Site icon Lykten

Norge som et multikulturelt samfunn er dødt

(Pixabay)

Hvis du tar for deg 10 nyheter om tverkulturelle hendelser så vil du oppleve at langt de fleste fremviser en problematisk situasjon. Nesten aldri viser man harmoni og velvære. At ting går på skinner. At noe bare smelter naturlig sammen. Enten blir noen fornærmet, diskriminert eller får sine rettigheter krenket. At man blir stående utenfor. At ting kolliderer. Det er ofte en kollisjon mellom kulturer, religion eller forventede rettigheter. Det mest naturlige da er at noen må få skylden. I Norges tilfelle så er dette alltid det norske folk og det norske samfunnet. Ikke innvandrerne eller de som må tilpasse seg vårt samfunn.

Mange ganger er premissene også falske. Man krever og ønsker noe man ikke har rett til.

Nordmenn blir også diskriminert

Hver dag i Norge mister etniske nordmenn jobben. De får sparken. De mister boligen sin. Bilen sin. Nordmenn blir pågrepet for kriminelle forhold. Råkjøring, svindel, vold, narkotikaforbrytelser, innbrudd og utallige andre lovovertredelser. Hver dag får ikke tusenvis av nordmenn den jobben, barnehage- og skoleplassen de søkte på eller den respekten man føler man har krav på i møte med det offentlige. Hver dag får nordmenn avslag på boliglån, billån eller leieleiligheten. Hver dag blir nordmenn tiltalt, sendt bøter, konkursregistrert, kastet på glattcella og dømt i norske rettssaler. Hver dag opplever norske foreldre og familier å få fratatt omsorgsretten til sine barn eller får et besøk av barnevernet. Hver dag opplever nordmenn sykdom, feilbehandling på sykehus og avvisning på sine medisinske krav. Hver dag opplever nordmenn diskriminering som følge av sitt kjønn, alder og utseende. Du er for ung. Gammel. Vi prioriterer kvinner. Trynefaktor. Manglende karakter. Og stadig oftere i det multikulturelle Norge så avslås en etnisk nordmanns søknad som følge av etnisitet og nasjonalitet ettersom flere posisjoner i samfunnet øremerkes ikke-etniske nordmenn. I mangfoldets navn.

Det finnes finnes tusenvis av nordmenn som har søkt på hundrevis av jobber uten å få dem. Slik er bare systemet. Vi har alle en verdi og nytte for samfunnet. Noen havner på bunnen. Ganske mange faktisk. Noen mister hus og hjem, og havner på gaten. Andre i tunge rusmiljøer. Noen sitter bak murene lenger enn de er utenfor. Mange nordmenn blir ranet, slått ned eller myrdet. Kvinner og barn blir voldtatt, slått og mishandlet. Mange tusen nordmenn blir årlig utsatt for omsorgssvikt, feiltolkning av lovverk fra det offentlige, og tusenvis av norske barn har ikke nok mat, klær eller får ikke den utdannelsen de har krav på. Samfunnet og systemet svikter dem alle. Sorry liksom, vi tok feil. Vi beklager det du har blitt utsatt for. Gå videre.

Alt dette skjer altså selv om de er etnisk norske og hvite i huden.

Men vi aksepterer i det store og hele et slikt samfunn. Vi godtar at livet gir og tar. At vi må ta konsekvensene av våre valg. At vi blir diskriminert på svært mange punkter i livene våre. Dette fordi det i den store helheten går bra med de fleste. Derfor gjør vi alt for å tilpasse oss slik at avslagene skal bli færre og konsekvensene av våre handlinger mindre. Vi tar vare på utseendet vårt. Vi kler oss sømmelig. Vi utdanner oss. Vi jobber hardt og sparer penger. Vi opptrer høflig og unngår konfrontasjoner med ordensmakten. Vi godtar nederlag og klager ikke høyt hvis ting ikke går vår vei. Vi tilpasser oss og forsøker igjen.

Problemene oppstår når mennesker fra andre land og verdensdeler kommer til vårt land og selv opplever alt det nordmenn gjør hver dag. Fra etnisisteter og kulturer der man ofte ikke tilpasser seg det nye landet, den nye kulturen og den nye hverdagen i høy nok grad. Når man som folkegruppe velger å i mange tilfeller stå utenfor samfunnets aksepterte rammer gjennom bosetting, sosialisering og integrering. Når man kler, pynter og oppfører seg som i sitt eget land. Når man beholder sin kultur, språk og etniske identitet i mange år etter at man kom til sitt nye land. Da vil naturlig nok grensene også flyttes høyere for generell aksept hos urbefolkningen i det nye landet.

Tenk deg at du som nordmann flyttet til et av landene som har stor migrasjon til Norge, som Pakistan eller Irak. I tusentallet. Man velger å bosette seg i de samme områdene. Man beholder sin norske kultur, identitet og religion. Man ringer med kirkeklokkene hver søndag, til bryllup og begravelse. Man kler seg i bunader, shorts, skjørt, har håret ute og går med synlige kors rundt halsen. Man soler seg toppløs. Kvinner går alene på gaten og sitter på kafe. Man fremhever sin kulturelle bakgrunn med norske identitetsmarkører mens man er ute i samfunnet, på butikken, på skolen eller arbeidsplassen. Deretter klager man offentlig på at man ikke blir behandlet helt likt som urbefolkningen. Ikke får de samme jobbene. De samme mulighetene. At urbefolkningen ser skeptisk på en. Har man virkelig rett til å klage så høyt?

Men media, akademia og politikere i Norge påpeker løgnfullt at det handler om diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge eller religion fra det norske samfunnet. Fra nordmenn.

Nei, det er ikke det. Det norske samfunnet og nordmenn har strukket seg langt enn lenger for å imøtekomme de nyankomne fra andre verdensdeler. Selv med Norges lover som middel mot såkalt rasisme og med diskrimineringsparagrafer. Urbefolkningen kan altså dømmes til bøter eller fengsel om man forskjellsbehandler folk. Innvandrere i Norge har like rettigheter som urbefolkningen. Man har tilgang til helsetjenester, utdanning og sosiale goder. Man har bevegelsesfrihet, ytringsfrihett, religionsfrihet, demonstrasjonsfrihet og menneskerettigheter. I mange tilfeller stiller man faktisk foran urbefolkningen i det offentlige og arbeidssituasjoner.

Hvis det tilpasses noe mer fra urbefolkningen nå så er det våre rettigheter som blir erodert. Det er den norske urbefolkningen som blir diskriminert og forskjellsbehandlet. På grunn av sin etniske, kulturelle og religiøse bakgrunn. Vi går ned på kne i tusentalls for oppdiktede politiske ideer og påstander, selv under dødelige pandemier. Fordi vi vil fremstå som tolerante og inkluderende. Men alt vi gjør er å gi fra oss det vi og våre forfedre så møysommelig bygde opp for oss.

Og slik avvikler et samfunn og en nasjon seg selv.

Exit mobile version