– Eiendomsskatten er viktig for kommunen. Det sikrer et forsvarlig velferdstilbud. Etter hva rådmannen sier, er det dessverre veldig lite vi politikere kan gjøre med disse faktorene i eiendomsskatten.
Ordene kommer fra varaordfører i Bodø kommune, Synne Bjørbæk (Partiet Rødt).
Men det er liten trøst for familien Ilstad i Bodø som har investert alt de eier og har i en bolig for familien på fire.
Fra NRK Nordland:
Småbarnsmor Marianne Ilstad er oppgitt. Familien på fire bygde selv huset sitt i landlige omgivelser på Mjelle, omtrent 2,5 mil utenfor Bodø sentrum.
Betydelig innsats gjorde at prislappen var til å leve med. Totalt bygde de for to millioner. Kommunen mener den er verdt 4,5 og øker eiendomsskatten deres fra null til 21.000 kroner.
– Mannen min og svigerfaren min har brukt så å si all sin fritid i halvannet år for å få bygd dette huset. Nå blir det til at vi så vidt får det til å gå rundt. Økes eiendomsskatten ytterligere, som det er snakk om at den vil gjøre fra 2020, må vi flytte. (Sitat slutt).
Les mer: Fem prosent av innbyggerne er flyktninger – nå vil Hamarøy ta imot flere
Varaordfører og Rødt-politiker Synne Bjørbæk har imidlertid vist hvem hun kjemper for i Bodø. Innvandrerne.
I januar 2016 var hun med å arrangere demonstrasjonen «Stopp deporteringen av flyktninger til Russland«, sammen med AUF, SV, Sosialistisk ungdom, Miljøpartiet de grønne, Grønn ungdom, Norsk Folkehjelp, Humanetisk Forbund, Krisesenteret og Rødt.
Det var da snakk om å «ta ansvar» for mennesker og se på menneskene som en ressurs.
– Det er rikelig med plass i Bodø, uttalte Bjørbæk da.
Om Bjørbæk vil arrangere en demonstrasjon for de norske familiene som nå kan miste både barnehageplasser og i verste fall hus – og kanskje må flytte til en annen landsdel – gjenstår å se.
Les også: Norge bruker milliarder på velferdsmigranter – eldre og syke sulter ihjel på norske sykehus
Nordland har 25.000 innvandrere
Innvandring er naturlig og en viktig del av ethvert lands kontakt med omverdenen. Det finnes imidlertid en forskjell på naturlig og bærekraftig innvandring som kommer som følge av etterspørsel etter arbeidskraft og det å ha en unaturlig og økonomisk destruktiv masseinnvandring basert på politisk ideologi.
Nordland fylke har på under 30 år gått fra å ha 1-2 prosent av befolkningen med bakgrunn fra andre land enn Norge til 10 prosent. Det dreier seg offisielt om rundt 25.000 av de 250.000 som bor i fylket.
Ifølge rapporter og undersøkelser gjort (Brochmann-rapporten, Finansavisen og SSB), så koster hver ikke-vestlige innvandrer som bosetter seg i Norge mellom 4.1 – 4.3 millioner kroner i rene utgifter i løpet av sin tid i Norge.
Les også: Alenemor i Finnmark kastet ut av kommunen – skal erstattes av flyktninger
Om det anses at halvparten av innvandrerne i Nordland har ikke-vestlig bakgrunn så vil det si at fylket har en livstidsutgift på de nyinnflyttede på rundt 50 milliarder norske kroner per dags dato. Denne summen øker naturligvis ettersom kommunen tar imot nye innvandrere hvert år.
Fra NRK Nordland:
Rådmannen i Bodø har budsjettert med 80 millioner kroner i økte inntekter som følge av eiendomsskatten. Men mange mener skatten slår uheldig ut. Så langt har det kommet 500 klager, og det er enda mange uker igjen av klagefristen.
For familien på Mjelle innebærer de økte utgiftene at de må snu på hver krone. Blant annet må de redusere på barnehageplassen for dattera på fem.
– Vi har et annet barn som skal begynne i barnehage etter hvert, men så lenge eiendomsskatten er så høy går det ikke. Vi bor et stykke utenfor byen, og har allerede 1500 – 2000 i utgifter i bompenger i måneden. (Sitat slutt).
Hva er viktigst – innbyggerne eller innvandringen?
Bodø kommune henter inn 140 flyktninger i året, pluss de som kommer på familiegjenforening.
Det gir en livstidsutgift på mellom 600 millioner og 1.3 milliard kroner, bare for de som kommer på et gitt år, avhengig av familiegjenforening. Den norske staten betaler i utgangspunktet alle utgifter for disse (gjennom andre skatter betalt av den norske arbeideren), men disse kostnadene blir etterhvert faset over til kommunene etter noen år. Og da starter som regel både budsjettkutt og «effektivisering», som man gjerne kaller det.
Les også: Ureturnerbar afrikansk asylsøker siktet for nytt voldtektsforsøk i Bodø
Disse tallene betyr at hvis Bodø kommune reduserer antall innvandrere og asylsøkere som bosettes i kommunen de neste årene tilsvarende utgiftene for bosettingen, så vil man kunne avvikle eiendomsskatten og dermed la familien Ilstad bli boende og sende sine barn i barnehagen.
Alternativet er at Bodø kommune mister nok en familie som blir tvunget til å selge huset og finne en kommune med lavere eller ingen eiendomsskatt. Dette kan vel knapt kalles distriktsvennlig bosettingspolitikk.
Avgifter opp og i mente
Men nå har man altså funnet ut at man kan innføre en ny skatt på det viktigste og mest nødvendige et menneske og en familie har. I tillegg til vanlig inntektsskatt, moms på mat, arveavgift, veiavgift, bompenger, TV-lisens og enorme avgifter på bil som halvparten av Norges befolkning er helt avhengige av på grunn av vår geografi.
Da hjelper det lite at partier som SV med politikeren Marius Meisfjord Jøsevold i 2015 gikk ut og ønsket 10.000 flyktninger inn til fylket.
Les også: 10 prosent av innbyggerne i Kyrksæterøra er asylsøkere
Les også: NARVIK: 85-åring døde etter å ha blitt slått ned på gaten av en afrikaner
Fra Avisa Nordland:
SV mener de store byene, som Bodø, Mo og Narvik, må gå i front i aksjonen.
– Det er åpenbart at det er de største byene i fylket som må ta hoveddelen av den asyltilstrømmingen som kommer til Nordland i tiden framover, sier Marius Meisfjord Jøsevold, leder av Nordland SV.
– Nordland SV er klar på at vi må ta vår del av ansvaret i fylket vårt, når vi nå har en ekstrem situasjon, fortsetter Jøsevold i ei pressemelding.
Les også: Kvinne forfulgt og jaget av mørkhudet mann i Bodø-marka
Jøsevold mener at hvis det kommer 100.000 flyktninger til Norge det neste året så er det naturlig at Nordland i hvert fall tar imot 10.000 av disse i samme periode.
– Skal vi sikre at de menneskene vi tar imot skal få et forsvarlig tilbud, så er det de store byene som har et velferdsapparat som kan betjene denne tilstrømmingen.
– Jeg vil utfordre Bodø til å ta imot 5.000, og Rana og Narvik til å ta imot 2.000 hver, og å umiddelbart å sette i gang kartlegging av hvilke muligheter som finnes her for å skaffe folk i en fortvilt situasjon tak over hodet, sier Jøsevold. (Sitat slutt).
Skal Jøsevold ta en telefon til familien Ilstad og fortelle hvorfor de ikke har råd til å sette barna i barnehagen, eller hvorfor de kan bli tvunget til å selge hjemmet sitt?
Hva er viktigst for politikerne i Nordland, flyktningene eller innbyggerne?
Les om hvordan helse-Norge og myndighetene behandler syke og eldre:
- 90-åring nektes sykehjemsplass – kommunen ønsker asylmottak
- AP-ordfører i Nordland: Sender hjem syk 92-åring fra sykehjem – ønsker 50 flyktninger til kommunen
- Oslo kommune tok fra funksjonshemmede boliger – ga dem til flyktninger
- Aktivitetstilbud for funksjonshemmede legges ned – skal bli asylmottak
- Bærum kommune vil kaste ut beboere i kommunale leiligheter for å bosette flyktninger
- Haugesund: Vil putte eldre på dobbeltrom for å hente inn flere flyktninger
- Fjerner støtte til syke nordmenn – ønsker flere flyktninger og asylsøkere
- Drangedal Kommune kaster ut demente for å spare penger – flytter inn flyktninger
- Politiker i Drammen vil ofre velferden og tryggheten for å hente inn flere flyktninger
Les om kostnadene av masseinnvandringen her:
- Sjokkavsløring fra Finansavisen: Asylsøkerne i 2015 vil koste 300 milliarder kroner
- Syria-flyktningene kan koste nærmere 1 BILLION KRONER
- Asylbarna kan koste samfunnet 27 milliarder kroner
- 300 ekstra flyktninger til Oslo i 2015 til en kostnad på 3.2 milliarder kroner
- Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge
- NAV-rapport: Masseinnvandringen skader Norge
