«Krise», «konflikt», «katastrofe», ordene er mange og de brukes for å åpne på sekken med norske skattekroner. Nå er det nok et mislykket land i Midtøsten som skal overøses med våre hardt tiltrengte penger fra det lille landet i nord.
Norge bidrar med ytterligere 150 millioner, i tillegg til de 536 millionene vi allerede har pumpet inn i det muslimske landet de siste ti årene, som har en «konflikt», jeg mener «krise». Og ikke bare er det krise. Det er en «humanitær krise». Det beste, eh, verste slaget. Ja, du hørte riktig, vi har sendt en halv milliard kroner til et land som knapt vet hva prevensjonsmidler er.
Da står Røde Kors, FN og resten av de gode samaritanene der klare for å «distribuere» skattekronene for oss. Mot en avgift selvsagt. Det koster å ha skyskrapere av glass på de beste adressene. Å ha de flotteste kontorene, med kunst på veggen og enorme konferanserom. Å kunne reise på første klasse, bo på femstjerners hoteller og kjøre i skuddsikker limousin. For å gi bort våre penger til de i verden som måtte være i behov av dem.
I Norge har flere av toppsjefene hos menneskerettighetsorganisasjonene millionlønninger. Og administrasjonen under dem ligger ikke langt unna. Det koster nemlig å være storhjertet og god. Man må jo fly halve jorden rundt ganske ofte for å være med på «giverlandskonferanser», i det flotte FN-bygget selvsagt, for deretter å fly tilbake vel vitende om at pengene har kommet frem til de som lider nød. Man har nok kjøpt klimakvoter for alle flyreisene også, for skattepengene våre, sånn at man føler seg ekstra god.
Men man glemmer, kanskje med vilje, det faktum at bistand ikke hjelper. Faktisk gjør det situasjonen bare verre. For etter at alle millionlønninger, dyre husleier på flotte adresser og flyreiser på første klasse med sjampanje er betalt for bistandsorganisasjonene, og den siste slantene skal deles ut til de som er i påstått nød, så blir de som regel stjålet av lokale korrupte politikere, krigsherrer og muslimske ledere. Der blir de samme pengene brukt til å kjøpe våpen, bestikke myndigheter og fortsette konflikten. Allikevel fortsetter altså våre politikere å øke bistandsbudsjettene hvert år. Er de komplett udugelige? Inkompetente? Idioter? Sannsynligvis alle tre tingene samtidig.
På Regjeringen.no kan man lese følgende:
Krisen i Jemen er den mest alvorlige humanitære krisen i verden. 80 prosent av befolkningen vil ifølge FN trenge humanitær bistand og beskyttelse i 2019. Norge og andre giverland må stille opp for å sikre beskyttelse og livreddende assistanse til befolkningen. Derfor bidrar regjeringen med ytterligere 150 millioner kroner til humanitær støtte i Jemen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Åja, glemte jeg å nevne at Jemen er et muslimsk land. Og at kvinner i landet føder i snitt SEKS barn. Og at innbyggertallet øker med 700.000 hvert år som følge av dette? I 1949 bodde det 4.3 millioner mennesker der. I dag er de 28 millioner. I norske forhold ville det bety at Norge ville hatt noe slikt som 35 millioner innbyggere i dag, med den samme befolkningsøkningen. Da kunne vi jo hatt vår egen krise!
Er det ingen krav lenger til nasjoner for at de skal motta støtte og hjelp? Kan man virkelig forfølge og kaste ut alle sine minoriteter, forby menneskerettigheter, seksdoble innbyggertallet på et halvt århundre, konstant leve med korrupsjon og mangel på demokrati – og fremdeles sitte med utstrakt hånd til resten av verdenssamfunnet? Svaret er utvilsomt et rungende ja. For Messias-komplekset til hvite sosialister i Vesten er like høyt som Jesus-statuen i Rio de Janeiro.
Jemens heller dårlige posisjon på intelligensmålinger, gjør at forhåpninger for at både landets ledelse, samfunn eller fødselsrate ikke vil endres med det første. Eller i det hele tatt. Og legger man på en ørkenreligion uten muligheter for modifikasjoner, ja da får man altså en «humanitær krise» som våre folkevalgte kan holde mange konferanser og ekstraordinære møter om. De er det mange av i disse områdene etterhvert og holder liv i Røde Kors, UNICEF, FN og resten av gribbene. Den eneste måten man kunne skapt fred og ordnede forhold i disse områdene er hvis vi satte dem under administrasjon, slik man gjør med kommuner i Norge som går med underskudd. Før kalte man det kolonisering. Og det fungerte. Det minuttet de fikk kontrollen over sitt eget land gikk det hele til helvete.
Så lenge vi i Vesten fortsetter med å gi våre hjernevaskede politikere og svindelorganisasjoner fullmakt til å stikke hånda si ned i skattekisten vår, så vil disse «konfliktene» og «krisene» aldri ta slutt. For vet du når sult, krig, konflikt og humanitære kriser vil ta slutt? Når vi slutter å finansiere dem.