Av Roar K.
Innlegget står for innsenders regning og trenger ikke nødvendigvis være representativt for nettsidens eget syn.
Republikanere i USA hadde i lang tid et trygt og godt land. De styrte og stelte med sitt og livet var stort sett greit. Men plutselig kom en ny gruppe mennesker inn i hverdagen. Disse hadde ganske andre ideer. Og de var ikke så glade i å dele. Etter noen år var mye blitt endret. Hele områder tilhørte plutselig de nyankomne. Republikanerne hadde ennå sine kjerneområder, men disse krympet. De nyankomne fylte opp byer og politikken og gjorde tidligere trygge og fredelige områder til rene krigssoner. Og etter hvert flyttet de nyankomne også inn på republikanernes historiske områder. Det føltes som en okkupasjon.
Men hvor skulle republikanerne flytte nå? Man mistet arbeidet sitt. Eiendommen sin. Stemmeretten. Det kunne være farlig å si den nye makten imot og i verste fall kunne man miste livet sitt. De nyankomnes velgere brant/jevnet ned republikanernes byer og gjorde dem utrygge. Valg kunne man ikke lenger stole på. Mange av republikanernes egne ledere var også korrupte og tok imot bestikkelser for makt og rikdom.
De nyankomne ønsket helst ikke at republikanerne fikk si så mye politisk. Eller ha så mye kontroll over viktige deler av samfunnet. Selv om republikanere fikk delta i politikken, var deres syn og politikk lite fruktbar som følge av maktforholdet i samfunnet. Utdanning, media, fagforeninger, nesten alt var nå styrt av de nyankomne. Demonisering av republikanere var særdeles sterk via massemedia. Man stoppet deres mulighet til å bedrive forretninger. Man tok fra dem kommunikasjonsmulighetene og truet dem med sanksjoner hvis de ikke bøyde seg for ethvert krav. Med seg hadde de nyankomne også storfinansen og de store globale maktstrukturene.
Enhver sterk republikansk leder ble hardt angrepet politisk og isolert. Noen ganger drept.
Og der sitter vi i dag. Republikanerne er de nye palestinerne. De innfødte. Og det ser ikke ut som de noensinne vil få tilbake sin makt eller sitt land.