Site icon Lykten

Skal bruke 50 millioner kroner på å forske på høyreekstremisme

Hensikten med senteret er å styrke forskningen og gi et bedre grunnlag for å forebygge og håndtere høyreekstremisme, sier forskningsrådets direktør Arvid Hallén til Universitetsavisa.

Les også: Historisk dom over muslimer med norsk statsborgerskap

Professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, blir senterets nye leder. Han mener det er på tide at det opprettes et forskningssenter på området.

– Flyktningstrømmen har ført til hatkriminalitet, vold og påsatte branner på asylmottak, i Sverige, men også i Norge. I tillegg har vi terroren, som for en drøy uke siden rammet Paris igjen. Det dreide seg om jihadistisk terror, men vi regner med at terroren også vil føre til mer høyreekstrem vold, sier Bjørgo.

Bjørgo har tidligere uttalt at han mener at nordmenn utgjør en større sikkerhetsrisiko enn IS-terrorister. Det er spesielt nordmenn som ytrer seg kritisk til innvandring på internett som bekymrer forskeren ved Politihøgskolen. Dette står imidlertid i kontrast til en uttalelse han kom med det sosiale nettstedet Twitter, hvor han påpekte at Breivik etter sin terroraksjon eller gjennom sitt manifest ikke klarte å radikalisere moderate nasjonalister i Norge.

Tvert imot ble Breivik unisont fordømt og utstøtt av det nasjonalistiske og verdikonservative miljøet i Norge.

MOTSTRIDENDE UTTALELSER: I 2013 uttalte professor Bjørgo at innvandringskritiske nordmenn ikke ble radikalisert av Breivik sine terrorhandlinger. To år senere og med 50 millioner kroner i statsstøtte, mener han imidlertid at dagens ukontrollerte masseinnvandring til Norge, samt terrorfrykt fra jihadister, kan radikalisere nordmenn. (Foto: Twitter).

Les også: Terrorekspert ved Politihøgskolen: «Nordmenn er en større trussel enn IS-terrorister».

50 millioner kroner

Det er regjeringen og stortinget som ønsker å satse på å bekjempe såkalt høyreekstremisme. Derfor bevilger de nå 50 millioner kroner til et, i første omgang, femårig prosjekt.

Det nye forskningssenteret ledes av Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter, Politihøgskolen og Forsvarets forskningsinstitutt.  I tillegg er det flere sterke internasjonale miljøer involvert.

Universitetet skal i tillegg legge inn betydelige egenressurser, så senteret vil ha mellom 15-20 fulltidsansatte forskere som hovedsakelig skal jobbe sammen på senteret.

Les også: For mange «hvite» politibetjenter i Norge

NY TRUSSEL: Professor Bjørgo er mer redd for norske internettkrigere enn reelle IS-krigere. Dette får han imidlertid liten støtte for av PST. (Foto: Wikipedia):

Ingen støtte fra PST

Frykten for høyreekstrem vold og terror er noe som i all i hovedsak fryktes fra venstreorienterte eller venstreekstreme grupper og nettsider som mottar økonomisk støtte fra myndighetene.

Disse venstreorienterte organisasjonene har sterke og langvarige koblinger til myndighetsorganer, utdanningsinstitusjoner, samt stortingspolitikere. På denne måten klarer de således å utøve et press på blant annet universitetene og politimyndighetene, ved å fjerne fokus vekk fra seg selv, og over på moderate innvandringsmotstandere som den store trusselen i Norge idag.

Men verken forskningssenteret eller den nyansatte lederen får imidlertid støtte fra politiets sikkerhetstjeneste som mener at høyreekstreme eller innvandringskritiske nordmenn ikke utgjør noen reell trussel mot samfunnet.

Fra Frieord.no:

Frieord skrev tidligere i sommer om hvordan PST i Norge ikke opererer med noen form for beredskap i forhold til høyreekstreme grupper eller frustrerte nordmenn som deltar i debatter på internett:

Der er terror utført av en ensom norsk person ikke tatt med i det allmenne trusselscenarioet. Det er derimot muslimsk terrorisme, som har ligget på toppen av myndighetenes bekymringsmeldinger i godt over 15 år, samt toppet politiets sikkerhetsstjeneste sine årlige rapporter i siden tidlig 2000-tall.

Selv ikke etter 22. juli, oppgraderte PST sine trusselvurderinger til å omfavne ensomme etniske nordmenn som kunne utføre terrorhandlinger.

Fra PST sin trusselrapport i 2012:

Terrorhandlingene 22. juli har så langt ikke medført noen endring i trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljøer i Norge. Oppslutningen rundt organiserte høyreekstreme og anti-islamske grupper forventes å være forholdsvis liten også i 2012.

I 2015 opplevde Norge også for første gang bevæpnet politi på 17.mai feiringen.

PST-sjef Benedicte Bjørnland la også ut politiets trusselvurdering i februar i år.

Der ble det påpekt at politiet spesielt er bekymret for muslimske ungdommer med minoritetsbakgrunn som lett kan radikaliseres av ulike radikale muslimske grupper med tilhold i Norge.

PST-sjefen mente at Norge sannsynlig ville oppleve et terrorangrep iløpet av 2015.

I Europa har jødiske skoler og barnehager permanente politi eller vaktposter for å beskytte barna. På den jødiske barnehagen i Oslo må barna slippes inn gjennom to skuddsikre sluser mellom klokka halv åtte og halv ti om morgenen.

Relatert:

Exit mobile version