Politikernes og massemedias propaganda overfor det norske folket har bidratt til at 9 av 10 nordmenn er positive til bistand. Selv om hele prosjektet er en dundrende fiasko på alle resultatmålinger. Dette viser hvordan vanlige mennesker via propaganda lett kan narres til å akseptere politikk som ikke fungerer eller har livets rett.
Les også: Riksrevisjonen: Norsk bistand mangler styring og kontroll
Les også: Millionlønninger til sjefene i norske bistandsorganisasjoner
Og norske politikere, ikke-statlige organisasjoner og massemedia har presset all saften de kan ut av appelsinen. En appelsin som har kostet norske skattebetalere hundrevis av milliarder av kroner. Ja, i tusen milliard klassen. Hvis man hadde sett konkrete resultater og konkret forbedring så kunne man forsøkt å rettferdiggjøre hele industrien.
Nå har en pensjonert bistandstopp, Jens Mjaugedal, kommet ut og avslører at det hele er et massivt svindelprosjekt, der de på toppen av bistandsindustrien livnærer seg og blir millionærer, mens de som skulle få hjelp sitter igjen med lite eller ingenting. Faktisk har det blitt verre for mange folk og nasjoner, ettersom bistandspengene opprettholder korrupsjon, krig og diktaturstatenes infrastruktur.
NRK møter Jens Mjaugedal på fjellet. Med millionbolig på Østlandet og hytte på Hardangervidda, har bistandsindustrien vært god mot Mjaugedal, som i store deler av sitt voksne liv har levd på skattebetalernes penger.
Fra NRK:
– Det er liten interesse for hva Norge holder på med ute i verden. Selv om Norge bruker rundt 40 milliarder kroner på bistand i året, er det ikke noe krav til dokumentert effekt. Det blir laget mange statistikker og rapporter, men det blir ikke stilt harde spørsmål om hva du har fått til for milliardene som er brukt, sier Mjaugedal.
Han mener at intellektuell dovenskap og mangel på kunnskap i politisk ledelse fører til at pengene blir brukt i hytt og vær, uten at det gir langsiktig effekt. Selv opplevde han at interessen økte når han kunne dele viktige opplysninger som utenriksministrene kunne rapportere om til kollegene i USA og Storbritannia. Særlig når det handlet om terror.
– Det er et akseptert narrespill. Jeg har ikke møtt noen – verken lokale, sentrale eller internasjonale bistandsarbeidere – som har tro på dette.
– Hva har vi fått tilbake? Vi har mange godt betalte jobber i bistandsbransjen. Men det har ikke gitt utvikling, vi har ikke stoppet flyktningstrømmen og vi har ikke fått slutt på terror. Det har ikke bedret vilkårene for det somaliske folket. Hele prosjektet er vanskelig å forsvare. (Sitat slutt).
Les også: Nye milliarder fra statskassa til rike bistandsorganisasjoner
Les også: Ny rekord for norske hjelpeorganisasjoner – 11 milliarder i inntekter
Jens Mjagedal er kanskje en angrende synder, men tidligere i sin bistandskarriere presset han hundrevis av millioner ut av den norske skattekista:
Fra Bistand.no:
NIS (Nordic International Support Foundation) ble etablert av Jens Mjaugedal og Eric Sevrin høsten 2011. De to hadde lang erfaring fra bistandsbransjen og var tidligere kollegaer fra Flyktninghjelpen. Av stiftelsesdokumentene fremgår det at grunnkapitalen var 100 000 kroner og at NIS skal rette sin virksomhet særlig mot institusjonsutvikling, sosiale tiltak og konfliktløsning.
Bare måneder etter at NIS var etablert forlot Mjaugedal stiftelsen. Han begynte i en stilling i Utenriksdepartementet (UD) for å jobbe med Somalia. Men selv om en av stifterne forsvant ut, vokste NIS raskt.
Den norske stiftelsen fikk sine første oppdrag i Somalia allerede mot slutten av 2011. Regnskapet for 2011/12 viser at NIS fikk 21 millioner kroner i støtte fra UD det første drøye driftsåret. Pengene gikk til prosjekter i Somalia samt ett prosjekt i Myanmar. I 2013 hadde stiftelsen samlede inntekter på nesten 53 millioner kroner. Fortsatt med UD som klart største oppdragsgiver. I 2014 var inntektene på nærmere 102 millioner kroner. UD var fortsatt største bidragsyter, men også EU og Storbritannia var etter hvert blitt betydelige økonomiske støttespillere for NIS. (Sitat slutt).
Og slik har de fått holde på i titalls år. Tidligere leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, gikk over i en svært lukrativ stilling hos Plan Norge, og hadde i 2018 en årslønn på nærmere 1 million kroner. Det betyr at hun i 2022, vil ha tjent over 4 millioner kroner som generalsekretær på fin adresse med flott tittel. Det lønner seg å være godhjertet i Norge, når pengesekken står på vidt gap. Hun er imidlertid langt nede på listen over bistandsmillionærene, da 1. plassen gikk til Jan Tellef Thorleifsson i Norfund, som i 2018 kunne innkassere hele 2.8 millioner kroner. De har nok fått en saftig lønnsøkning siden den gang.
Samtidig sliter vi i Norge med dårlig veistandard, dårlig barnehagedekning, høye avgifter, høye strømpriser, høye bensinpriser og stramme budsjetter på sykehusene våre. Mange kommuner går også med underskudd og må kutte i viktige tilbud til barnefamilier og syke. De titalls, mulig hundrevis av milliardene, som Norge bruker årlig på bistandsindustrien, U-hjelp og annet i den 3. verden, ville kommet godt til nytte her hjemme i steinrøysa Norge. Du vet, for de som bygde landet, de som går på jobb hver dag, de syke og de som kommer etter oss.
Narrespillet, som Jens Mjaugedal kalte det er er en gedigen nasjonal skandale. Norske skattebetalere tar regningen, Afrika blir ikke bedre, mens den norske bistandseliten teller sine millioner på konto.
Det er på tide å avslutte det hele. Nå.
Les også: Bistandskontrakt ga millionutbytte
Les også: Millionærer på bistand
