Fra Pegida Bergen:
Vi kaller det en dag…
Den eventyrlige veksten og pågangen til tross: Pegida Bergen og Vestlandet var aldri noe forsøk på å etablere en organisasjon, snarere et eksperiment.
Vi hadde sett de sterke reaksjonene både blant politikere, journalister og kjendiser etter terrorangrepene i Paris – der de alle forsikret oss om sitt sterke forsvar for ytringsfriheten.
Vi hadde sett de store Pegida-demonstrasjonene i Tyskland, der vanlige folk for første gangen opplevde at det var blitt etablert en trygg ramme der de kunne lufte sin uro over myndighetenes innvandringspolitikk – uten å straks bli slått i hartkorn med nazister og fascister.
Vi trodde i utgangspunktet ikke at noe slikt var mulig i Norge, men ble positivt overrasket når vi så at nesten 200 mennesker hadde samlet seg framfor Oslo Rådhus for å uttrykke sin misnøye med en masseinnvandring som er blitt så stor at de nå kommer flere mennesker til Norge enn det fødes barn.
Vi ble for en stakket stund fristet til å tenke at det historisk høye oppmøtet – samt politikernes forsikringer om at ytringsfriheten skulle forsvares – var nok til at også flere ville ta til gatene. Vi ønsket så gjerne å tro at det også i Norge endelig skulle være mulig å etablere en arena der masseinnvandringens konsekvenser skulle kunne tas opp i sin fulle bredde – åpent og fordomsfritt.
Slik gikk det ikke.
Helt fra den første mandagsdemonstrasjonen, den 12. januar 2014, stod media klar til å fortelle publikum at det atter var «nynazister» og «høyreekstremister» som var ute og «marsjerte».
I Pegida Bergen og Vestlandet presenterte vi alt den første dagen vårt eget program – som var tydelig og klart på at vi ikke har noe imot muslimer som enkeltmennesker, vi var imot en masseinnvandring som truer med å gjøre etniske nordmenn til minoritet i eget land – for det er dette saken gjelder! Vi tar klart standpunkt imot islamismen, men har aldri angrepet selve religionen islam. Vi ville stå for et positivt forsvar av norsk identitet og kultur, like mye fokusert på det vi er for som det vi er imot.
Det hjelper bare ikke.
I norsk offentlig debatt er både politikere, medier, venstreekstreme aktivister – og ikke minst «islamkritikerne» selv – overbevist om at Pegida i Norge skal handle om et utelukkende negativt fokus på muslimer og islam. Dette i stedet for at problematikken med ikke-vestlig innvandring blir tatt opp i sin fulle bredde.
Talsmannen for den norske Pegida-bevegelsen gjør det så utrolig enkelt for sine meningsmotstandere når han kan få seg til å si at «islam er en totalitær ideologi». En slik påstand er det umulig for oss å stille oss bak. Hadde han i det minste presisert at det er politisk islam han sikter til!
Vi leste i dag en artikkel i Bergens Tidende som tar for seg det påstått «antimuslimske» Pegida Bergen og Vestlandet. Bergens Tidende forsøkte i går hardt å få kontakt med oss, og vi har e-post fra i går der BT-journalisten Yngvild Gotaas Torvik gjør det klart at hun jobbet med en reportasje om Pegida Bergen og Vestlandet. Men den endelige reportasjen siterer IKKE EN ENESTE BOKSTAV av programmet til Pegida Bergen og Vestlandet. I stedet benytter de det meste av spalteplassen til å intervjue Jan Oskar Engene, førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Engene har «høyreekstremisme» som sitt forskningsfelt – og synser i veg om hva han tror at Pegida Bergen og Vestlandet står for.
Om ikke dette var nok, så fikk vi på mandag epost fra August Riise, masterstudent fra det samme institutt for sammenliknende politikk. Også han ville gjerne vite hvem vi var, han hevdet han ville intervjue oss i forbindelse med et forskningsarbeid om politisk mobilisering. Når vi spurte om hvem det var som skulle rettlede hans masteroppgave, så fikk vi derimot ikke lenger noe svar…
Mange har spurt oss om når det blir demonstrasjon i Bergen. Men sirkuset som media har stelt i stand på den andre siden av fjellet skal få bli værende der. Vi trenger ikke dette i Bergen – selv om vi forstår at det klør i fingrene hos visse personer som gjerne vil være med og skrike slagord og kaste snøballer.
Vi ser ingen grunn til å trekke ut på gata under fanen til en mann som alt har mistet sin lærerjobb som følge av sine ytringer. Vi har arbeid og familie å tenke på, vi også. Heller ikke frister det å delta i en nedadgående spiral der det til slutt kun er folk som ikke har noe igjen å tape som skal stå på gata og skrike til hverandre. Vi vil ikke være med på det og vi kan ikke stå for det som Pegida Norge har utviklet seg til å bli.
Vi kommer før eller senere til å stå åpent fram, men det blir for å forsvare våre egne meninger og ikke dem som medier, venstreekstremister og sneversynte antiislamister nå går sammen om å tillegge oss.
Kort fortalt: Vi nekter å bli plassert inn en ekstrem kontekst som enda en gang bare er egnet til å skremme folk bort fra debatten.
Det vi mest av alt savner er fair play: Vi ønsker å få utdype våre meninger på en skikkelig måte og ikke bli kryssklippet inn i sammenhenger som ikke er våre – og der man aldri får komme til orde med mer enn enkle slagord. Vi ønsker å selv få gjøre rede for våre egne synspunkter – i stedet for å bli «forklart» og «avslørt» av medienes «eksperter» – som har gjort jakt på annerledes tenkende til sitt levebrød.
Derfor gir vi oss mens leken er god. Arbeidet for norsk kultur og identitet går videre, men uten Pegida Norge som plattform eller referansepunkt.
