Da jeg var barn, står det i bibelen, da talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Partileder for Unge Sentrum, Simen Bondevik, er nok i myndighetsalder, har lov til å kjøpe øl i butikken og sprit på polet. Tørr bak øra vil noen si. Men i sitt innlegg i Utrop resonnerer han som et barn.
Fra Utrop:
Flere samfunnsdebattanter, redaktører, politikere og andre har tatt til orde for at disse motreaksjonene viser hvor truet ytringsfriheten er. Men etter min mening er ikke brenning av koranen innenfor ytringsfriheten sine rammer. Det er derimot ren sjikane.
Jeg mener Paludan burde latt være å dra rundt på en koranbrenningsturne. Disse turneene har kun en hensikt: provosere frem en sterk motreaksjon for oppmerksomhet og dermed oppnå politisk vinning.
Gjennom reaksjonene Paludan nå skaper får han både en oppmerksomhet og støtte han ikke har vært i nærheten av tidligere. Vold er aldri måten å besvare en ytring på. Det ideelle ville vært om Paludan fikk null oppmerksomhet og ikke møtte denne type fysiske motreaksjoner. Men han kan likevel ikke fraskrives alt ansvaret for det kaoset og polariseringen han nå skaper.
Er Rasmus Paludan virkelig det store problemet her?
Bondevik mener at Rasmus Paludan burde latt være å dra rundt på koranbrenningsturné og jeg kan være enig med ham i det. Det burde holde å argumentere for en politikk som sterkt begrenser innvandringen og som også får kontroll på islam som ideologi, og en spesifikt voksende demografi som sørger for at islam tar en stadig større plass i vårt samfunn. Jeg tror ikke at et forbud mot islam vil fungere da vi ikke kan gå inn i hodene på folk, men det er fortsatt tid til å kunne gjøre mye for å fjerne politisk islam som maktfaktor. Om man er villig til å gi slipp på berøringsangsten.
Man må allikevel spørre seg om hvorfor Paludan gjør som han gjør. Kan det være for å tvinge frem et offentlig fokus og en ærlig debatt om masseinnvandringens skadevirkninger og ikke minst voldspotensialet i islam? Noe media og myndighetspersoner i stor grad nekter å forholde seg til.
Paludan kan ikke holdes ansvarlig for en balkanisering som allerede er der. – Anders Tronstad
Her i Norge har vi Lars Thorsen som gjør det samme. Hans beveggrunner er noe annerledes. Han har ikke noe spesielt behov for å brenne koranen bare for å provosere, men gjør det fordi han mener politiet bryter loven, ofte i forbindelse med at SIAN holder offentlige appeller.
Bondevik mener at Paludan er delansvarlig for den volden og polariseringen som skjer. Nei, volden er ene og alene noe de «nysvenske» vandalene må svare for. Paludan kan ikke holdes ansvarlig for en balkanisering som allerede er der. Multikulturalismen er ingen idyll, men vil – slik jeg ser det – uvegerlig føre til et splittet og polarisert samfunn. Fordi myndigheter og media i stor grad ikke vil vedkjenne seg multikulturalismens problemer, men heller skjønnmale situasjonen så kan Bondevik og hans like lulle seg inn i en falsk idyll og ignorere den verkebyllen som alle realitetsorienterte mennesker vet er der. Folk som Bondevik vil ha seg frabedt at noen pirker borti den verkebyllen for da blir det så vanskelig å ignorere den. De vil straffeforfølge de som pirker borti verkebyllen og hvem vet, kanskje de også etter hvert vil straffeforfølge folk som snakker om verkebyllen. Det kan være en lett sak, bare definer det som «hatefull ytring», så tar straffelovens paragraf 185 seg av resten.
Religionsfrihet til enhver pris?
Religionsfrihet er en hellig ku i Bondeviks verden. En viss grad av religionsfrihet er flott det, men hva ville han mene om en revitalisering av de gamle aztekernes menneskeofringskult eller Midtøstens gamle Moloktilbedning fra antikkens tid? I religionsfrihetens navn selvfølgelig.
Nå setter jeg ting på spissen, men det er en grunn til at svensk grunnlov har spesifisert en begrensning for religionsfriheten: «Envar äger rätt att fritt utöva sin religion, såvitt han icke därigenom stör samhällets lugn eller åstadkommer allmän förargelse». Vi har sluppet inn mennesker som ikke bare faster eller feirer Id og andre forholdsvis uskyldige ting. Noen gir åpent uttrykk for verdier Bondevik i alle andre sammenhenger ville fordømt. Noen har til og med ambisjoner om politisk overtakelse av vestlige land. Selv om man skulle mene at de aldri vil lykkes, så kan vi ikke tillate dette og vi må gjøre hva vi kan for å forhindre det.
Bondevik er som et barn som bare ser godhet og snillhet i alle og som selv bare vil være god og snill. Det er noe uskyldsrent og søtt over det, ubegrenset iskrem og brus til alle selv om tennene råtner bort. Virkelighetens verden er dog fjernt fra Kardemomme by.
Ja, jeg liker også frihet. Men voksne mennesker forstår at friheten må ha noen grenser.
Innlegget ble først sendt inn til nettavisen Utrop, men refusert.