Tirsdag 5. juni rundt lunsjtid begynner det å tikke inn meldinger på mobilen min: “Lars Akerhaug har kalt deg høyreekstrem på P2”. Litt forfjamset sjekket jeg nrk.no for høre om det var en misforståelse. Men nei, det var ingen misforståelse. Under sendingen av Sommer og Vinter på P2 utbroderer Akerhaug om sine politiske valg fra barndommen og frem til han tiltrådte som redaksjonssjef i Resett i 2019, og den lite ærerike avskjeden, som ble offentlig kjent i desember i fjor.
Det siste halvåret har Akerhaug gått botsgang og beklaget sin rolle i nettavisen Resett i en hel rekke av forskjellige aviser. Det er på en måte forstålig, om han skal ha noen som helst sjanse til å gjøre videre karriere innen den etablerte pressen må han kaste alle sine gamle kolleger under bussen, og ta avstand fra alt som minner om dissidens til multikulturalisme og Pride-ideologien.
Dette er konteksten hvor Akerhaug beklager at jeg i det hele tatt fikk komme på trykk med leserinnlegg i Resett, fordi jeg er ifølge han “en høyreekstremlederskikkelse, i Generasjon Identitet”. Det er altså ikke noe jeg har fått på trykk i Resett mens Akerhaug var redaksjonssjef han kritisere meg for, men for noe diffust, misvisende og injurerende.
Les også: Hva er Generasjon Identitet?
I sin monolog forteller Akerhaug at han som ungdom meldte seg inn i Rød Ungdom og sammen med en rekke andre voldskommunister var med på minst et politisk attentat hvor de feigt angrep en enslig person som de mistenkte var nynazist. De slo og sparket han i hodet til han ble bevisstløs.
I akademia, og i god presseskikk, så skiller man mellom det som defineres som “ekstremisme” og “radikalisme”. “Ekstremister” er etter definisjonen de som oppfordrer til, og bruker, vold mot sine politiske meningsmotstandere. De som defineres som “radikale” derimot måles etter hvor radikalt forskjellige deres meninger er fra det etablerte konsensus i et samfunn, men som følger loven og de etablerte demokratiske spillereglene. Jeg vanskelig å tro at Akerhaug ikke forstår forskjellen mellom ekstremisme og radikalisme, når han selv både har vært skjelt ut som redaktør i Resett og har bakgrunn som en tidligere venstreekstremist. Det er derfor all grunn til å tro at Akerhaug bruker mitt navn til å posisjonere seg selv overfor fremtidige arbeidsgivere.
Akerhaug vet at jeg, og Generasjon Identitet, tar avstand fra vold som politisk virkemiddel. Han vet også at jeg ikke lenger er engasjert i den organisasjonen. Det er tross alt en ungdomsorganisasjon. Resett publiserte en rekke redaksjonelt positive nyhetsartikler om den patriotiske ikke-voldelige organisasjonen når han var redaksjonssjef. Mitt eget første møte med Resett var når daværende Resett-journalist Maria Zähler intervjuet meg om hvor absurd det var at jeg hadde blitt nektet innreise til Storbritannia i 2018 over mitt engasjement i organisasjonen.
Les også: Identitet, historie og kunnskap – Intervju med Tore Rasmussen
Om Akerhaug forventer å bli trodd i sin vedvarende offentlig selvransakelse om moralske feiltrinn kunne han ha startet med å opplyse om koblingen mellom Rød Ungdom, partiet Rødt og deres voldelige fløy som han var en del av, heller enn å komme med falske anklager.
En forkortet versjon av dette leserinnlegget er publisert på NRK Ytring.