Simen Bondevik tar i Utrop til orde for at vi skal åpne dørene på vidt gap for millioner av verdens migranter og at dette både er lønnsomt og kulturelt berikende. Bortsett fra at det faktisk vil bety økonomisk ruin for Norge så vil vårt land komme til å transformeres til et ulevelig helvete.
Lønnsomt eller ei, får de gjennomslag for sin politikk så vil det norske folk og norsk kultur bli omtrent fullstendig skjøvet til side i løpet av dette århundre. Vi vil kanskje få noe som likner Irlands Gaeltacht – lommer av landområder – helt ute i den geografiske periferien hvor vi kan finne norsk kultur og etnisk egenart. Er det dette som skal til for at nordmenn skal få minoritetsstatus? Skal vi få vårt eget sameting?
Sentrum er i utakt med svært mange velgere
De store partiene konkurrerer om å ha den strengeste asyl- og innvandringspolitikken, hevder Bondevik. Men mye tyder på at dette kun er tomprat og valgflesk. De vet at mange velgere er lei av det oppskrytte mangfoldet og de ønsker selvfølgelig å appellere til en voksende skare av velgere som ønsker restriksjoner. I virkeligheten har de nok ingen intensjoner om å snu utviklingen og vil garantert komme til å skuffe velgerne når den tid kommer. Bondevik har dermed ingenting å frykte fra den kanten.
Men det betyr at svært mange mennesker i dette landet ikke deler Bondeviks og partiet Sentrums visjoner om et flerkulturelt paradis i Norge. Dessuten har partiet ingenting å tilby på det politiske markedet, de fyller intet tomrom. Bortsett fra at de kanskje er hakket mer politisk korrekte har de ikke noe annet å tilby velgerne enn hva alle andre etablerte partier kan tilby – mer innvandring, mer kriminalitet, mindre trygghet, mer klimahysteri, mer overnasjonal styring, mer globalisme, mindre selvråderett og derfor mindre frihet samt økonomisk ruin. (Innlegget fortsetter under videoen)
Er innvandring lønnsomt?
Brochmann I- utvalgets rapport fra 2011, SSB- rapporten fra 2012 og Brochmann II- utvalgets rapport fra 2017 burde ha sørget for at vi aldri mer ville høre fra politikere at innvandring er en økonomisk suksess for Norge. Men det stopper ikke Bondevik fra å komme med påstander om at innvandring er lønnsomt. Han henviser til forskning fra IMF og den heller tvilsomme og åpenbart ikke helt nøytrale NGOen The Tent Partnership for Refugees. Det er verdt å legge merke til at denne organisasjonen har mottatt en pengeinnsprøyting fra George Soros på 500 millioner amerikanske dollar.
Finansavisen konkluderte allerede tilbake i 2015 at syriske flyktninger var et tapsprosjekt på 430 milliarder. 4,3 millioner i snitt per person gjennom et livsløp, men det er et stort sprik ut fra opprinnelsesland. Vestlige innvandrere utgjør nok en økonomisk gevinst, men somaliere koster 9 millioner i snitt. Har dette endret seg nevneverdig de siste syv årene? Kjell Erik Eilertsen, tidligere journalist i Finansavisen anslo at innvandringen koster Norge 250 milliarder årlig.
Om man virkelig vil hjelpe – på en økonomisk mer fornuftig måte – så kan man yte hjelp i nærområdene. Pengene strekker ekstremt mye lenger der enn her og man kan hjelpe langt flere.
Skaper et flerkulturelt samfunn åpenhet?
En liberal innvandringspolitikk har positive ringvirkninger på individ- og samfunnsnivå, sier Bondevik og refererer til en Fafo- rapport fra 2019. Men Bondevik unnlater å fortelle at rapporten informerer oss om en del problematiske sider også. Det viste seg at 4 av 10 somaliere hadde fått et avbrudd i sin norske skolegang og sendt til utlandet for å gå på (koran?) skole eller kanskje for å få sine kjønnsorgan oppskåret. Kjønnslemleste var et ikke- problem for 40 år siden, nå er det utbredt blant visse innvandrergrupper. Det forekommer også etter at de kommer til Norge og ingen blir dømt for det. En del innvandrergrupper er svært konservative i spørsmål om seksualitet og sosiale relasjoner.
Vi har godt av å lære mer om andre kulturer og tradisjoner, sier Bondevik og derfor skal vi fylle landet med folk som i noen tilfeller i all praktisk anseelse er analfabeter, noen er kriminelle og jihadister og kulturelt sett omtrent umulig å integrere. Når det kommer til stykket vil nok Bondevik være den første til å stå på barrikadene for å hindre utsendelse av probleminnvandrere.
Så kommer Bondevik med en påstand om at flerkultur gir åpenhet. Med hvilken empiri hevder han dette? Er Norge virkelig mer åpent i dag? Flerkultur gjør Norge mindre åpent og mer splittet og nordmenn føler seg fremmedgjort i sitt eget land. Resultatet av innvandring fra ikke- vestlige land har i tillegg til de negative økonomiske konsekvensene ført til overfallsvoldtekter, gjengvoldtekter, barnevoldtekt, æresdrap og barneran. Slikt skaper ikke åpenhet, det skaper mistenksomhet, frykt, lukkethet og etter hvert til gated communities.
Når det er tillit mellom folk, glir alt bedre både i det økonomiske livet og ellers, konkluderte statsviteren Robert Putnam. Putnams studier om mangfoldets konsekvenser går på tvers av Bondeviks påstander og Putnam var heller ikke glad for studienes konklusjon.
Ikke streng men en fornuftig innvandringspolitikk
Konklusjonen er hva det er og på bakgrunn av dyrekjøpte erfaringer må vi ha en fornuftig innvandringspolitikk. Bondevik vil kanskje kalle det strengt og til og med umoralsk, men vi må ha en innvandringspolitikk som er realitetsorientert og bærekraftig. Bondeviks godhetsposering kan potensielt legge en nasjon i ruiner og det er intet moralsk ved det.
Om våre barn og våre nye landsmenns barn skal ha en fremtid i et land de kan føle seg hjemme i så må vi ta et grep nå.
