Site icon Lykten

Syria-flyktninger kan koste nærmere EN BILLION KRONER

Det er Finansavisen og ABC Nyheter som idag skriver om at regningen for 100.000 syriske flyktninger vil være minst 430 milliarder kroner.

Det er et svært konservativt anslag, med den forutsetningen at de som kommer vil komme fortere i arbeid enn de syrerne som allerede finnes i Norge. Syrere er fra før den lavest sysselsatte gruppen fra Midtøsten.

Les også: Opp mot 20.000 asylsøkere til Norge i år

FINANSAVISEN: Slik ser Finansavisens forside ut idag. (Foto: Faksimile)

Fra ABC Nyheter:

SSBs tall viser at sysselsettingsgraden for syrere fra 2011 har falt fra 43 prosent til 26 prosent, og er nå den laveste for alle innvandrergrupper.

Jo færre syrere som kommer i jobb enn snittet på 54 prosent, desto mer øker statens kostnader utover de 4.3 millionene per person, som Finansavisen har beregnet.

Det var i 2013 at Finansavisen publiserte regnestykker, bygd på SSBs tall, som viser at hver ikke-vestlige innvandrer vil koste samfunnet 4.1 millioner kroner i løpet av et liv. (Sitat slutt).

Les også: Imam til flyktningene: «Få barn med europeiske kvinner og erobre deres land»

1.000.000.000.000 kroner

Med de tallene i mente, så vil det reelle tallet øke fra 4.3 millioner per person til nærmere 10 millioner kroner per person.

Da er det mest sannsynlig utifra syrernes egen sysselsettingsrate at tallet vil kunne nå en billion kroner, eller 1.000 milliarder kroner. Vi snakker faktisk om 1.000.000.000.000 kroner.

Selv med «kun» 430.000.000.000 kroner så tilsvarer det alle utbetalinger fra folketrygden på ett år. Eller åtte samferdselsbudsjett.

TOMT: Kommende generasjoner kan måtte se langt etter et velferdssystem, med dagens innvandringspolitikk. Ifølge eksperter vil oljefondet være tømt før 2060.

Les også: Fjerner støtte til syke nordmenn – ønsker flere flyktninger og asylsøkere

Negative tall

Tenketanken Rights.no påpeker det faktum at dagens flyktningstrøm vil belaste et allerede svært utsatt arbeidsmarked.

Det finnes over 25 millioner arbeidsledige i Europa og nærmere 123 millioner mennesker befinner seg i risikosonen for fattigdom.

I Norge er sysselsetingsraten for innvandrere fra Midtøsten bare 55.2 prosent og for Afrika helt nede i 41.9 prosent. De står i tillegg for 37 prosent av all mottak av sosialhjelp, noe som er en kraftig overrepresentasjon i forhold til folketallet.

Plass nok – men hvem betaler?

Det var tidligere arbeidsminister og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Victor D. Norman som mente at Norge bør åpne grensene på vidt gap. Han kom med følgende bombastiske uttalelse:

Norge bør tilby seg å ta imot 100.000 flyktninger fra Syria. Vi har plass nok; vi har råd til de investeringene det vil kreve; vi har de siste ukene vist at det ikke skorter på nordmenns hjertelag – og på toppen av det hele vil vi i det lange løp selv tjene på å bli litt flere.

Dessverre for Victor D. Norman har slike påstander forlengst blitt tilbakevist av ikke bare rapporter, næringslivsorganisasjoner og økonomer i Norge, men av tingenes reelle tilstand ute i våre vestlige samfunn. Ingensteds, under ingen økonomier eller styresett har en slik massiv innvandring fra ikke-vestlige land gitt overskudd økonomisk.

At det plutselig skulle skje i Norge er en utopi. Og skulle det gjennomføres vil det også gjøre ubotelig skade på vårt velferdssystem.

Relatert:

Exit mobile version