Det har vært en tung periode for den venstreekstreme nyhetsbloggen Filter Nyheter. Ikke mindre enn to saker har ligget samtidig på pulten hos Pressens Faglige Utvalg etter anmeldelse.
En fra førsteamanuensis i psykologi ved NTNU i Trondheim, Øyvind Eikrem, og en fra redaktør Johan Slåttavik fra nettsiden Akroma.no.
Sak 1
Den første saken omtaler hvordan Filter Nyheter feilaktig hang ut den NTNU-ansatte som rasist og brukte anonyme vitner og ubekreftede kilder for sine oppslag. PFU kom frem til at redaktør Harald Klungtveit ikke hadde dokumentert anklagene mot psykolog Øyvind Eikrem og dermed brutt Vær varsom-plakatens punkt 3.2. Punktet omhandler kritisk bruk av kilder og kontroll av at opplysningene som gis er korrekte. Det er et av de absolutt tyngste punktene man kan bli felt for av PFU.
Fra Journalisten.no:
«PFU understreker at Filter Nyheters undersøkelser av hvem som skjuler seg bak den anonyme profilen er av offentlig interesse. Det dreier seg om vesentlig journalistikk.
Det utvalget imidlertid reagerer på, er at Filter Nyheter er så konstaterende. Ut ifra det som kan leses i artiklene, har ikke Filter Nyheter dokumentert at det er klager som står bak kontoen og har skrevet dette. Når klager i tillegg avviser å ha skrevet de omstridte kommentarene, er det enda større grunn til å ta nødvendige forbehold. PFU mener derfor at artiklene kommer i strid med VVP 3.2.
Filter Nyheter har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.»
Sak 2
Deretter er det redaktør Johan Slåttavik fra Akroma.no som har anmeldt Filter Nyheter for å ikke følge opp en domsavsigelse før 36 dager etter at dommen falt i retten. Dette i en sak som Filter Nyheter slo stort opp og dekket svært grundig.
Filter Nyheter ble imidlertid frikjent på anmeldelsen fra Johan Slåttavik. Det tillegges imidlertid at Filter Nyheter allikevel får både mild og sterk kritikk fra PFU i saken.
Les også: Venstreekstrem nyhetsblogg blokkerte Lykten på Twitter
Fra Journalisten.no:
Bakgrunnen for klagen er at Filter Nyheter omtalte en dom i Kristiansand tingrett, der tre menn i fjor høst ble dømt for hatefulle ytringer etter å ha hengt opp hakekorsflagg i byen.
Etter at mennene fikk dommen omgjort og ble frikjent i lagmannsretten i juni i år, gikk det kort tid før PFU mottok klage mot nettavisa for manglende omtale av frifinnelsen.
– Klagen til PFU er noe jeg tok initiativ til for å belyse forskjellsbehandling og tendensiøse holdninger hos norske medier, og dermed også PFU. Jeg regner med at Filter og redaktør Harald Klungtveit blir blankt frifunnet for et forhold som tilsvarer grunnlag for en lang rekke tidligere fellelser i PFU, har Slåttavik tidligere uttalt til Journalisten.
Saken skapte et visst hodebry for det presseetiske utvalget: Sekretariatet hadde forberedt et utkast til uttalelse med konklusjon om frikjennelse «etter samlet vurdering».
Betegnelsen kan leses som en svært mild kritikk, og at det finnes aspekter i saken som kan tale for sterkere kritikk.
I dette tilfellet konstaterer utvalget at Filter Nyheter også fulgte opp saken i mediets nettutgave, der tidligere dom var omtalt. Frifinnelsen ble omtalt i en forholdsvis bredt anlagt artikkel. Artikkelen ble imidlertid publisert drøyt én måned etter at dommen var rettskraftig, og utvalget mener mediene bør tilstrebe raskere oppfølging i denne type saker.
Les også: Filter Nyheters redaktør forsvarer film som seksualiserer 11-årige jenter
VG skal i 2009 ha blitt dømt i en lignende sak, der de brukte betydelig kortere tid på å følge opp en nyhetssak enn Filter Nyheter. PFU mener at det er «betenkelig» at det tok så lang tid å følge opp en såpass bredt dekket sak.
En periode på 36 dager ble under behandlingen plutselig til «to uker». Trolig fordi PFU opplevde dette som opportunt, i den hensikt å bagatellisere en sein omtale av rettskraftig frifinnelse i en straffesak.
Men en NRK-ansatt kunne til alt hell korrigerte dette helt til slutt, med å påpeke at 36 dager er «rundt en måned».
Noe han fikk skryt av de andre for å påpeke.
Selv mener jeg dette var litt vittig.
Både PFU og «Filter» la mye vekt på at frifinnelsen i den omtalte saken ikke var rettskraftig da klagen kom inn. Men de nevnte ikke at domfellelsen i samme sak ble omtalt før den var rettskraftig.
At en rettsavgjørelse er rettskraftig er åpenbart bare viktig ved omtale av frifinnelse, og ikke ved omtale av domfellelse.
Men det virkelig komiske er hvordan det å vente over én måned med å omtale en rettskraftig frifinnelse, på redaksjonell spalteplass, plutselig er blitt helt greit.
Dette selv om du tidligere har slått stort opp om domfellelse i samme sak, med navn og bilder. En domfellelse som ikke på noe tidspunkt har vært rettskraftig.
Les også: AVSLØRT: Her er nordmennene som støtter terrorgruppen Antifa