industripolitikk som har gitt flere arbeidsplasser i fastlands-Norge? Har vi fått flere bønder, fiskere eller næringsmiddelarbeidere tilknyttet nevnte næringer i den tiden AP har hatt nærmest monopol på regjeringskvartalet de siste 60 årene eller mer? Har vi fått flere sveisere og andre verftsarbeidere, sjøfolk eller havnearbeidere på grunn av Ap?
Svaret er et rungende NEI på alle spørsmålene. For den bitre sannheten er at med Ap’s skatteregime overfor det private næringsliv, og særdeles mot de næringene som har skarp konkurranse fra utlandet har lagt ned langt flere arbeidsplasser enn de har skapt. I forhold til folketallet er det stort sett bare antall jobber i det offentlige som har økt. Og det har økt dramatisk. Og det er vel bare totalitære kommuniststater som har flere offentlig ansatte i forhold til folketallet enn det Norge har. Og selv om vi har et nærmest uendret antall sysselsatt i handelsnæringen, har Ap sørget for at vi har en stadig økende handelslekkasje til våre naboland. 17 milliarder for å være litt nøyaktig. Bare her kunne det lett vært 20 000 flere sysselsatt med synergier om vi hadde hatt et avgiftsregime tilsvarende våre naboland. Danmark klarte å tette store deler av handelslekkasjen mot Tyskland.
Tilbake på 60-tallet var det flere skipsbyggerier i de fleste kystfylkene. Nå er det mindre enn en håndfull av dem tilbake i hele landet. Og de sliter så mye på grunn av det rigide skatteregimet, at de leier heller inn utenlandske bemanningsfirmaer til å skaffe billig utenlandsk arbeidskraft til å gjøre jobben som nordmenn kunne ha gjort. Men noe må de gjøre innenfor EØS reglene for å få hjulene til å gå rundt. Det fantes også en reparasjonsslipp eller mer for vedlikehold av frakte og fiskeflåten i nesten hver eneste kystkommune. I dag er det ikke mer enn et eller to i hvert kystfylke igjen, på grunn av at frakteflåten og kystfiskeflåten er desimert de siste 50-60 årene. Frakteflåten vedlikeholder i Spania, Portugal og Baltikum og gigantiske EU trålere leverer og vedlikeholder ikke i Norge.
Det bringer meg videre til fiskeforedlingsindustrien som nærmest er radert bort de siste ti-årene siden både sild og annen fisk stort sett blir levert til andre europeiske land. Og endel leveres til Kina som fyller fisken med skittent vann og kjemikalier før den kommer i frysediskene i Norge. De fleste kystkommunene hadde en hermetikk fabrikk som største arbeidsplass ved siden av den lokale reparasjonsslippen. Altså selve limet i kyst-Norge, i lag med den lokale skolen som nå er nedlagt. Tar vi med skipsfarten og antall norske sjøfolk, har nok Ap rasert kyst-Norge for 150-200 000 arbeidsplasser. De siste 50-60 årene Mer enn 60 000 bare blant norske sjøfolk. Og det mens sjømannsstanden i Polen, Filippinene, Russland og Kina smiler. Og Ap er så stolt…
Hva så med landbruket i denne perioden det er snakk om? Antall gårdsbruk er redusert med nærmere 80% siden 1960. Antall sysselsatt i landbruket har minsket med omtrent 150 000 personer. Med et tilpasset skatteregime, kunne nesten alle vært sysselsatt i næringer tilknyttet til jordbruket. Og enda bedre, kunne vi hatt langt flere bønder med natur- og dyrevennlig jordbruk enn i dag om vi hadde hatt et skatteregime ment for å holde folk i arbeid. Vi kunne også hatt en langt større andel av gårdsbrukene som mindre økologiske eller enda bedre gårdsbruk som var drevet etter permakultur prinsipper. Så uansett næring har Arbeiderpartiet feilet på grunn av sin egen grådighet.
Hva da med helsepolitikken, eller mangel på sådan med Ap? Vi hadde en forsmak under de forrige regjeringer utgått fra Ap med nesten 280 000 pasienter i en eller annen form for sykehuskø eller venteliste, mange for livreddende behandling. Noe som kostet nesten 4 000 pasienter livet hvert år i 8 år med Stoltenberg på grunn av feilbehandling, venteliste på livstruende sykdommer og sykehuskø. Det eneste som manglet var sovjetiske matkøer, takket være oljeinntektene. Dette var også en av hovedgrunnene til at de rødgrønne ble valgt bort og at Høyre nå har statsministerposten. Folk var lei av å bli regelrett drept fordi de kostet for mye for systemet. Noe er blitt bedre og noe har blitt verre siden den gang. Ap var også arkitekten bak pensjonsranet og de grønne sertifikatene som i dag gir milliarder i subsidier til norske og internasjonale selskaper for å rasere norsk natur og drepe utrydningstruede fugler i stor skala i mot folkets vilje for «å redde klima» med vindmølleparkene. Dette er subsidier som går til skatteparadiser og ikke faller norske strømkunder til gode, slik meningen var. Ikke for det, dagens regjering har lydig fulgt opp alle de ødeleggende vedtakene som Ap, Sv og Sp regjeringen til Stoltenberg vedtok.
Men er det nok til å stemme på Arbeiderpartiet utgått fra akademia uten arbeidserfaring, med en særdeles regressive næringspolitikk og som har gjort oss til slaver av EU og FN? Jeg mener at det er ikke veien å gå. Skal vi virkelig få til en forandring, kan en ikke stemme på et parti som i dag sitter på Stortinget. Det er full av globalister som sprer om seg med milliarder til EU, FN, Clinton, Gates og Soros for å sikre seg godt betalte internasjonale verv, mens norske pasienter fremdeles dør, på grunn av at vi «ikke har råd» til å redde norske pasienters liv. Jeg vil heller gi min stemme til et nasjonalkonservativt parti som for eksempel Demokratene, nettopp for å motvirke den raseringen av norsk natur og arbeidsplasser som Ap og dets like står for.
For stemmer en ikke, stemmer blankt eller stemmer på et parti som i dag sitter på Stortinget, er en selv en del av årsaken til at Stortinget kan fortsette å herse med folk og rasere landet.