Site icon Lykten

Når kommer gerilja- og borgerkrigen til Norge?

OSLO. Oslo er i løpet av en generasjon i ferd med å bli en minoritetsby for nordmenn. Hva blir konsekvensene? (Foto: Lykten.no)

Kan du forestille deg krig i gatene i norske storbyer? Pansrede kjøretøy. Soldater. Bygninger i brann. Portforbud. Eksplosjoner. Døde kropper. Knust glass. Ja, faktisk kan vi i Norge det. Vi opplevde et lite glimt av kaos og frykt i 2011. Nå forestill deg at det er hverdagen. I alle norske byer. I årevis. Med tusenvis av døde. Dette er hva som venter oss om vi ikke trekker i bremsen. Nå.

Det er en historisk kjennsgjerning at folkeslag i nasjoner som blir undertrykket, forfulgt og utsatt for folkemord, etablerer egne motstandsgrupper som skal stoppe utviklingen. Det kan være i det skjulte eller i det åpne avhengig av hvor langt prosessen har kommet. Med fredelige midler, eller med vold, også det avhengig av hvor langt prosessen har kommet. Historien har vist at det til slutt kan ende opp i regelrett geriljakrig som til slutt fører til fullskala borgerkrig. Eller en revolusjon. Uansett er det kaos, død og elendighet som er resultatet til en seierherre står igjen på slagmarken.

De siste ukene har vi sett nesten uvirkelige bilder fra franske byer, der hele kvartaler var satt i brann. Kjøpesentre ble utsatt for plyndring. Butikkvinduer ble knust og butikkene påtent. Flere kirker ble satt i brann. Tusenvis av biler ble utsatt for hærverk og påtent. Migrantene stjal politibiler, og ramponerte ambulanser og brannbiler som var på utrykning for å redde liv. Franskmenn ble dratt ut av bilene sine og mishandlet på gatene. I nabolandet Sveits sendte myndighetene ut militære kjøretøy i gatene for å opprettholde lov og orden. Det eneste som manglet var de døde kroppene i gatene. Det opplevde Frankrike i Paris- og Charlie Hebdo, samt Nice-terroren. I mange hundretallet.

Mot slutten av opptøyene begynte nyheter å komme ut at franske borgervernsgrupper hadde begynt å samle seg. De gikk ut og patruljerte sine nærområder og konfronterte migrantene. Dette siste er en ny utvikling vi ennå ikke har sett mye til av i Europa. Franske politikere og politiske aktivister har uttalt at landet er i ferd med å gå i oppløsning. Det finnes liten tiltro mellom folkegruppene. Parallellsamfunn har blitt etablert. Det skal ingenting til før nye opptøyer og uro oppstår.

Norsk venstreside, med høyresiden på slep, har gjort miljøkampen til sin viktigste kampsak. Med dommedagsscenario uten rot i virkeligheten. Legg på kjønnshysteri og hverdagsrasisme, så har de fylt opp avisspaltene og TV-skjermene. De forsøker å skjule realiteten om at det brygger opp til en fullskala borgerkrig med religion, etnisitet og kultur som bakgrunn. Det hjelper ikke å ha nullutslipp på offentlig transport når hele bydeler står i brann, det skytes med skarpt og bombene går av i boligblokker. Vi snakker om Sverige, du vet, nabolandet vårt med Pippi og ABBA.

I Norge har vi så langt hatt mange tiår med fredelig motstandsarbeid mot befolkningsutbyttet – les: folkemordet.  Men mangeårig terror fra Blitzhuset, Antifa, islamister og Breiviks terror i 2011 har gitt oss et innblikk i en ubehagelig fremtid man ikke kan garantere seg mot. Breivik, IS, Røde Armé Fraksjon, Antifa m.m. er alle giftige utspring med drap på rullebladet fra et Vesten på full fart i feil retning. Og slik europeiske toppledere holder på nå med å rive i stykker samfunnet vårt, vil det garantert bli mange flere angrep og terrorisme i årene som kommer.

Hvor går Norge?

Det viktigste man kan gjøre nå er å jobbe med fredelige midler som informasjon og demonstrasjoner på gater og torg i Norge. Det er også etablert politiske partier som jobber målrettet med demokratiske og fredelige virkemidler. Til nå har brorparten av europeere tatt i bruk det som kalles «Hvit flukt«, hvor man flytter ut av de innvandrerrike bykjernene og forstedene, der man i Norge allerede er i minoritet. Men etter hvert som masseinnvandringen har tiltatt er det nå ikke lenger noen byer eller tettsteder som kan tilby verken franskmenn eller nordmenn et liv i fred og trygghet for familiene deres.

Enhver historiker og politisk interessert vet at dette er de første fasene som til slutt vil føre til en fullskala borgerkrig og væpnet konflikt, med mindre man klarer å stoppe utviklingen. Enn så lenge har norske myndigheter ingen planer om å stoppe verken masseinnvandringen eller den globalistiske politikken man har adoptert via de globale bærekraftsmålene. En verkebyll som Vesten blir utsatt for via FN/EU/NATO/WHO og andre bokstavkombinasjoner som sitter i maktens korridorer i dag. Det som skjermer Norge til en viss grad er vårt klima og oljepenger, men det er bare spørsmål om tid før vi kommer i kapp med de store europeiske nasjonene.

Når etableres det norske borgervernet og motstandsgruppene?

Spørsmålet da er; når vil vi se de første gerilja- og motstandsgruppene etablere seg i Norge? Hvordan vil de se ut? Hva slags virkemidler vil bli tatt i bruk? Hva slags mennesker vil være involvert? Det kan være politikere, politimenn, yrkesmilitære, leger, advokater og rike forretningsmenn som styrer. Mens enkeltceller blir satt opp, uvitende om hverandre, som får ordre om å utføre sabotasjeaksjoner eller angrep mot konkrete mål, både personer og eiendommer. Dette kjenner vi fra blant annet Stay Behind som norske myndigheter etablerte etter krigen og okkupasjonen av tyskerne.

Det er altså ikke et spørsmål om hvis, men når en konstellasjon av disse gruppene etableres i Norge de neste tiårene. I Oslo vil nordmenn være i minoritet før år 2040. I hele nasjonen som helhet innen 2070, avhengig av hvor raskt befolkningsutbyttet foregår. Dette vil sørge for at minoriteten av nordmenn ikke har noen annen utvei enn å kjempe for sin egen eksistens. Man vil i beste fall leve som annenrangs borgere, ikke ulikt indianere på reservater eller lavere kaster i den tredje verden. Med islam som styresett vil man måtte betale såkalt jizya. Et annet alternativ er selvsagt at vi blir underlagt en FN/EU/USA/globalistisk-konstellasjon der alle grenser er visket ut og alt er styrt av sentrale myndigheter via teknologiske løsninger. Kina går foran der for de som har fulgt med. Vi har allerede introdusert 15-minutters byer. Du vet, «du vil ikke eie noe og du vil være glad.»

Hvordan har dagens norske myndigheter, politiapparat, og militære etterretning tenkt å forholde seg til dette? Vil de ta politikernes og globalistenes side? EUs side? Kalifatet? Eller vil de ta folket som kjemper for uavhengighet og selvstyre sin side? I Norge valgte mange nordmenn å gå over på tyskernes side under krigen. Ikke alle fordi de var ideologisk overbevist, men fordi de manglet mot og vilje. De valgte komfort og trygghet fremfor å kjempe for friheten til sitt eget folk. Over 44.000 voksne mennesker var offisielt medlemmer av NS. Man kan doble det antallet med sympatisører og medløpere. Så potensielt 100.000 nordmenn. I dag har Arbeiderpartiet omtrent det samme antallet medlemmer som NS hadde. Og tar man med SV, MDG og Rødt, havner man nok på ca. 100.000 mennesker. Det holdt for å ta over Norge.

Hvis man kan få gode og moralske mennesker med i kampen så er det mulig å snu invasjonen og det påbegynte folkemordet som i dag foregår i Norge. Hvis mange nok mennesker i maktposisjoner samler seg med folket. Men enn så lenge så kontrollerer den globale okkupasjonsmakten via FN/EU/NATO, Stortinget, pressen, akademia og fagforeningene. De har voldsmonopol. De kan innføre regler og lover som begrenser din bevegelsesfrihet. Din tilgang til arbeide. Til å ta dine egne valg vedrørende din egen helse. De kan sperre din bankkonto. De kan frihetsberøve deg uten å ta hensyn til menneskerettighetene dine.

Spørsmålet man kan spørre seg er hvorfor norske myndigheter og politikere presser på for en politikk som vil føre til alt dette. Hva er sluttmålet? Opptøyer og uro? borgerkrig og kaos? Døde kropper på gatene? Unntakstilstand? De vet godt at det er veien slik de holder på i dag.

Man må lære av historien. Man ønsker ikke noe nytt Rwanda eller Jugoslavia i Norge. Forhåpentligvis skremmer utviklingen i Frankrike, USA og andre vestlige nasjoner våre ledere til at man vil kunne reversere utviklingen før noe slikt blir en realitet også her i Norge. Med mindre de ønsker det.

Kun på denne måten kan man stoppe den fremtidige gerilja- og borgerkrigen som ulmer i horisonten i det mangfoldige og flerkulturelle samfunnet.

Exit mobile version