Mange ganger i historien har man som et land eller folk ikke unnsluppet en vanskelig situasjon før man har erklært noen krig. Det kan ha vært langvarige konflikter, undertrykkelse og terror. Og det har ikke vært før det har gått nærmest for langt, at man har kommet seg ut av det. Det har vært opprør, revolusjoner og kriger, alt ettersom folket har hatt muligheter og ressurser til det. Noen har seiret og skapt fred. Andre har tapt og endt opp i historiebøkene som fotnoter. Ikke sjelden i galgen.
Jeg ønsker derfor å erklære den sittende makten i Norge krig. Eller rettere sagt; jeg aksepterer krigserklæringen som den sittende og tidligere norske myndigheter erklærte mot meg og Norge først. For uten dette vil vi som folkeslag og nasjon mulig forsvinne ut i historiebøkene.
Min forståelse er at den sittende makten i Norge ønsker meg og nordmenn som et nasjonalt, kulturelt og unikt folkeslag utryddet. Og de har tatt i bruk alle lovlige og ulovlige midler for at det skal kunne gjennomføres. Der de ikke har hatt fullmakt til dette, så har de endret lovene for få gjennom politikken sin. Dette er et brudd på Grunnloven og på det norske folks grunnleggende menneskerettigheter.
Mitt ønske er at det norske folket skal reise seg og føre en en kulturell, åndelig og moralsk krig tillbake. Da etter at folket – eller personen – har tatt et valg. Enten aksepterer jeg myndighetenes krig mot meg og eksisterer i helvete, eller så seirer jeg over dem med alle midler slik at mine barn kan leve i frihet. Grunnen til at jeg velger et så sterkt ord som krig er fordi det begynner å bli færre valg å ta for å endre systemet. De som sitter med makten brenner alle broer og kutter alle rep etter seg på veien opp til tronen. De gjør veien til folkets torg og talerstolen omtrent ufremkommelig.
Det har ikke noe å si om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som sitter med makten i Norge. Resultatet blir det samme. De er to sider av samme mynt. De jobber for den samme globalistiske eliten, og målet er det samme. Norges skal avvikles som en selvstendig og egenrådig nasjonalstat.
De som tør å tale det politiske etablissementet imot henges ut av statskanalen og massemedia. Politiet anmelder og domstolene dømmer etter politisk instruks og gummiparagrafer. Person- og bedriftsøkonomi angripes. Man får sine sosiale medier slettet. Man omtales som «kloakk» og «kakerlakker» av debattanter ansatt i det offentlige. Arbeidsplasser innfører «inkludering» og «toleranse» i stillingsbeskrivelsen, som betyr at feil politiske meninger, fører til sparken. Betalingstjenester og banker fjerner kontoer og kort. Man blir fysisk mishandlet av statens uoffisielle gatetropper på gater og torg. Dette er etter alle solemerker terror og krig mot mennesket.
Det må ageres før man har mistet muligheten til å kjempe og står med ryggen mot veggen. Historien viser at hvis under 5-10 prosent av befolkningen aktivt gjør opprør, så er nok til å velte hele det korrupte systemet. Etter dette følger resten av folket, hvis man har deres støtte. Det betyr at hvis 200.000 – 400.000 nordmenn bestemmer seg for å ta affære, så er vinnersjansene svært gode.
Vi må som et samlet og helhetlig folk rett og slett presse eliten ut av maktens korridorer. Dagens maktstruktur må rives ned med alle mulige midler innenfor lovverket. Men det massive presset skal føles som en krig. Som en beleiring. Som en total overmakt som ikke gir dem noe annet valg enn å frasi seg nøklene til riket. Mitt ønske er at pøblene i maktens korridorer skal føle og høre folket utenfor vinduene. At de skal frykte folkets vrede. Og det skal ta mange generasjoner før noen vil tørre å forsøke å gjøre noe lignende som dagens myndigheter har gjort.
Det norske folk – nordmannen – er i en slik situasjon hvor slike tiltak er nødvendige. Hvor lenge skal vi som folk – som enkeltindivider – bli utsatt for statlig terror og drevet ut av våre egne områder, før vi når kokepunktet? En siste finansiell skatt? Et siste boområde tatt fra oss? En siste internasjonale avtale som fratar oss selvråderetten? Et av de viktigste virkemidlene myndighetene bruker mot oss, er det etniske folkemordet på nordmenn innført gjennom masseinnvandringen. Nordmenn som folkeslag har ikke økt blant befolkningen siden 1970-tallet. All befolkningsøkning siden den gang har vært som følge av masseinnvandring og utgjøres således av innvandrere.
Det blir ikke bedre før vi aksepterer samfunnseliten vår krig tilbake. En norsk frihetrevolusjon mot media, akademia og politikerne. Og den må ha tenner. For de som sitter med makten i dag gir den ikke fra seg uten kamp. Den norske venstre- og høyresiden ser på seg selv som en diktator i et tredje verdensland. De har innført en slags universal sannhet. Egne kompass for moral og godhet, som peker rett til helvete. Og de har justisvesenet og militæret på sin side.
Disse politiske pøblene bruker uten blygsel alle mulige ondskapsfulle metoder for å undertrykke nasjonalsinnet motstand. Gjennom statsfinansierte systemer kontrollerer de media. De kontrollerer akademia. De kontrollerer staten. Fagforeninger og banksystemet. De kan enkelt gjøre sine meningsmotstandere til et ikke-menneske. De som tror vi lever i et demokrati bør åpne øynene. Vi lever nærmere i det som vil kunne beskrives som et demokratur – et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen.
Å stå opp mot et demokratur er ikke bare sunn fornuft, det er en plikt!
De anti-demokratiske karrierepolitikerne på Stortinget kan gå frivillig. Eller de kan bli sendt ut til Bjørnøya for all evighet. Men ut fra maktens korridorer skal de. Erstattet av en nasjonalistisk og kulturkonservativ politikk. Gjerne med en ny – ekte – monark på slottet. Eller en keiser. Eller en general, om det er det som må til. For demokratiet vårt har utspilt sin rolle og er i dag et dukketeater med skjulte bakmenn som trekker i trådene. Det er for lett å utnytte av grådige og ondskapsfulle ideologer, uansett hvilken forkledning de kommer i.
Folket trenger en patriot som leder. En som kan vår historie og kultur. Som dyrker den og forstår den. Og grunnloven skal igjen være ankeret og fyrtårnet til den norske nasjonen. Ikke EUs overformynderi og globalister, som drysser babylonske mynter på våre politikere, der de jager internasjonale toppjobber og gullbelagte pensjoner. Alt mens man visker ut Europas grenser og unike folkeslag.
Internasjonalt samarbeid: 😍
Nasjonalisme: 🙅🏼♂️@Rotevatn pic.twitter.com/LLc5JGdJVJ— Venstre (@Venstre) April 23, 2020
Men skjærsild-perioden vi er i kan vare i mange år, så lenge oljepengene flyter inn i Norge og folk (de nordmennene som er igjen) betaler sine skatter. Vi fortsetter å bygge et Frankenstein-Norge på en globalistisk og flerkulturell leirgrunn. I videoen over forteller vår statsminister om hvorfor Norge skal avvikle seg selv som en nasjonalstat og gi fra oss våre nasjonale rettigheter. Terror, krig, konflikter, sykdom, miljø, flyktninger, kriser, økonomi – gi oss uforminsket makt over landesgrensene, sier Solberg. Ifølge statsministeren behøver vi en global handlingsplan som skal løse alle verdens lands problemer. Vi må ikke være redde for å fjerne grensene våre. Vi må akseptere den nye verdensordenen.
Njet, kamerat Solberg. Det vi trenger er mer nasjonal suverenitet. Mer uavhengighet. Mer frihet for enkeltindividet. Jo lenger vi venter med å erklære vår nasjonale revolusjon og krig mot eliten, jo mer ødeleggende vil dommedagen bli. Jo mer blod vil flyte i gatene. Ta en titt i historiebøkene og les om borgerkriger og revolusjoners blodige realitet. Våre folkevalgte kjører oss rett ut i en hvis vi ikke stopper dem. Og det snart.
Jeg håper det kan bli en fredelig revolusjon. Der folkets vilje forkaster den sittende eliten og rykker opp misfosteret av et samfunn vi har skapt med roten – uten væpnet krig. Historien har dessverre vist at det kan bli mye verre før det blir bedre. Pøbler og despoter gir ikke opp sin makt uten kamp. Det er opp til oss patrioter og fedrelandsvenner hvordan historien skrives og hvordan vi huskes. Mang en hyllet og kjær folkeleder var bare en hårsbredd fra galgen, men vant sitt folks fremtid gjennom sin utholdenhet og tro på seieren.
La oss sammen flytte vår vakre nasjon et lite stykke nærmere den dagen vi igjen kan ha nasjonal suverenitet og stolthet over vår kultur, historie og opprinnelse. Det første vi kan gjøre er å møte opp til stortingsvalget neste år og stemme alle de etablerte partiene ut av makten. Enten ved å stemme blankt eller gi vår stemme til det partiet som setter individet og friheten høyest. Så tar vi krigen derfra et steg om gangen.
Alt for Norge!
