En undersøkelse ved Høgskolen i Hedmark viser at særlig barnehagene utenfor de store byene prioriterer å lære barna norsk og lokal kultur, istedenfor flerkultur. Forsker Camilla Eline Andersen påpeker at dette ikke er i samsvar med de signaler og regler som kommer fra det offentlige.
– Ellers er praksis langt fra det som rammeplanen tegner opp, sier Andersen. Hun ser at de pedagogiske lederne velger norsk og lokal kultur som utgangspunkt:
– Det som gjøres i mange barnehager i dag, reflekterer ikke de verdier og det mandat som offentlige dokumenter uttrykker.
Norske barnehager har krav på seg fra staten til å støtte minoritetsspråk og praktisere «flerkulturell pedagogikk». Dette står i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra utdanningsdirektoratet.
– Det ser ut til at det lages opplegg og samlingsstunder som i all hovedsak inspireres av typisk norsk kultur. Det kan være eventyr, rim og regler fra «det norske arkivet», for å si det helt enkelt. Det er jo ikke vanskelig på finne eventyr fra for eksempel arabisk kultur, men det gjøres i liten grad, forteller førstelektor Camilla Eline Andersen.
Utdatert norskhet
Andersen understreker at det ikke finnes entydige svar for hvordan barnehagene skal implementere mer «flerkulturell pedagogikk», men at det finnes flere muligheter.
– Man kan tenke litt på hva slags bøker man velger ut: Har alle barna på bildene lys hud? Velger man bare fortellinger med det man kan kalle utdatert norskhet? Spiller man kun musikk fra for eksempel Thorbjørn Egner? Hvis man bare velger slik er det noe som mangler i forhold til hvordan samfunnet er for øvrig, sier Andersen.
Relatert:
- VG-journalist: de norske håndballjentene er for hvite
- Innvandrerpolitiker: Det er for mange hvite politibetjenter i Norge
- Vi har et kritthvitt medie-Norge
- NRK-veteran vil fjerne nasjonalsangen
- Lærer vil fjerne Østfold-dialekten pga innvandrere
- Fylkesmann: Norske skoler plikter å følge islamske regler
- Utdanningsforbundet: Norske lærere bør lese koranen
