Menneskerettighetsorganisasjonen SIAN holdt en stand på Festplassen i Bergen sentrum i går. Møtet var søkt om, lovlig og endel av lovverket i Norge som gir våre innbyggere lov til å samle og uttrykke seg offentlig.
Politiet skal sørge for lov og orden under slike møter. Punktum slutt.
Les også: Se bildene fra SIAN-standen i Bergen – og den politiske volden fra motdemonstrantene
Det klarte de ikke. Motdemonstrantene fikk lov å komme helt opp til sine meningsmotstandere og gå fysisk til angrep på dem. Med det resultat at leder for SIAN, Lars Thorsen, ble brutalt overfalt, slått i bakken og blødde fra hodet. Har Thorsen fått en telefon fra massemdia om saken? Om overfallet og sine skader?
Ingen i norske medier bryr seg. Ingen journalister fokuserer på SIANs trygghet og sikkerhet eller om Thorsens skader. Om han vil få varige men. Om de følte seg truet på livet. Om deres rettigheter ble krenket. Deres demokratiske rettigheter i et fritt og åpent samfunn.
Nei, norske journalister er mer opptatt av å intervjue og gi de voldelige demonstrantene mikrofonstativet for å høre om de følte seg krenket av Thorsens tale. Og om de mente at politiet hadde gått for hardt til verks for å beskytte det lovlige møtet fra voldelige demonstranter. Hvem lar sine barn få komme til islamske og venstreekstreme motdemonstrasjoner, som har en historie med å utvikle seg til vold og politisk terrorisme? Der motdemonstrantene oppførte seg så voldelig og hissig at politiet så seg nødt til å bruke gass for å kontrollere dem.
Ikke bare det. Man unnskylder volden. Forstår den. «Man klandrer ikke voldsmennene» som angrep Lars Thorsen så blodet rant, som motdemonstranten Jenny (20) uttalte det til TV2. Og man demoniserer SIAN med ubekreftede og urettferdige påstander om «koblinger til nazister» som skal gi folk mindre sympati for volden de ble utsatt for. Politisk henrettelse 101. Alt er lov. Inkludert grov vold og drapsforsøk. Man intervjuer politikere fra kommunistiske partier som med tårevåte øyne forteller om små barn som ble gasset «med kjemiske våpen» av politiet. Det er ikke tilfeldig. Det er faktisk plantet der med vilje av politiske grunner av journalistene.
Overskriftene sier også sitt. Man kobler volden og uroen opp mot SIAN. «Kaos under SIAN-demontrasjon». Nei, TV2, det var kaos under den venstreekstreme og islamistiske motdemonstrasjonen. SIAN-demonstrasjonen foregikk svært rolig og korrekt for seg. Man fulgte politiet og kommunens regler og ordre til punkt og prikke. Men man liker ikke innholdet til SIAN. Deres meninger. Man føler seg krenket. Get over it. Eller flytt til et diktatur.
Avsløringen av avisene og journalistenes kommer også tydelig frem når man alltid må omtale SIAN som «islamfiendtlig og omstridt». Av hvem? Deres politiske og religiøse motstandere? Av media? Av rødgrønne politikere? Er ikke islam en «omstridt og kristen-fiendtlig» religion? Hvorfor skriver journalistene disse negative karakteristikkene som om det er et objektivt faktum? Det er ikke det. Det er en personlig mening og hører ikke hjemme i nyhetsreportasjer.
15 personer ble innbrakt for vold, både mot SIAN og politiet. Samtlige fra den muslimske og venstreradikale delen av motdemonstrasjonen. Ingen fra SIAN. INGEN FRA SIAN. Men allikevel forsøker altså massemedia, med NRK og TV2 i spissen å vinkle det slik at demonstrantene stort sett var fredelige og at det var SIANs meninger og uttalelser som skapte uroen.
Meninger og uttalelser som er godt innenfor norske lover.
Dette er kloakk-journalistikk. Dette er politisk aktivisme og ikke journalistikk.
Hilda Nyfløt fra VG. Skam deg.
Paul André Sommerfeldt og Benedikte Grov fra NRK, skam dere.
Fredrik Lie, Margrethe Håland Solheim, Svein Erik Giskegjerde, Torgeir Knutsen, Edvard Ruggesæter Ertesvåg og Guro Halleraker fra TV2, skam dere.
En lignende skam går til Bergens Tidende, Smaalenenes Avis og andre lokalaviser som ikke forteller eller viser saken fra SIANs side. Man har fokus, overskrifter og bilder av politiets reaksjoner på den voldelige mobben og gassen som ble sluppet mot voldsdemontrantene. Og man dytter barn og unge foran seg. Hvem har ansvaret for at barna var der? Politiet? SIAN? Nei. Det var de radikale islamistene og venstreekstremistene, og foreldrene ene og alene.
Og media vet alt dette. Deres overskrifter og vinkling er skrevet med politisk rødfarge. De er ikke journalister. De er politiske – og nå også – religiøse aktivister.