Tidligere denne måneden ble læreren Samuel Paty (47) brutalt halshugget på gaten utenfor sin egen skole. Drapsmannen var en 18-årig mann med migrantbakgrunn. Årsaken til drapet var at Paty skal ha undervist sine elever i viktigheten av ytringsfrihet og demokratiet. Han skal blant annet ha vist frem kariktaturbilder av religiøse ikoner og profeter.
Paty, som var lærer i geografi og historie skal tidligere ha blitt informert at hans sikkerhet var under evaluering av sikkerhetspolitiet som hadde mottatt informasjon om trusler mot læreren. Men han lot seg ikke true eller stilnes. Paty utviste et mot som er sterkt behøvd i dagens samfunn. Der sannheten og friheten står høyere enn totalitære krefter og trusler.
Vi hadde håpet at hans kolleger i hele Europa skulle stille seg opp på gater og torg i solidaritet med den 47-årige barnefaren. Med sterke paroler om demokratiet, ytringsfriheten og retten til å leve uten frykt for represalier fra intolerante religioner og totalitære tanker.
Men, gatene og torgene er sørgelig tomme. Ingen lærere er å se noen sted. Ingen fagforeninger arrangerer møter eller aksjoner. Ingen plakater er å se utenfor Stortinget i Oslo. Stillheten er øredøvende. Et solidaritetsbrev er alt som kom fra Utdanningsforbundet. Så gikk de og tok lunsj. Frykten ligger som en klam hånd over vårt samfunn. Truslene og mobben mot SIAN sitter i folket. Ingen ønsker å bli overfalt, slått ned, sparket eller drapstruet. Eller halshugget.
Hva slags samfunn har vi importert, Gro, Kåre, Jens og Erna?
Men Samuel Paty får støtte. Fra frihetselskende mennesker som henger opp karikaturer over hele Europa, inkludert i Norge. Fra patrioter. Fra nasjonalvennlige. Fra konservative. Fra kristne. Og fra eks-muslimer. Fra alternative medier. Og faktisk fra Frankrikes president. Og da blir det reagert fra diktatur- og islamske stater i Midtøsten.
Noe er råttent i det europeiske rike.