Man kan kanskje kalle det fordomsfullt og fordommer står noen ganger for fall. Men det å ha fordommer er dog ikke nødvendigvis en dårlig ting. Du vil svært ofte få dem bekreftet. Det er ikke slik at en fremmed i alle tilfeller er en venn du aldri har møtt. Fordommer er en del av vår selvoppholdelsesdrift i en verden som faktisk er full av farer. Dette kan høres paranoid ut for noen men vi har levd så lenge i en relativt trygg tilværelse at vi nå har sluttet å vare fare. Det er uhyre naivt å ha en slik innstilling til livet at alle mennesker i bunn er gode og snille. Jeg vet at dette er den politisk korrekte innstilling om man ønsker å bli vurdert som et godt menneske. Men virkeligheten er en annen.
Når den ukjente samfunnsdebattant Håvard Hole i sitt debattinnlegg i Bergens Tidende prøver å stemple nordmenn som rasister så unngår han innvandringspolitikkens historikk.
Litt historisk perspektiv
Nå er det slik at det ble bestemt, nærmest med et pennestrøk, uten egentlig en ordentlig og ærlig debatt, at Norge skulle bli flerkulturelt. Internasjonale avtaler overkjørte fullstendig en eventuell demokratisk prosess. Det betyr at det sannsynligvis var en majoritet av mennesker i Norge som ikke ønsket det flerkulturelle Norge velkommen. Ingen av oss, enten vi var positivt eller negativt innstilt til innvandring, ble spurt om vi ønsket dette, vi ble heller aldri grundig og balansert informert om det flerkulturelle prosjekts konsekvenser. Det ble bare tredd over hodet på folk. Ville du ikke så skulle du!
Nå sitter vi her i 2020 og blir fortalt at vi er rasister.
Korstog mot angivelig rasisme
Hva er det Hole ønsker med sitt innlegg? Ønsker han bare å sanke ʺbrownie pointsʺ med sin godhetssignalisering? Vet han at han pisker opp en stemning som allerede er hatsk? I Sverige plyndret innvandrere en flyttebil i blindt raseri over et angivelig rasistisk drap som skjedde i et annet land. Disse folkene leter bare etter en unnskyldning for å lage kaos og de blir løftet frem av media som demonstranter.
Hole er som sagt en for meg ukjent og kanskje uviktig samfunnsdebattant, men han får spredt sitt budskap i en avis av betydning. Han er heller ikke alene i sitt korstog mot rasistiske hvite nordmenn. Une Bastholm, partileder for MDG og en kvinne med betydelig innflytelse, beskyldte nylig politiet for etnisk profilering. Hun mener de må arrestere og ransake like mange gamle damer som kulturberikere slik at det blir en jevn fordeling. Som om det er gamle damer som vandrer langs akerselven og selger narkotika. Om vi lar rasismebeskyldninger påvirke politiets evne til å gjøre jobben sin da er vi ille ute og til tross for gammelmedias desperate forsøk på å mørklegge så er Storbritannias pakistanske grooming gangs et vitnesbyrd på dette.
Hole mener at definisjonen på rasisme er for snever. Problemet med en stadig mer utvidet rasismedefinisjon er at – selv om den sikkert er velmenende – så samler man alle, fra voldelige nynazister til vanlige folk med inngruppe- preferanser inn i den samme definisjonen. Men vi vet at alle som får rasismestempelet blir uglesett og hatet. Et hat som får godkjenningstempel fra store deler av samfunnet, for når venstresiden liker å si at alle mennesker grunnleggende er gode og snille så gjelder det ikke dem som har fått rasismestempelet.
Det begynner å bli mange nå som har flyktet fra de mest kulturberikede deler av Norge, hvor alle krever særrettigheter og mener seg tråkket på. Konfliktnivået er hele tiden høyt og bare den minste lille gnist kan få ting til å eksplodere. Derfor er det «forbudt» å kritisere den liberale innvandringspolitikken, for noen kan jo føle seg krenket. Dessuten er det ikke bare nordmenn som unngår flerkulturen, det gjør innvandrerne også. De klumper seg sammen og danner sine egne samfunnsstrukturer.
Folk ønsker helst å ansette folk fra sin egen flokk fordi de ikke ønsker å måtte forholde seg til mennesker av en annen kultur som kan vise seg å bli problematiske. Det kalles inngruppe- preferanse, det kalles krake søker make og samme prinsipp bør råde i en intern bedriftskultur som i enhver nasjonal samfunnsstruktur – homogenitet. Mangfold er kun en styrke om man snakker om innbyggerens eller den ansattes spesialkompetanse, talenter eller egenskaper.
Vi lever i dag i et land hvor du blir presset til å ansette og derfor måtte forholde deg til mennesker du ikke vil ha noe med å gjøre. Vil man ansette en muslim som krever å be 5 ganger om dagen og under ramadan kanskje er irritabel og ufokusert? Han kan være en islamist for alt hva du vet og som kan gå løs på deg, dine ansatte eller kunder. Dette er en utrygghet man ikke ønsker på en arbeidsplass. Han kanskje ikke vil håndhilse på kvinnelige kunder noe som i dag kanskje er gyldig grunn til å avbryte ansettelsesforholdet. Men slik utviklingen er så er det ikke sikkert at du kan gjøre dette i fremtiden.
Vi har blitt ført bak lyset
Jeg har fulgt innvandringsdebatten gjennom flere tiår. Jeg kan huske den første pakistaneren i vår klasse og at vi prøvde å inkludere ham i felleskapet. Jeg husker «Ja til et fargerikt fellesskap» – buttons som vi fikk utdelt på vår skole. Jeg kan huske at det ble lovet at dette aldri ville komme til å utvikle seg til et samfunnsproblem. De kom til å bli som oss etter en stund ble det sagt. I 1987 hevdet Røde Kors at det var en myte at Norge var i ferd med å oversvømmes av innvandrere. På den tiden så det heller ikke slik ut.
Det at det flerkulturelle prosjekt ikke fikk mer motstand enn det gjorde kan være et vitnesbyrd på nordmenns imøtekommenhet i forhold til fremmede. Men det er stor forskjell på den gang å ønske velkommen en håndfull fremmede mennesker og i dag være vitne til et demografisk skred. Jeg var selv en av mange som oppriktig ikke innså at innvandringen vi den gang så bare var begynnelsen på noe som i dag likner på en invasjon av mennesker fra andre kulturer. Vi har blitt narret av våre makthavere og våre protester handler ikke om å hate noen, men det handler om å være redd om og verne sitt land, sin kultur og sitt folk. At dette i dag sidestilles med nazisme er ikke til å fatte og vitner om kunnskapsløshet og uredelighet. Det er intet annet enn en frekk og uforskammet form for hersketeknikk.
Det identitetspolitiske offernarrativet som nå for alvor begynner å bre om seg vil muligens gi flere folk en vekker. Resultatet blir at stadig flere får nok og stadig flere forstår at de har blitt holdt for narr. For de av dere som etter dagens politiserte definisjon stemples som rasister. Frykt ikke, dere er mange, dere utgjør majoriteten.