Vegard Velle arbeider som journalist i Fagbladet. Han er fagorganisert i Norsk Journalistlag og således medlem av en av de presseorganisasjonene som er underlagt Pressens Faglige Utvalg (PFU). Samtidig er han redaktør og styreformann i Radikal Portal, et nettsted som offentlig hevder å følge Vær Varsom-Plakaten, men som overfor Pressens Faglige Utvalg nekter å la seg behandle for mulige brudd på denne plakaten.
Med det venstreekstreme Radikal Portal som plattform har Velle stått bak en rekke angrep mot enkeltpersoner som hverken har fått anledning til samtidig imøtegåelse eller tilsvar i ettertid. Om Velles gråsone-journalistikk skal slås ned på eller ikke er et prinsipielt spørsmål som skal vurderes på førstkommende PFU-møte den 24. mars, men PFU sitt eget sekretariat har allerede lagt opp til at Velle skal få slippe unna med det hele – uten noen som helst slags form for konsekvenser.
Vi mener at denne saken er svært avslørende for hvordan PFU-sekretariatet går fram i møtet med klagere som ikke deler venstresidens agenda, og vi kommer i denne artikkelen til å ettervise at PFU-sekretariatets saksbehandling er direkte brudd på PFU sitt eget regelverk.
Yrkesetikk handler om integritet. Når en yrkesutøver bryter med det som er grunnleggende yrkesetikk, så setter det hele yrkesgruppen i vanry. Å bryte med yrkesetikken kan derfor få konsekvenser: En lege som i fritiden etterlater en person i hjelpeløs tilstand kan i neste omgang få tilsynssak mot seg. En advokat som blir dømt for straffbare forhold kan bli fratatt advokatbevillingen. Og en journalist som ikke vil forholde seg til grunnleggende presse-etikk risikerer at mediet hans blir felt i PFU. Trodde vi inntil nylig da…
Nå legger derimot PFU-sekretariatet opp til en praksis som åpner opp for at fagorganiserte journalister kan unndra seg PFU-vurdering av saker de står redaksjonelt ansvarlige for. Veien ligger dermed åpen for en gråsone-journalistikk som man ikke kjenner grensene for, og denne gråsonen kommer bare til å bli større etter hvert som ulike medieplattformer – nettsteder, nett-TV, blogger og sosiale medier – begynner å smelte sammen.
PFU-klage mot Radikal Portal: Fra blank avvisning til “tvilstilfelle”
Bakgrunnen for saken er at Målmannens redaktør i august 2014 klaget Radikal Portal inn for PFU på grunn av en anonymt forfattet artikkel med tittelen “Målmannen – fascisme under høgnorsk dekke”.
I artikkelen fremsettes det en rekke sterke påstander og usakligheter mot Målmannen og tidsskriftets redaktør. Klagen ble den gangen avvist av PFU-sekretariatet, uten realitetsbehandling. Begrunnelsen var at Radikal Portal nektet å la seg behandle i utvalget – og at PFU-behandling er frivillig for medier som står utenfor pressen sine egne organisasjoner.
Etter at Frieord for to uker siden avslørte at Radikal Portal nå hevder å følge Vær Varsom-Plakaten, så har Målmannens redaktør forlangt ny behandling av klagen. Målmannens redaktør viser denne gangen ikke bare til at Radikal Portal selv hevder å følge Vær Varsom-Plakaten, men påpeker også at portalens redaktør, Vegard Velle, er en fagorganisert journalist – og dermed tilknyttet en av de presseorganisasjonene som er yrkesetisk forpliktet på Vær Varsom-Plakaten.
I motsetning til forrige klagerunde, så avviser ikke lenger PFU-sekretariatet saken blankt, men de velger å kaller den for et “tvilstilfelle” som må avgjøres på neste PFU-møte. PFU-sekretariatet har nå sendt saken videre til avgjørelse på det kommende PFU-møtet den 24. mars. Likevel: Selv om realitetene i saken nå er at Vegard Velle er med i Norsk Journalistlag og redaktør for et nettsted som hevder å følge Vær Varsom-Plakaten, så innstiller sekretariatet også denne gangen på at PFU skal la være å gjøre noe mer med saken. I sekretariatets begrunnelse heter det:
“Slik sekretariatet ser det, bør vedtaket om å avvise klagen opprettholdes fordi redaksjonen ikke ønsker å la seg klagebehandle og det derfor foreligget et tvilstilfelle som sekretariatet har gjort en vurdering på bakgrunn av.”
Vegard Velles presse-etiske dobbelrolle
Radikal Portals redaktør, Vegard Velle, er slett ikke noe nytt navn i norsk offentlighet. På den ytterste norske venstresiden er han tvert imot for en veteran å regne. Velle startet sitt engasjement på ytterste venstre allerede for noen tiår siden, hos trotskistgruppa Internasjonale Sosialister, og i 2004 skapte han store oppslag i riksmedia etter å ha gått offentlig ut med støtte til selvmordsbombere i Irak.
Velle gikk den gangen til frontalangrep på det som han kalte for “ortodokse gandhister” i norsk fredsbevegelse (Se for eksempel: “-Vi vet for lite”, reportasje av Eline Lønnå i Klassekampen, desember 2003).
Siden den gangen har Velle etablert seg som journalist i Fagbladet, der han nå har arbeidet i mer enn ti års tid. Det er således en godt drevet pressemann som sitter med redaktøransvaret for Radikal Portal.
Hvilke medier som kommer inn under PFU sitt kompetanseområde har tidligere blitt avgjort gjennom følgende styrevedtak:
«Kompetanseområdet for Pressens Faglige Utvalg omfatter i prinsippet alle massemedier (Jfr.
vedtektenes § |1). Men når det innklagede medium ikke er tilsluttet noen av Norsk Presseforbunds medlemsorganisasjoner, og heller ikke har medlemmer tilknyttet noen av disse organisasjonene, må det innklagede medium – for at klagen skal kunne behandles – bedrive et minimum av journalistisk virksomhet og ha et utadrettet formål. Det kan ha betydning at redaksjonen selv anser seg forpliktet av norsk presses etiske regler. I tvilstilfeller må PFU selv ta stilling til om det finner det naturlig å behandle klagen.»
En ordrett tolkning av styrevedtaket innebærer at det ikke er frivillig om man vil la seg klagebehandle i PFU. Tvert imot, styrevedtaket sier bare at det “kan ha betydning at redaksjonen selv anser seg forpliktet av norsk presses etiske regler” – dette så sant det innklagede mediet eller noen av mediets medlemmer ikke er tilknyttet en av pressens egne organisasjoner. Redaktør for Radikal Portal, Vegard Velle, er medlem i Norsk Journalistlag og således tilknyttet en av pressens egne organisasjoner. Dermed skulle Radikal Portal være tilknyttet klageordningen enten de ønsker det eller ikke!
Det er ingen tvil om at Radikal Portal driver med nyhetsjournalistikk, de hevder nå selv at de følger Vær Varsom-Plakaten, og de må derfor regne seg som forpliktet av pressens etiske regler. Men om Radikal Portal driver med nyhetsjournalistikk eller ikke – og om de selv vil la seg klagebehandle – er og forblir underordnet så lenge portalens redaktør selv er en fagorganisert journalist. Vegard Velle kan ikke i det ene øyeblikket sitte i Fagbladet med journalist-hatt og i det neste øyeblikket ta på seg en radikalportal-hatt for å gjøre hva som helst uten hensyn til normal presseetikk – spesielt ikke når Radikal Portal faktisk har produsert en rekke nyhetssaker som i neste omgang blir fanget opp og videreformidlet i andre store riksmedier som NRK og Dagbladet.
Eksempler på saker kunne være “-Folk lar seg lure av nazistisk nettsted” (Dagbladet, 27. januar 2014) og “Kaller Utøya-drapene jakttrening” (NRK, 27. januar 2015).
Kan ikke PFU-sekretariatet lese egne styrevedtak?
For hva var det PFU-styrevedtaket sa, og hva var det PFU-sekretariatets innstilling sier?
I styrevedtaket, som refereres i sekretariatets egen innstilling, heter det:
“I tvilstilfeller må PFU selv ta stilling til om det finner det naturlig å behandle klagen.”
I PFU-instillingen heter det derimot:
“Slik sekretariatet ser det, bør vedtaket om å avvise klagen opprettholdes fordi […] det derfor foreligget et tvilstilfelle som sekretariatet har gjort en vurdering på bakgrunn av.”
PFU-sekretariatet sier altså at de ønsker saken avvist fordi de mener det foreligger et tvilstilfelle som de allerede selv har gjort en vurdering av. PFU-styrevedtaket sier derimot at slike tvilstilfeller er det ene og alene PFU-møtet som må ta stilling til. Om sekretariatet konkluderte med tvilstilfelle, så måtte de ha stoppet der og sendt resten av saken videre til prinsipiell drøfting på PFU-møtet. Men her har altså sekretariatet tatt seg til rette: de går videre og tar selv stilling i saken, dette i stedet for å overlate den prinsipielle avgjørelsen til PFU alene slik styrevedtaket sier de skal gjøre!
Ser vi ikke her et mønster? For hva var det som hendte med saken i første omgang? Jo, PFU-sekretariatet valgte i august 2014 å avvise hele saken fordi Radikal Portal ikke var tilknyttet noen presseorganisasjon – og det gjorde de uten å først undersøke om noen av Radikal Portals medlemmer kunne være tilknyttet en av pressens egne organisasjoner, noe det i ettertid har vist seg at det er.
Det var altså en saksbehandlingsfeil som ledet fram til den første avvisningen! Når de senere vurderer saken på nytt, og tar Velles tilknytning til norsk presse med i regnestykket, så konkluderer de denne gangen med “tvilstilfelle” – men i stedet for å la PFU få ta stilling til saken på et prinsipielt grunnlag så forsøker de å legge føringer på PFU sin behandling av saken. Her ser vi altså at den ene saksbehandlingsfeilen blir etterfulgt av den andre, og hver gang til det innklagede mediets favør!
I realiteten dreier det seg ikke om noe “tvilstilfelle”, det dreier seg snarere om et ganske så entydig tilfelle der en fagorganisert journalist, Vegard Velle, forsøker å unndra seg det regelverket som han er yrkesetisk forpliktet på. PFU sitt styrevedtak er ikke til å misforstå når de gjør det klart at tvilstilfellene gjelder bare når hverken mediet eller noen av mediets medlemmer har tilknytning til en presseorganisasjon. I tilfellet med Radikal Portal er Vegard Velles tilknytning derimot brakt på det rene! Så hva er det som PFU-sekretariatet skulle være i tvil om?
Kan man hevde at man følger Vær Varsom-Plakaten og samtidig nekte å bli vurdert for brudd på denne?
Men det stopper ikke der. For Radikal Portal har faktisk selv hevdet at de følger pressens Vær Varsom-Plakat. Å følge Vær Varsom-Plakaten innebærer normalt at man er villig til å la seg vurdere av PFU for mulige brudd på denne – om ikke så ville det jo være fritt frem for hvem som helst til å hevde at man følger normal presseskikk, og dermed ville det ikke lenger ha noen verdi når et medium hevder at de følger plakaten. Målmannens redaktør la derfor i sin klage ned en subsidiær påstand om at PFU – dersom de unntar Radikal Portal fra klagebehandling – faktisk må gå ut offentlig og gjøre det kjent at Radikal Portal løgnaktig hevder å følge Vær Varsom-Plakaten.
Dette når Radikal Portal faktisk går til sterke angrep på enkeltpersoner uten at de gir dem anledning til hverken samtidig imøtegåelse eller tilsvar i ettertid – i tillegg til at de forsøker å unndra seg PFU-klagebehandling.
Til dette svarte PFU-sekretær Dario Kvarme Birhane kort:
“Gitt dagens uoversiktlige medielandskap har ikke Norsk Presseforbund forutsetninger for, eller kapasitet til, å følge opp alle aktører som hevder å forholde seg til VVP.”
På direkte oppfølgingsspørsmål om han kjenner til tidligere saker der et innklaget medium både har hevdet å følge Vær Varsom-Plakaten og nektet å la seg klagebehandle i PFU, så svarer Birhane følgende:
“Det har jeg ikke oversikt over, og jeg har heller ikke kapasitet til å skaffe meg en slik oversikt. “
Målmannens redaktør er ikke spesielt fornøyd med dette svaret og fyrer av følgende kraftsalve:
“Det forundrar meg at det er ein so stor uvilje hjå PFU-sekretariatet til å kunna gje meg eit klårt svar som tek utgangspunkt i det prinsipielle. Heiter ikkje det å «forholde seg til VVP» ogso at ein er viljug til å lata seg vurdera av PFU for moglege brot på denne, eller reknar Norsk Presseforbund det som heilt uforpliktande når eit medium segjer at dei «forholder seg til VVP»?
Dersom du ikkje kjenner til at det hev vore tilsvarande klagesaker tidlegare (publikasjonar som stend utanfor presseorganisasjonane, men som påstår å fylgja VVP og samstundes nektar klagebehandling), so er klaga mi ei ny sak som det hev prinsipiell interessa å få avklåra, so kvifor kann de ikkje nytta fem minutt på å vurdera ogso dette i innstellingi?
Skal det altso vera fritt fram for å hevda offentleg at ein «forholder seg til VVP» og samstundes kunna nekta å lata seg PFU-vurdera? Slik eg tolkar ditt framlegg til innstilling, so må svaret vera ja.”
Det kom aldri noe svar på dette fra PFU-sekretariatet, og dermed er det der saken står nå. Endelig avklaring kommer på PFU-møtet den 24. mars. PFU-sekretariatet innstiller på at saken skal avvises og at Radikal Portal skal kunne fortsette som før – helt uten konsekvenser for hverken nettstedet eller redaktøren.
Vi får se om PFU-medlemmene er i stand til å tenke litt mer prinsipielt den 24. mars, hvis ikke så går det på norsk presses tillit og troverdighet løs – og den er tynnslitt nok fra før av.
