Norske journalister kjører en ren kampanjejournalistiskk for å oppnå en mer liberal asylpolitikk i Norge.
Journalistene stiller overhodet ikke kritiske spørsmål til flyktningene. De gjengir kun det flyktningene selv sier og uansett hvor lite troverdig historien virker lager de sensasjonelle oppslag på bakgrunn av, i mange tilfeller, rene oppdiktede historier.
Akerhaug har tatt stikkprøver av artikler i flere medier og flere av historiene er ikke troverdige.
– Det virker rett og slett ikke som journalister er interessert i å stille syriske flyktninger (eller, noen ganger, angivelige syriske flyktninger), kritiske spørsmål. Asylsøkernes historier gjengis nokså ufiltrert, uten kritiske spørsmål eller forsøk på faktasjekk. Journalistene ser heller ikke ut til å være opptatt av å få verifisert opplysningene asylsøkerne gir. Det kan virke som om medienes kritiske sans legges til side i møtet med flyktningstrømmen fra Midtøsten, sier Akerhaug til Journalisten.
Refugees Welcome to Norway
En av sakene som Akerhaug nevner i artikkelen er fra VG den 21.1015. Under overskriften «Syriske flyktninger vil flykte fra Norge» lar VG seg bruke av asylforkjemperen og angiveren Mona Bentzen som er initiativtaker til gruppen Refugees Welcome to Norway.
Mye tyder på at Bentzen har kokt sammen en historie og fått VG til å lage en sak om at to syriske flyktninger har det så fælt i Norge, at de heller vil reise hjem til Syria igjen.
– En av de intervjuede er skuffet over at han ikke har fått jobb som fotballspiller, som han trodde han ville kunne få. Hvorfor de flyktet i utgangspunktet, når de kan tenke seg å reise tilbake til Tyrkia og Syria, er det ingen som spør om, skriver Akerhaug.
Pressen har et problem
Lars Akerhaug skriver også om hvordan journalister svært ofte gjengir sterk kritikk mot norske myndigheter uten å sørge for at myndighetene får komme med sin versjon av saken.
– De siste ukene har dette skjedd nesten på daglig basis, ikke bare i lokalmediene, men også de store avisene. Flyktningstrømmen har tilsynelatende gitt journalistene en carte blanche til å stryke kritiske spørsmål fra notatblokken.
– Kampanjejournalistikk er ikke noe nytt. Det er heller ikke nødvendigvis problematisk at flyktninger får lov å gjengi sine historier. Men de fleste vil være enige i at det er en fordel at journalister ikke videreformidler løgn og usannheter.
Asylsøkere som kommer til Norge ved hjelp av menneskesmuglere får svært ofte «historier» de kan bruke med i smuglerpakka. Det er asylhistorier de kan fortelle til UDI for å øke sjansene for å få innvilget asyl i Norge.
– Det betraktes som en nødvendig del av inngangsbilletten til et liv i Europa å skjule eller lyve om bakgrunnen man har, systemet er uansett ikke ansett som rettferdig eller rasjonelt”, konkluderte forskere ved universitetet i Oslo.
Akerhaug skriver at det er liten grunn til å tro at situasjonen er vesentlig annerledes i dag og at norsk presse har et alvorlig problem hvis de gjengir historier som er helt eller delvis uriktige.
Relatert:
– Mona Bentzen bak angiveri til Afghanske myndigheter
– Jo flere innvandrere – jo færre journalister
– Europeiske journalister er kjøpt og betalt
– Vi har ett kritthvitt medie-Norge
– Svensk journalist har problemer med å svare på egen logikk
– Svensk journalist snakket kritisk om egen avis – fikk sparken
– Svensk redaktør fikk smake egen medisin
– VG-journalist: de norske håndballjentene er for hvite
– Intervjuet norske medier nekter å diskutere
– Kvinne overfallsvoldtatt i Hamar – norske medier tier
– Bildene norske medier ikke ønsker å vise
– Nyheten norske medier glemte – halshugging i USA
– VG lyver om voldtekt av norsk kvinne i England
– VG og Dagbladet lyver om voldtekt på finsk ferge – kaller afrikanere «svensker»
– VG, Dagbladet og Aftenposten mørklegger øksemorderens signalement
– VG og NTB lyver om politidrapet på Michael Brown
– VG unnlater å informere om afrikanske voldtektsmenn i Oslo
– Bildene VG og Dagbladet ikke tør å vise
– NTB og Osloby.no skjuler knivraners etnisitet
– Aftenposten-journalist utelater informasjon om voldsmenn på dødsferje