Vi opplever nå at Norge for første gang i moderne historie må ha bevæpnet politi på gatene under feiringen av nasjonaldagen.
I mediene har man skrevet lite om temaet. Eller årsaken.
Faktisk klarte Klassekampen, VG, NRK.no, Politiets Fellesforbund og andre mindre medier å unngå å snakke om den rosa elefanten i rommet. Eller den skjeggete bevæpnede muslimen som det dreier seg om.
Hadde de unngått å omtale den faktisk årsaken til bevæpningen om det hadde vært en annen ekstremistgruppe eller ideologi som sto bak trusselen? Foreksempel høyreekstremister? Eller kristne? Hva med unge sinte hvite menn?
Nei. Det skal ikke snakkes om årsak eller hvem som står bak beslutningen om å bevæpne politiet i de største norske byene. Det er bare å venne seg til tanken – og synet – av skarpladde pistoler festet til låret på våre politibetjenter.
I mellomtiden har norske myndigheter i disse dager donert 10 millioner til forskning på høyreekstremisme på grunn av en gal manns verk i juli, 2011. Og en håndfull antiislamister med bannere som møter opp på torg rundtomkring.
Samtidig har man hatt 3.000 rabiate og ekstreme muslimer gående opp Karl Johan mens de skriker ut islamske fraser og truer det norske samfunnet med terror hvis vi ikke slutter å tegne eller fornærme profeten deres.
I 2014 levde Oslo under terrorskrekk og man stengte slottet og rådhuset, etter at man hadde fått informasjon om at terrorister planla å ta seg inn i Norge. Politiet landet over fikk bære maskingevær på alle store offentlige plasser og flyplasser. Fotballkamper ble innstilt, museer ble stengt og folk fikk beskjed om å være forsiktige på offentlige plasser.
Norske myndigheter mener å kunne tallfeste at over 150 norske borgere har dratt for å kjempe for IS i Syria. Flere av disse har kommet hjem med blod på hendene. I andre land i Europa har slike hjemvendte jihad-krigere eller radikaliserte innvandrerungdommer begått terrorangrep.
PST har gått ut med det oppsiktsvekkende uttalelsen at det er over 90 prosent sjanse for et islamistisk terrorangrep iløpet av 2015 i Norge.
Rett før jul sendte statsminister Erna Solberg et advarselsbrev til 23 norske kommuner. I brevet ble kommunene fortalt at de bør øke innsatsen sin mot radikaliseringen av muslimer i sine byer. Dette fordi PST ikke har ressurser til å følge opp det etterhvert svært store antallet islamister som har tilhold i Norge.
År etter år så melder Politiets sikkerhetstjeneste at radikale muslimer er den største trusselen mot vårt demokrati og vår sikkerhet. Selv i 2012, året etter Utøya-massakeren så valgte man denne linjen. Det sier ikke rent så lite.
Men det er kanskje greiere for media og ikke omtale den faktiske trusselen som radikale islamister står bak i Norge i 2015. Da kan man fremdeles lulle seg inn i den utopiske drømmen om et fargerikt fellesskap, der vi alle deler den samme oppfatningen av hvordan et idealsamfunn bør se ut. Og hvor de «høyreekstreme» og «nazistene» fremdeles er den store stygge ulven som man forener seg mot.