Natt til søndag 6. desember brenner hotellet Lune Huler i Lindås ned. Hotellet skulle brukes som midlertidig mottak for inntil 40 mindreårige asylsøkere. Det ble raskt kjent at brannen var påsatt og det blir starten på en massiv mediekampanje. Spekulasjoner om høyreekstremisme, rasisme og polske rasist-grupper florerer i media og på venstreekstreme nettsider.
Høsten 2015: Familie trues av økonomisk undergang
Dårlige økonomiske tider i oljesektoren gjorde at mange arbeidstakere i Nordhordland denne høsten gikk en svært usikker fremtid i møte. Spesielt gjaldt dette lokale virksomheter knyttet til oljeindustrien på Mongstad. En polsk familie på Lindås var blant dem som ble rammet av dette. Utenlandske arbeidstakere med lav ansiennitet og utdannelse er ofte de første som reiser ved nedskjæringer. Den polske familien hadde tatt opp store lån og kjøpt seg et hus på Lindås til en verdi av fire millioner kroner. Et hus som ligger like i nærheten av det nedlagte Lune Huler Hotell.
Etter hvert begynner det å gå rykter om at Lune Huler skal bli asylmottak. Familien forstår at de risikerer store økonomiske tap som følge av det planlagte asylmottaket. Ikke bare risikerer familiens hovedforsørger å bli arbeidsledig og dermed ute av stand til å betale på det store huslånet. Men familien forstår at et asylmottak like i nærheten vil føre til betydelige verditap på huset. Familien frykter at de må selge huset til en verdi som ligger langt under kjøpesummen, og dermed stå igjen både uten inntekt og eiendom – og like fullt med millioner i gjeld.
Torsdag 3. desember 2015 fattes det endelige vedtaket om at Lune Huler skal bli asylmottak. Fredag 4. desember skal familiefarens bror og en venn ha kommet på besøk til familien på Lindås. Familiefaren selv oppholder seg beviselig et annet sted denne kvelden. Det konsumeres alkohol. Samme natt står det planlagte asylmottaket i brann.
Ubekreftede rykter spres i media
Når arrestasjonene kommer noen uker seinere, rykker mediene raskt ut med antydninger om at de siktede tilhører et angivelig «høyreekstremt miljø». Til tross for at ryktene ikke er bekreftet. I Bergens Tidende blir blant andre den lokale lensmannen sitert på at «de skyldige tilhører et miljø som ikke bejubler etableringen av asylmottaket i Lindås».
I den samme reportasjen blir ordføreren i Lindås kommune sitert på at hun «frykter høyreekstremt miljø» og at «det er skremmende dersom det viser seg at her er et høyreekstremt miljø med personer som er villige til å gå så langt for meningene sine». Ordføreren understreker at det er en pågående etterforskning, men sier likevel at hun vil prøve å skaffe seg mer informasjon om et eventuelt høyreekstremt miljø.
Både nordmenn og kilder i det polske miljøet i Nordhordland kan i ettertid slå fast at disse spekulasjonene om angivelige «høyreekstreme» ikke har noen rot i virkeligheten. Familien som er involvert i hendelsen kan på ingen måte knyttes til noe ekstremt miljø. Men de er i likhet med mange andre i Norge rammet av de harde økonomiske tidene. På toppen av det hele fikk de et asylmottak som nabo til et hus de nå kan bli nødt til å selge.
Media tier om de faktiske forhold
Ville spekulasjoner og konspirasjonsteorier om angivelig høyreekstreme polakker har blitt spredt kritikkløst i norske medier. Til og med ordføreren i Lindås har kastet seg på denne kampanjen. Dette har gjort livet surt for hardtarbeidende polske fremmedarbeidere i Norge og påført det polske miljøet i Nordhordland en stor og unødvendig belastning.
Da fakta derimot kommer frem, og det viser seg at det er en familietragedie som ligger bak asylbrannen, tier mediene.