Dette er en redaksjonell kommentar fra Lykten.
Den 27. mai 2020 leverte Valglovutvalget en omfattende rapport til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Denne rapporten inneholdt grundige forslag til endringer i valgordningen, klageprosesser og implementering av en ny beredskapshjemmel. Den omhyggelige gjennomgangen kunne ha vært et betydningsfullt skritt mot å forbedre og modernisere den eksisterende valgloven, men resultatet inkluderer forslag som er kontraintuitive i forhold til utvalgets oppdrag.
«Å legge til rette for en bred deltakelse i demokratiske prosesser er en grunnleggende søyle i et velfungerende demokrati.» – Lykten kommentar
Byggende på dette arbeidet fremla regjeringen den 3. mars i år sitt forslag til ny valglov, Proposisjon 45 L. Samme dag kunngjorde regjeringen en pressemelding med overskriften: «Ny valglov skal sikre frie og hemmelige valg».
Pressemeldingen omtalte ikke at forslaget også tar til orde for å innføre betydelige begrensninger i registreringen av nye politiske partier.
Spesifikt innebærer dette at kravet til antall underskrifter som kreves for å registrere et politisk parti i Partiregisteret, blir økt fra 5 000 personer til minst 10 000 personer med stemmerett under stortingsvalg.
Hvis den nye loven blir vedtatt, vil dette skape en betydelig hindring for partier som for øyeblikket ikke oppfyller kravene til å kunne delta landsdekkende ved Stortingsvalget 2025 uten å samle inn flere underskrifter. Blant de partiene som vil bli berørt, og som for øyeblikket ikke oppfyller de nye kravene, er følgende, oppført i alfabetisk rekkefølge:
Å legge til rette for en bred deltakelse i demokratiske prosesser er en grunnleggende søyle i et velfungerende demokrati. Ved å øke kravene til antall underskrifter som trengs for registrering av nye politiske partier, kan dette tolkes som en barriere som hindrer nye stemmer og ideer i å bli hørt og representert på nasjonalt nivå. Dette kan redusere mangfoldet av politiske perspektiver og begrense valgmulighetene for velgerne.
Økningen i kravene for å registrere et politisk parti kan skape en tendens til at etablerte og større partier dominerer det politiske landskapet. Dette kan potensielt skape et mer monopolisert politisk miljø der mindre eller nye partier har betydelige vanskeligheter med å konkurrere på like vilkår.
Å sikre et åpent og inkluderende politisk landskap er essensielt for å representere det brede mangfoldet av meninger og behov i samfunnet. Å begrense tilgangen for nye partier kan undergrave dette målet og redusere mulighetene for at forskjellige synspunkter blir hørt og representert på en rettferdig måte.
Nye politiske partier kan ofte bringe med seg nye ideer, innovasjon og reell endring i politikken. Ved å gjøre det vanskeligere for disse partiene å registrere seg, kan man også redusere mulighetene for nytenkning og nye tilnærminger til å løse samfunnets problemer.
I sum kan den nye valgloven, spesielt når det gjelder å øke barrierene for registrering av nye politiske partier, så tvil om hvorvidt hensikten er å styrke demokratiet eller om det kan være en måte å opprettholde det eksisterende politiske landskapet på.