Mange analytikere har med økende troverdighet hevdet at skillet i amerikansk og vestlig politikk ikke lenger går mellom den klassiske høyre-venstre aksen, men mellom globalister og multikulturalister på den ene siden og “populister” eller patrioter på den andre siden.
Under valgkampen i USA i 2016 så man for første gang sterke indikatorer på dette. På republikansk side sto Donald Trump alene mot globalistene i sitt eget parti under nominasjonsprosessen, om man ser bort fra at Chris Christie, som trakk seg tidlig og støttet Trump.
Selv etter at han var valgt til partiets kandidat var det flere profilerte republikanere som holdt igjen sin støtte, slik som tidligere presidentkandidat og senator John McCain. Andre kom sent med svake støtteerklæringer, som republikanernes øverste leder i kongressen Paul Ryan.
Det er også flere som spekulere at det var Bush-familien som stod bak den den famøse “grab them by the p***y” lekkasjen som nesten kostet Trump valget. I ettertid har konservative som ikke støttet Trump blitt definert som RINO (Republican In Name Only) “cuckservative”, og da spesielt Jeb Bush. Cuckservative spiller på ordene “cuckold” and “conservative,” hvor cuckold betyr en mann som har en utro kone. (Ordet stammer fra cuckoo-fuglen, som legger eggene sine i andre fuglers reir).
Massemedia var spesielt fiendtlig innstilt til Trump, og bare én av 100 aviser støttet ham. Aldri før har en presidentkandidat hatt mindre støtte fra avisene enn Donald Trump, ifølge Dagbladet.
På demokratisk side var var maktkampen om mulig enda styggere. Kun én avis støttet Bernie Sanders. Clinton-leiren og CNN rigget debatten mellom Sanders og Clinton ved å sørge for at Clinton fikk spørsmålene på forhånd. Det Demokratiske partiets nominasjonskomité konspirerte med Clinton-leiren mot Sanders og jobbet aktivt mot han under demokratenes nominasjonsprosess.
Når Trump vant var media i sjokk. Fra å tidligere kunne legge tungen på vektskålen og manipulere valgresultater hadde de nå lidd et ydmykende nederlag. Massemedia og den globalistiske eliten hadde effektivt blitt kvitt Sanders, og ved en kombinasjon av partiske og dårlig gjennomførte spørreundersøkelser så det ut som om Clinton ledet så mye i dagene før valget at selv Trump-leiren ble overrasket da han vant.
Trump opplevd ifølge Rasmussen Reports at hele 57% støttet hans innreiseforbud fra enkelte land med muslimsk majoritet, som media feilaktig definerte som “muslim ban”. Kun 33% var mot. Men med juridisk aktivisme klarte Trumps motstandere å få innreiseforbudet utsatt.
Dessverre kjempet ikke president Trump bare mot globalistenes “deep state”-struktur, men også mot hva som ble oppfattet som den rådende ideologien. Uansett om det har vært en republikaner eller en demokrat i Det hvite hus har samfunnet gått i multikulturalistisk og globalistisk retning siden 68-revolusjonen. Republikanerne har ikke vært i stand til å stå i mot svekkelsen av kjernefamilien og elitens push mot multikulturalisme.
Når Trumps rådgiver Steve Bannon innledet disse kampene var det ikke nok å ha et republikansk flertall i Høyesterett, Representantenes hus og Kongressen, de trengte aktivisme og gateengasjemnet fra den nye høyresiden for å vinne kulturkrigen.
Lederen av Identitærbevegelsen i Østerrike, Martin Sellner, forklarer dette i en Youtube serie som ble slettet, og gjennopplastet på Odysee: “Uncuck the USA – Advices for Activists”
Metapolitikk – maktens triangel
Sellner argumenterer for at metapolitikk styrer samfunnet og former folkeopinionen, og at det er kun gjennom kulturkrig den nye høyresiden som Trump er en del av kan få gjennomslag for sine ideer.
Metapolitikk er den rådende ideologien,og består av en rekke komponenter som massemedia, kunst, religion, film, musikk, forfattere, filosofi og setter tonen for samfunnets moral og verdisystem. “Slik gjør vi / slik gjør vi ikke.”
Samfunnets rådende ideologi gir staten legitimitet. Vi skiller mellom formell og uformell legitimitet. At Trump vant valget er en formell legitimitet, men uformelt anerkjente ikke globalistene Trump’s moralske legitimitet til å være president. Han er ikke “deres” president.
For å få gjennomslag for sine ideer må derfor amerikanske patrioter endre metapolitikken i USA. Sellner argumenterer for at man gjør det må man gå med klokken og følge denne syklusen.
Å gå mot-syklus vil ikke virke, et folkelig opprør, borgerkrig mot staten uten legitimitet er hverken ønskelig eller formålstjenlig og vil ikke lykkes. Patrioter befinner seg derimot i det Alex Jones kaller for “Infowar”, en informasjonskrig.
Ved sin aksept av den rådende ideologien gir befolkningen staten legitimitet og folkets eventuelle lydighet forsterker det rådgivende ideologiske hegemoniet. Men på samme måte som man temmer en elefant er legitimiteten eventuell lydighet kun et resultat av folkets tanker og vilje til å underkaste seg det rådende paradigme.
Når man trener en sirkuselefant brukes det en elektrisk stav til å kue det majestetiske dyret. Dette kan sammenlignes med ulike sanksjoner mot de som tør å utfordre multikulturalismen. Den elektriske staven kan være voldelige reaksjoner fra grupper som Antifa, oppsigelse på jobb eller uthengning i pressen.
Når man har statuert nok eksempel, eller påført elefanten nok smerte, vil bare synet av et lite barn med en stav selv uten elektrisitet være nok til å skremme det stakkars dyret til lydighet. På samme måte hadde det amerikanske folk hadde aldri funnet seg i multikulturalismens galskap om de ikke var redde for å bli kalt rasist om de gjorde motstand mot galskapen.
Patrioter må gi folket mulighet til å utøve moralsk sivil ulydighet for å skape en motkultur og avvise elitens ideologi. Patrioter i USA bør således legge fra seg sin trang til å fremstå som en milits og heller benytte latter som aksjonsform. Latter-aksjonisme (laughter activism) en en sofistikert måte å nå ut til folket på og dem gi dem en mulighet til å si nei til multikulturalismen.
Frosken Pepe og ideen om at det å la seg avbilde med med melk er et uttrykk for “hvit stolthet” er gode eksempler på hvor hvordan patrioter i USA har brukt humor til å fremprovosere hysteriske overreaksjoner fra globalist-eliten.
I Danmark har også de Identitære tatt det lengre og flyttet latter-aksjonismen fra Twitter og gjennomført en rekke spektakulære stunt og aksjoner.
Metapolitikk og det politiske landskapet
Sellner gir i videoen en forenklet illustrasjon over det politiske landskapet i USA, hvor det republikanske partiet er markert med rødt og demokratene med blått (merk at i Europa blir disse fargene bruk motsatt, venstresiden bruker fargen rød og de borgerlige/konservative fargen blå)
Midten av illustrasjon representere maktens sentrum, hvor den første sirkelen inkluderer partisystemet, dommere, militæret etc, mens den innerste sirkelen representere den rådende ideologien, metapolitikken. Siden 68-revolusjonen har venstresiden og globalistene kontrollert den innerste sirkelen og har effektivt bygget opp en mur av politisk korrekthet rundt maktens reelle kjerne. Ved å besitte maktens sentrum kan de også definere hva som er venstre- og høyresiden.
For høyresiden og patrioter fremstår derfor det politiske landskapet som å være på en fremmed planet med en giftig (politisk korrekt atmosfære), og alle politiske stridstemaer blir utkjempet i motbakke fordi venstresiden kontrollere det politiske hegemoniet. Mange konspirasjonsteorier på høyresiden kan ledes tilbake til dette. Folk har en sunn skepsis og stiller seg undrende hvorfor vår kultur stadig beveger seg mot mer multikulturalisme og globalisme uavhengig av hvem som sitter i regjeringen.
Dr. Strange was cut from 'WandaVision' for being a 'white guy' https://t.co/KuP2b6uwud pic.twitter.com/d33Y8n8Kha
— New York Post (@nypost) May 5, 2021
Om man ser nærmere på det politiske landskapet kan man litt forenklet si at man på republikansk side i USA har de kristenkonservative, libertarianere og paleokonservative (de Identitære, mennesker som er bekymret for sin etnokulturelle identitet).
Sellner mener denne kjerneideen om å ta vare på sin etnokulturelle identitet, avvise multikulturalisme, globalisme og islamisering, og jobbe for remigrasjon av islamister er eller burde være i sentrum av politikken. Han argumenterer for at dette synet må ha vært i sentrum av det politiske systemet i flere tusen tiår, og at europeere og europeiske innvandrere til USA eksisterer som folk med kulturell egenart bare på grunn av at våre forfedre tok varer på sin etnokulturelle arv gjennom tidene.
“Nazi-fengselet” og den patriotiske frontlinjen
En stor utfordring for patrioter i USA og Vest-Europa i dag er at ideen om identitet basert på – etnisitet, tradisjon og kultur – er stemplet som nazistisk og rasistisk av den multikulturelle eliten.
I flere artikler og videoer påpeker Sellner at han og Identitærbevegelsen ikke anser seg selv som rasistisk eller nasjonalsosialistisk og mener disse merkelappene anvendes som falske anklager mot fenomenet etnokulturell identitet for å demonisere amerikanere og europeere som er bekymret for sitt lands etnokulturelle kontinuitet.
Multikulturalistene er således avhengig av nynazister som en falsk opposisjon til deres ideologi, slik at de kan hevde at valget står mellom dem og rabiate nynazister som drømmer om rasekrig og hyller Hitler. Det eksisterer mennesker som åpenbart identifisere seg som nasjonalsosialister og som fremmer antisemittisme, rasisme og konspirasjonsteorier. Ved å gjøre dette plasserer disse nyttige idiotene seg selv som en kulturell og sosial pariakaste i samfunnet og spiller rollen som “the bad guy”. De setter seg seg i et “nazi-fengsel” uten evne til reell innflytelse.
Det ironiske er nettopp at disse subkultur-gruppene er enig med multikulturalistene i at om du stemte på Trump eller for Brexit er det egentlig en støtte til dem, selv om det selvfølgelig ikke er tilfelle.
Å ville stoppe og reversere Den store befolkningsutskiftningen (The Great Replacement), begrense masseinnvandringen og ha et ønske om å være i flertall i sitt eget land innebærer ikke at man er nazist, selv om både nynazistene og multikulturalistene hevder dette. Et problem er at når media definere all motstand mot multikulturalisme som nazisme, drives de unge mennesker som leter etter en reell opposisjon til nazistene.
Les også: Nei, Den store befolkningsutskiftningen er ingen konspirasjonsteori
Identitærbevegelsen mener derfor det er viktig å skape et tredje alternative som fokusere den lange tradisjonen som har vært gjeldende i tusenvis av år: Man vil opprettholde en etnokulturell tradisjon uten å la seg bli plassert i “nazi-fengselet”. Identitærbevegelsen søker derfor å etablere en “patriotisk frontlinje” mot nazistene, og posisjonere seg slik at de også kan inkludere sosialt liberale og sosialt konservative.
Hvordan innta maktens sentrum?
Hvordan kan Trump og Vest-Europeiske politikere oppnå samme legitimitet i sine respektive land som Viktor Orban nyter i Ungarn? Etter at Orban vant valget befester han nå sin posisjon ved å ta grep for å endre metapolitiske maktposisjoner. Operahuset i Budapest ledes nå av av en konservativ og staten gir økonomisk støtte til patriotiske kulturelle foreninger samtidig som han trekker pengestøtten tilbake fra antivestlige foreninger.
I Sellners video viser han en illustrasjon, vi er i øverste venstre hjørne. Man angriper ikke fienden direkte, men går mot flankene. Angående de som er nøytrale så ønsker man ikke å skremme dem bort. Når Martin Luther gjennomførte sin reformasjon aksepterte han ikke at katolikken kalte han en kjetter, men snudde det på hodet og erklærte at det var de som var hyklere.
På samme måte erkjenner ikke de identitære at de er rasister, men snur anklagene tilbake mot multikulturalistene og påpeker at deres etnomasochisme er rasisme mot hvite. På denne måten søker de å overtale de nøytrale ved å få deres aksept, og etterhvert deres støtte.
Les også: Tucker Carlson tør der andre tier
Dette gjøres kanskje mest elegant ved humor. Identitærbevegelsen vil vinne “hearts and minds” ved bruke en tydelig retorikk og bilder som nøytrale og sympatisører forstår, samtidig som de tar klar avstand fra faktiske nazister og nekter å bli satt i “nazi-fengselet” av media og den rådende multikulturalistiske eliten.
Tiden vil vise om vi vinner, men per i dag fremstår gjennomtenkt gateaktivisme som den beste måten å tvinge frem en debatt om tema som gammelmedia ikke ønsker fokus på.
At Generasjon Identitet er blitt forbudt i Frankrike, organisasjonens logo er blitt forbudt i Østerrike og at flere med meg som var tilknyttet organisasjonen ble nektet innreise til Storbritannia, sier noe om hvor mye myndighetene frykter ikke-voldelig aktivisme.
En eldre versjon av dette innlegget ble publisert på Ekte Nyheter i 2017.