Det er ikke alltid like lett å være norsk i Norge. Det fikk et samboerpar på henholdsvis 19 og 22 år i Mo i Rana erfare da de gikk til kommunen for å få hjelp til å finne et sted å bo.
– Vi har sjekket på Facebook, lagt ut annonse i Rana-bladet, sjekket på Finn og kontaktet kommunen, sier Jessen til VG.
Paret skal ha hatt vanskeligheter med å finne en bolig fordi de er registrert i NAV-systemet og mottar arbeidsavklaringspenger.
Fra VG:
– Vi fikk et akuttmøte hos NAV og jeg hadde med meg mamma. Der forklarte jeg situasjonen min og sa at jeg virkelig har prøvd å finne en bolig, men at det nå haster.
Edvardsen forteller at hun har søkt om kommunal bolig, men står på venteliste.
Edvardsen fikk høre at NAV ikke hadde tilgjengelig bolig. Hun sier NAV ba henne prøve å ringe til hotell i nærheten og se om de hadde tilbud om langtidsovernatting. Hvis ikke kunne hun skaffe seg et telt. (Sitat slutt).
Mange eksempler på forskjellsbehandling av nordmenn
Frieord har tidligere skrevet om hvordan norske myndigheter og kommuner i stor utstrekning ikke makter eller vil hjelpe de svakeste og vanskeligstilte i samfunnet som har norsk bakgrunn.
De siste årene har vi blant annet skrevet om hvordan eldre med kols- og kreftsyke, samt blinde, har fått beskjed av Oslo kommune at de må begynne å handle matvarer selv i det som omtales som «effektivisering».
I Alta ønsket man å omgjøre Nordlys hotell til elevhybler for de elevene som bodde langt fra skolen – dette ble for dyrt for kommunen som gjorde om bygningen til et asylmottak. Kort tid etterpå kom de første meldingene om seksuelle overgrep utført av asylsøkerne mot lokale skolejenter.
Samtidig har Kristelig Folkeparti og Kirkerådet gått inn for å ta inn flere flyktninger og sågar har Kirkerådet sagt offentlig i et høringsbrev at nordmenn må belage seg på en lavere levestandard og regne med miste endel av velferdstilbudet, som følge av dette.
Campingvogn
Men tilbake til Mo i Rana. Der har nå det unge paret blitt hørt av en privatperson som har latt dem få låne sin campingvogn i to uker.
Fra VG:
19-åringen var frustrert og forvirret. Hun skrev et innlegg om hva som hadde skjedd i en Facebook-gruppe for mennesker som bor i Mo i Rana, og fikk respons av Aleksander Kristensen (43) som tilbød dem å låne campingvognen hans i to uker.
– Jeg synes det er helt forjævlig at de skal ha det sånn. Jeg kjenner dem ikke, men når man kan hjelpe, så hjelper man. Nå får de kanskje litt pusterom, sier Kristensen. (Sitat slutt).
Det er uklart om NAV-kontoret i Mo i Rana gir samme informasjon til nyankomne flyktninger.
Politikerne ser og tenker bare innvandring
Med budsjettunderskudd, få nybygde boliger, lav arbeidsdeltakelse, høye utgifter på sosialbudsjettet og en landsdel som tradisjonelt har hatt stor utflytting, så skulle man tro at politikerne ønsket å beholde sine barn og unge, samt legge til rette for næringsutvikling og fremtidige prosjekter som vil løfte landsdelen ut av skyggen.
Men de rødgrønne politikerne i Nordland mener imidlertid at landsdelen istedenfor skal bli et asyl-fylke som tar imot titusenvis av flyktninger, asylsøkere og økonomiske migranter fra Afrika og Asia, med de milliardkostnadene det påfører fylket i det lange løp.
Fra Frieord.no:
Bodø kommune henter inn 140 flyktninger i året, pluss de som kommer på familiegjenforening. Nå har man innført eiendomsskatt for å finanserie de ekstra utgiftene.
Det gir en livstidsutgift på mellom 600 millioner og 1.3 milliard kroner, bare for de som kommer på et gitt år, avhengig av familiegjenforening. Den norske staten betaler i utgangspunktet alle utgifter for disse (gjennom andre skatter betalt av den norske arbeideren), men disse kostnadene blir etterhvert faset over til kommunene etter noen år. Og da starter som regel både budsjettkutt og «effektivisering», som man gjerne kaller det.
Disse tallene betyr at hvis Bodø kommune reduserer antall innvandrere og asylsøkere som bosettes i kommunen de neste årene tilsvarende utgiftene for bosettingen, så vil man kunne avvikle eiendomsskatten og dermed la familier og innbyggere få et økonomisk pusterom.
Alternativet er at Bodø kommune mister enda flere innbyggere som blir tvunget til å selge hus og hjem, og finne en kommune med lavere eller ingen eiendomsskatt. Dette kan vel knapt kalles distriktsvennlig bosettingspolitikk.
Men nå har man altså funnet ut at man kan innføre en ny skatt på det viktigste og mest nødvendige et menneske og en familie har. I tillegg til vanlig inntektsskatt, moms på mat, arveavgift, bilavgift, bensinavgift, veiavgift, miljøavgift, bompenger, TV-lisens og enorme avgifter på bil som halvparten av Norges befolkning er helt avhengige av på grunn av vår geografi.
Da hjelper det lite at partier som SV med politikeren Marius Meisfjord Jøsevold i 2015 gikk ut og ønsket 10.000 flyktninger inn til fylket.
Fra Avisa Nordland:
SV mener de store byene, som Bodø, Mo og Narvik, må gå i front i aksjonen.
– Det er åpenbart at det er de største byene i fylket som må ta hoveddelen av den asyltilstrømmingen som kommer til Nordland i tiden framover, sier Marius Meisfjord Jøsevold, leder av Nordland SV.
– Nordland SV er klar på at vi må ta vår del av ansvaret i fylket vårt, når vi nå har en ekstrem situasjon, fortsetter Jøsevold i ei pressemelding.
Jøsevold mener at hvis det kommer 100.000 flyktninger til Norge det neste året så er det naturlig at Nordland i hvert fall tar imot 10.000 av disse i samme periode.
– Skal vi sikre at de menneskene vi tar imot skal få et forsvarlig tilbud, så er det de store byene som har et velferdsapparat som kan betjene denne tilstrømmingen.
– Jeg vil utfordre Bodø til å ta imot 5.000, og Rana og Narvik til å ta imot 2.000 hver, og å umiddelbart å sette i gang kartlegging av hvilke muligheter som finnes her for å skaffe folk i en fortvilt situasjon tak over hodet, sier Jøsevold. (Sitat slutt).
Skal Jøsevold ta en telefon til det unge samboerparet i Mo i Rana og fortelle hvorfor de ikke har råd til å finne dem et sted å bo, fordi han ønsker 10.000 nye økonomiske migranter til fylket?
Hva er viktigst for politikerne i Nordland, flyktningene eller innbyggerne?
Les om kostnadene av masseinnvandringen her:
- Sjokkavsløring fra Finansavisen: Asylsøkerne i 2015 vil koste 300 milliarder kroner
- Syria-flyktningene kan koste nærmere 1 BILLION KRONER
- Asylbarna kan koste samfunnet 27 milliarder kroner
- 300 ekstra flyktninger til Oslo i 2015 til en kostnad på 3.2 milliarder kroner
- Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge
- NAV-rapport: Masseinnvandringen skader Norge
- Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen
- SSB: Afrikanere jobber i svært liten grad og stemmer Arbeiderpartiet
- Norges politiske og folkelige selvmord
