Gammelt skal bort
Og mens de vestlige populasjonene debatterer hvor dumme eller uheldige politikerne må ha blitt som klarer å plumpe borti den ene ødeleggende krisen etter den andre, ser utviklingen fra maktelitene totalt annerledes ut. For dem går det meste på skinner. Nå er det snart bare et tidsspørsmål om når rivningen av det gamle, vestlige huset har nådd selve grunnmuren.
Det som snarere burde bekymre adskillig flere er imidlertid at det knapt finnes tegninger av det nye huset tilgjengelig. Den gamle samfunnsbygningen ga oss verdenshistoriens til nå beste romfordeling med «yte etter evne/få etter behov» og «gjør din plikt/krev din rett». Ingen «bygningskontroll» har derimot fortalt oss noe som helst om det nye byggeprosjektets underliggende kvaliteter eller mangel på sådanne. Pressen og mediene er kjøpt og betalt for holde fullstendig kjeft om det som måtte finnes av sporadiske konsekvensanalyser.
Ny verdensbygning
Ikke annet enn elitens sporadiske lovprisninger av en ny, global verdensbygning der allmenn rettferdighet visstnok skal gjøre alle mennesker så lykkelige og tilfredse at intet opprør lenger vil finne sted. «You shall own nothing, and be happy», heter det blant annet. Vi drar kjensel på religiøses tidvise hjemmebesøk der det imidlertid er selveste Gud som fremfører samme budskap. Og hvem vet – kanskje er det nettopp disse som har ansporet Bilderbergere, World Economic Forum og andre globalmastodonter til å generere selveste tusenårsriket. På ruinene av Karl Marx’ mislykkede første forsøk.
Mundus vult decipi
Intet visdomsord har trolig større relevans i vår tid enn selveste «Verden vil bedras!» «Mundus vult decipi, ergo decipiatur» skal etter sigende stamme fra selveste «pontifex maximus» – keiseren i det gamle Rom som eksplisitt trakk inn religion som et bærende moment i så henseende. Vår vestlige verden tror seg å ha eliminert gamle guder. Men i stedet har makteliten maktet å konvertere denne urgamle menneskelige arketypen til dyrkingen av dem selv. Og resultatene uteblir ikke. Folkeflertallet kaster seg ned i nesegrus beundring og kjøper den nye bibelvarianten om lykkeland like glatt som forfedrenes hang til himmel og helvete ga presteskapet datidens ultimate maktbase.
Vilje til makt
Historiens mangeartede valører har en lei tendens til å gjenta seg. Og en ting synes stand by i det fellesmenneskelige genregisteret – viljen til makt, som filosofen Friedrich Nietzsche manifisterte i sitt banebrytende verk «Also sprach Zarathustra». Det er derfor maktpåliggende for enhver å ha med seg i håndbagasjen følgende mentale ballast:
«Om noe høres ut som for fantastisk til å være sant, ja så er det akkurat det det er.»
Video øverst: Sigvart Dagsland: «Verden vil bedras»