Hva tenker DU når nyhetene daglig serverer deg fremmedartede nyheter om:
– Kjønnslemlestelser
– Æresdrap
– Hånds- og fingeravhugging
– Pisking
– Steining
– Kasting av folk fra hustak
– Offentlig henging i heisekraner
– Brenning av levende mennesker i jernbur
– Selvmordsbombing
– Barneekteskap
– Tvangsekteskap
– Gjengvoldtekter
– Terror..?
Almennmenneskelig psykologi
Det er almennmenneskelig psykologi at våre sinn trives best med det vi gjenkjenner, er trygge på og føler solidaritet med. Da senker vi skuldrene og hengir oss til gjensidig oppmuntring og glede. Det motsatte inntreffer når vi tvinges til å konfronteres med personer og kulturuttrykk vi instinktivt oppfatter som antagonister til vår egen grunnleggende forståelse av rett og galt. Da trekker vi oss skyndsomt tilbake til vårt gode, gamle, trygge ståsted. I vår del av verden er nemlig befolkningen både fysisk og mentalt avvæpnet og tyr ytterst sjelden til voldelige motangrep. Slike usiviliserte eksesser er overlatt ordensmaktens voldsmonopol.
Men foreløpig får befolkningen ustraffet lov til å følge sine avvergeinstinkter og trekke seg vekk fra konfronterende ikke-kompatible inntrykk. Man opplever noen skjellsord eller to slengt etter seg. Men neste gang folk flest skuer liknende entiteter i horisonten forter man seg å krysse gaten eller snur og går en annen vei.
Akselererende antagonisme
Dreier det seg om en gruppe for oss lett identifiserbare fremmedartede mennesker ender dette selvsagt med at de og vi retirerer til våre egne gjenkjennbare domener. Og vipps har vi skapt segregering med påfølgende, akselererende antagonisme, fiendebilder og strid. Det hjelper ikke at de som styrer samfunnet sterkt ser for seg å servere oss fisk og kjøtt i samme gryteretten. Dypt nede i nervesystemet finnes nemlig naturens egen kodeks som stritter i mot alt som oppleves som unaturlig og som straks gir oss konklusjonene på hva som kan gå bra og hva som rett og slett er umulig.
Og selvsagt inntreffer samme opplevelse hos motparten. Blir han kontinuerlig stille og nesten umerkelig avvist er det kjapt slutt for alle fremtidige forsøk på forsoning og utstrakte hender over motsetningene. Resultatet er at han stritter i mot å være taper og isolerer seg og sin verden der han graver seg dypt ned i sin egen bakgrunn og fjerner seg raskt fra ethvert forsøk på å forene seg med ”fienden”. Ghettoen er et faktum og grenseområdene forsvares med alle midler. Det er blitt ”dem og oss”. (Jugoslavia anyone..?)
Som spillegale
Selv barn forstår dette fra første skoledag og søker sine venner blant likesinnede. Men ikke de som har satt i gang denne krigen mot naturens lovmessigheter. Som spillegale ofrer de bare enda større innsats og håper at denne gangen vinner de. Men like umulig som det er å utfordre de store talls lov uten å ende som garantert taper, er det å utfordre sinnets predestinerte forutsetninger.
Gjøkeredet
Utopier og andre bevissthetsforstyrrelser preger det politiske landskap i et akselererende tempo. Utspillene fra eksempelvis ”byrådet” i Oslo gjør at man føler seg hensatt til filmlegenden «One Flew Over the Cuckoo’s nest» (”Gjøkeredet”) med Jack Nicholson som hovedperson i galehuset sammen med ekte psykiatriske statister. Man må faktisk klype seg i fingeren over at det er mulig for et helt folk av presumptivt oppegående mennesker virkelig å godta det som nå serveres fra de folkevalgte. Eller er vi konvertert til de virkelige statistene? For her har jo de virkelige politiske gjøkene inntatt redet.
Når er begeret fullt?
Det er imidlertid også slik at om du fortsetter å fylle en bøtte med vann, vil den på et gitt tidspunkt renne over. Og det skal ikke mer til enn en siste dråpe før begeret er fullt. Det har vi sett også i verdenshistoriske sammenhenger. Slike skismaer inntreffer plutselig. Ingen flomsikring stanser hundreårsbølgen. Ingenting har hittil vart evig.
Har globalarkitektene tatt høyde for det?