Noen ganger kommer aktivisten ut av skapet hos våre medier på uheldige måter. At denne artikkelen ble skrevet, kontrollert og publisert, uten at noen inne på redaksjonen i avisen hevet øyenbrynene vitner vel om en viss lathet eller politisk slagside. Undertegnede velger å tro på det siste.
Og det er kanskje noen der ute som nå har litt schadenfreude, da det ikke er et ukjent historisk faktum at Aftenposten var en nazi-vennlig avis før og under andre verdenskrig.
Fra Wikipedia:
Mellomkrigstiden og andre verdenskrig
Aftenposten, som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de fascistiske regimene i Italia, Tyskland og Spania, i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i 1933 hilste Aftenposten den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av 1930-tallet. Avisen fortsatte å komme ut under hele andre verdenskrig, mye fordi den lojalt støttet opp om Nasjonal Samlings regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser måtte stanse driften, etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling også i etterkrigstiden. I forbindelse med avisoppgjøret etter andre verdenskrig inngikk avisen et hemmelig forlik om å betale en erstatning på 100 000 for avisens rolle under okkupasjonen.[23]
7. mai 1945 trykte Aftenposten på førstesiden Knut Hamsuns nekrolog over Adolf Hitler, som hadde begått selvmord i Berlin 30. april.
Men det er en ting som lyser som en fullmåne mot leseren i det han går gjennom artiklene om ordbruken og omtalen av Israel, Palestina og antisemittisme. Ordene islam og muslimer. Det er nemlig helt «uforklarlig» hvordan antisemittismen nå øker i Vesten, spesielt i land som har en stor andel muslimer. Det snakkes om «holdninger» og «intoleranse» fra «samfunnet», men altså ikke hvem som står bak dette økende hatet og volden. Og drapene. Og det burde ergre de som hisset seg opp over ordet «Jødespørsmålet» betydelig mer. Fraværet av de faktisk årsakene i artiklene og debatten avslører nemlig mye om våre avisers ideologiske grunnmur.