Fra NTB/Resett:
Norge har inngått avtaler om partnerskap med en rekke humanitære organisasjoner for til sammen 6,8 milliarder kroner.
– Avtalene vi nå inngår, vil gi forutsigbare og fleksible rammer for våre viktigste norske humanitære partnere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). (Sitat slutt)
Les også: Norge kan få coronasmittede asylsøkere
Millionlønninger, dyre adresser, lange og miljøforurensende flyreiser, dyre hoteller, middager på restauranter, konferanser på flotte lokaler, dype lommer, Jesus-kompleks – det er norske bistandsorganisasjoner i et nøtteskall.
Milliardene renner inn fra norske myndigheter, medlemsskap, donasjoner og pengetigging. Mange av organisasjonene som opererer på verdensbasis sitter med milliarder av kroner på bok. De har enorme lagre med utstyr og varer. Disse holdes med vilje igjen, mens man tigger etter mer penger og mer utstyr.
Les også: Egelands egoisme – mangemillionær redd for å miste sparegrisen sin
Men krisene fortsetter å komme år etter år. Nye sultkatastrofer, etniske og religiøse konflikter og diktaturer kommer like sikkert som sola står opp i øst. Og der står Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Caritas og de dusinvis av organisasjonene klare til å hjelpe. Eller «hjelpe». Man kan strekke det så langt som å kalle det rasisme. For gjennom sine handlinger viser bistandsorganisasjonene og vestlige myndigheter at den tredje verden er et barn eller er så maktesløs at den ikke kan ta vare på seg selv.
Å hjelpe for dem betyr å sørge for at ingenting noensinne blir bedre. For da ville de jo vært arbeidsledige ganske fort. Det er i deres egen interesse av at disse krisene og u-hjelpen kan være «forutsigbar», slik at de kan ha «fleksible rammer» i mange, mange år fremover. Som betyr at det hvert år er litt verre og litt mer nødvendig med bistand og støtte til dem. Man kan med rette tro at u-hjelpen undertrykker nasjonene og folkene den egentlig skulle hjelpe.
Fra NTB/Resett:
Dette vil gi bedre resultater, slår generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna fast. Hun mener Norge er et foregangsland på dette området.
Norges Røde Kors mener at avtalen gir forutsigbarhet.
– Vi setter pris på anerkjennelsen denne avtalen gir til den innsatsen frivillige gjør i sine lokalsamfunn verden over, sier generalsekretær Bernt G. Apeland. (Sitat slutt)
Les også: Vil fylle opp hoteller i Norge med ulovlige migranter – midt under Coronakrisen!
Det hele er er et enormt pyramidespill av global dimensjon som bare øker og øker for hvert år. Budsjettene øker. Bistanden øker. De som trenger hjelp øker. Og man kan jo spørre seg, hva er forskjellen på de 10-20 ulike bistandsorganisasjonene i Norge alene? Hvorfor må det være så mange av dem, hvis de alle jobber mot de samme målene?
Og hvordan har det seg at det blir stadig flere konflikter og mennesker i nød? Disse bistandsorganisasjonen og norske myndigheter har sendt over tusenvis av milliarder av kroner siden u-hjelpen startet for alvor på 1970-80-tallet. Flere har uttalt at pengene skader mer enn de hjelper. Det er tydelig at forretningsmodellen ikke fungerer – bortsett fra at det er et umettelig pengesluk.
Så hva er ikke da mer naturlig å pøse på ytterligere nye milliarder fra norske myndigheter! Eller norske skattebetalere. Betal din skatt med glede, bare ikke forvent å se for mye resultater av den. Bortsett fra mer sult og flere kriser. For det koster nemlig ganske mye å fly jorda rundt på første klasse med pengesekken til norske skattebetalere.
Les også: Flyktning-propaganda og demonstrasjon – 7499 par sko på strand i Oslo
