Av Alexander Halvorsen
Nav-kontorer på Østlandet må snart forberede seg på neste flokk med journalister som kommer inn dørene for å få finne seg nye yrker.
Det er Nettavisen som i dag formidler det som nok er mange nordmenns store drøm; at de store dinosaur-avisene må kaste inn håndkleet.
Det snakkes nå om at Dagbladet må øke utsalgsprisen med fem kroner til 35 kroner og at siste nyhet som kommer på trykk må legges inn før kl 18.00 dagen før publisering.
Mye kan skje på 12 timer før de varme avisene kommer ut til kioskene. Nettavisene ligger lysår foran i så måte.
Det er også konkrete planer om å kun gi ut avisen i papirutgave på lørdager hvis ikke prisøkningen gir resultat.
Jevnlig de siste årene har vi lest om innsparinger og oppsigelser i så og si alle statsstøttede aviser og medier i Norge. Spesielt har det gått hardt ut over VG, Dagbladet og Aftenposten. (Men det er ikke bare papiraviser, også TV2 og NRK har måttet kjøre flere runder med oppsigelser).
De engang så troverdige og store avisene har begått et kollektivt harakiri ved å kjøre på en ideologisk linje i sin nyhetsformidling som ikke har grobunn blant deres lesere. (Brexit og Trump er nylige og svært gode eksempler).
Les også: Tok feil om både Brexit og Trump – norske mediers kollektive selvmord
Nå som redaktørene kanskje har forstått at de ikke kan konkurrere på aktuelle nyheter, men må skrive om aktuelle saker og temaer på en måte som fanger leseren, så er det her det har gått skikkelig på rompa, for å bruke et godt og gammelt uttrykk.
Det den litt oppmerksomme fikk med seg for allerede ti år tilbake på nettutgavene var hvordan enhver kommentar og politisk artikkel aldri fikk samtykkende eller positive tilbakemeldinger fra leserne under artiklene eller på debattsidene.
Så og si 100% av alle kommentarer og tilbakemeldinger var negative til journalistenes og avisens vinkling eller mening.
Løsning? De fjernet både kommentarmuligheter og debattsidene. I dag kan man til en viss grad engasjere seg på sosiale medier eller bidra gjennom Facebook. Men dagene da en artikkel kunne ha tusenvis av leserinnlegg er borte.
Og det ble papirleserne også.
Les også: Bekreftet nok engang: Norske medier er mørkerøde
Det minner undertegnede om en science fiction-film der en geolog plutselig oppdager et mindre skjelv og prøver å formidle til sine overordnede at dette kan føre til total utslettelse av jorden, men blir avvist og ledd ut.
Bare for helten ca. en halv time senere å måtte bruke alle midler for å redde hovedpersonene i filmen fra nettopp et gigantisk jordskjelv.
Jeg lurer på om hvordan sjefene og redaktørene i Dagbladet hadde reagert om man i 1994 kom inn på konferanserommet deres, skrudde av lyset, slo på projektoren og viste dem grafer og grafikk på hvordan opplaget ville rase fra ca. 230.000 til 80.000 på under 20 år. Enkelte dager kanskje helt ned i 20.000.
Les også: Marie Simonsen og venstresidens hat mot hvite mennesker
Hvordan de ville reagert om de fikk vite at papirutgaven ville vært halvparten så tykk, og halvparten av journalistene og de ansatte ville være borte. At det meste ville være på «internett», men at de der ville få konkurranse fra et dusin flere aktører.
At papirutgaven av avisen kanskje bare ville komme ut hver lørdag.
De ville kanskje ledd av deg. Sagt at du ikke visste hva du snakket om og bedt deg om å komme deg ut.
Men i dag er det redaktørene og journalistene selv som vurderer å gå ut av døra, da de vet at det kun er et tidsspørsmål før det ikke er frivillig.
Nå er det nettet som gjelder. Og her er spillereglene og brettet mye jevnere.
Kongen er død. Lenge leve den nye kongen!
