Det har i mange år vært en fast tradisjon at elever og ansatte ved Salangen skole framfører sitt påskespill i ord og toner i Salangen kirke. Men fra og med i år, blir det ingen flere påskespill i kirkerommet.
Etter flere år som en fast framføring i påsketidene, blir nå påskespill i ord og toner å avsluttes. Årlig har Salangen skole med de yngste elevene og flere ansatte framført påskespillet for familie, bekjente og folk utenom. Bakgrunnen for denne endringen kan rektor ved Salangen skole, Lars-Georg Nordhus forklare. – Salangen skole er en inkluderende skole, som betyr at vi skal gjøre så godt vi kan med å unngå ekskludering av noen slag. Påskespillet er basert på kristen tro, og vi kan ikke forkynne kristen religion, eller ekskludere elever og foreldre med annen trosretning. Det grenser med hva som er lov i følge lærerplanen, informerer rektor ved Salangen skole, Lars-Georg Nordhus. (Sitat slutt).
Aftenposten skrev den 26. januar 2016 om hvordan Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune fikk Benjaminprisen for sitt flerkulturelle arbeide.
I artikkelen unnlater imidlertid direktør for Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, helt å fortelle at det er muslimer som står bak rasismen og antisemittismen i Norge og Europa i dag. Istedenfor legges skylden på hatet og rasismen i Norge i dag på «nynazister».
Samtidig har skolene i Troms og Salangen kommune fått hundrevis av nye muslimske elever de siste årene. Det er blant annet den enorme innflyttingen av disse som nå har ført til at barneskolen i kommunen nå slutter å gå i kirken og fremfører det tradisjonsrike og svært godt likte påskespillet.
Fra Aftenposten:
Mandag denne uken ble Benjaminprisen delt ut til Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune, for skolens systematiske antirasistiske arbeid for å skape et inkluderende læringsmiljø på tvers av studieretninger, nasjonaliteter og etnisk bakgrunn. Norges nordlige landsdel har lenge vært multikulturell. I Salangen har det vært samisk bosetting, finsk innvandring og de senere årene flyktninger og enslige asylsøkere – et bredt sammensatt kulturelt miljø.
Holdningen var «såre enkel». Sjøvegan skole ville at elevene og lokalsamfunnet skulle «åpne seg» for fremmede, invitere inn, vise omsorg for andre, være en sann flerkulturell skole. Sjøvegan skole har vært en forsøks— og utviklingsskole i flere tiår og har utviklet det som i dag kalles Sjøvegan-modellen, der grunntanken er at ungdom for å fremme samhold og læring skal omgås hverandre på tvers av skillelinjer, som alder, fag og annet. Sjøvegan-modellen bør bli et forbilde for andre skoler i Norge. (Sitat slutt).
Beslutningen om å ikke avholde påskespillet for og med barneskoleelevene ved Salangen skole har etterhvert skapt såpass med oppstyr at rektor ved skolen, Lars-Georg Norhus, har måttet gå ut på skolen egen nettside og forklare situasjonen.
Her er hva rektor selv skriver på skolens egen nettside:
Den siste tiden har Salangen skole fått reaksjoner på at vi ikke setter opp påskespillet i Salangen kirke.
Bakgrunnen for beslutningen er todelt. For det første sier opplæringsloven at religionsundervisningen ikke skal være forkynnende og for det andre har vi på Salangen skole definert oss til å være en inkluderende skole.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har gitt ut en veileder knyttet til skolegudstjenester og der skriver de følgende: «Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.» Videre skriver Udir i en kommentar etter at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol: «Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene.» (Se lenke nederst.)
Skolens oppfatning er at påskespillet bevegde seg mot grensen av det tillatte gjennom å flytte KRLE-undervisningen inn i kirka samt at de yngste elevene her var deltakere i religiøse aktiviteter. I tillegg opplevde vi at både elever og foresatte ble ekskludert fra undervisningen pga. påskespillets religiøse innhold og at skuespillet foregikk i kirka. I Udirs veileder er det en forutsetning at elever som ikke ønsker å delta, kan melde om fritak både fra øving, forberedelser og framføring. Dette får naturlig nok den følgen at elevene blir splittet når øving og framføring pågår. Hvor ekskluderende påskespillet var kommer tydelig fram dersom man sammenligner tilskuerne i påskespillet og tilskuerne til «Den levende skogen».
Salangen skole har definert seg gjennom fem verdier, der en av verdiene er «inkluderende». Med bakgrunn i dette verdigrunnlaget og selvfølgelig med bakgrunn i føringer fra Utdanningsdirektoratet besluttet skolen å la være å videreføre tradisjonen med påskespillet. Av reaksjonene den siste tiden ser vi at vi skulle ha informert om beslutningen mye tidligere, og dette skal vi ta lærdom av.
Skolen skal ikke slutte å drive kristendoms- og annen religionsundervisning, men vi skal selvfølgelig drive denne undervisningen etter de føringer som Utdanningsdirektoratet legger opp til. Som et ledd i KRLE-undervisningen og gjennom den generelle tradisjon- og kulturformidlinga i opplæringsloven er det naturlig at vi samarbeider med kirka. Vi har alltid hatt et godt samarbeid med Salangen kirke og det ønsker vi og er sikker på at vi vil ha i framtida også.
Lenke til Udirs kommentar om skolegudstjenester: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Gudstjenester-i-skoletiden/
Lars-Georg Nordhus
rektor ved Salangen skole, 21. mars 2018