Av Djiwee
Sverige, barndommens og ungdommens holy grail på 1950- og 60-tallet med verdens vakreste blondiner, biler, lastebiler, motorsykler på feil side av veien og fly i verdensklasse. Et fredelig og paradisisk eventyrland der etter hvert Tjorven, Båtsmann og ABBA lokket oss alle med det ypperste menneskeheten hadde å by på.
Palme-sus
På 70-tallet skled imidlertid søta bror langsomt men sikkert over fra balansert sosialdemokrati til hardcore sosialistisk Palme-sus. Det var etter hvert som om landet tok høyde for selv-implosjon. I dag femti år etter er barndommens drømmemål konvertert til en pøl av vold der vi daglig serveres drap, gjengvoldtekter og ran i et tempo vi ellers er vante med fra jordens mest ekstreme shithole-countries.
I de fleste svenske byer vitner boligblokkene om at her stanset utbyggingen av infrastruktur nettopp på 70-tallet. Den ene nedslitte drabantbyen etter den andre der mennesker hiver søppel og dritt ut av kjøkkenvinduene. Og mafiøse gjenger får det som er igjen av godtfolk til klokelig å holde seg mest mulig innendørs bak lås og slå.
Alt ”svensk” skal bort
Fortsatt finnes enklaver der medel-Svensson fremdeles kan nyte livet i gamle, ”töntiga”, svenske tradisjonelle kulturomgivelser. Men frenetiske global-sosialister leter med lys og lykte etter slike restplasser å ”omplassere” ikke-kompatible elementer til. Etter hvert vokser det opp generasjoner som ikke har noen anelse om hva Sverige var for historisk kort tid siden. Hele elite-etablissementet og deres skoler og medier sørger for at ingen heller skal få vite noe om det forgangne. Og stadig flere museer brenner til grunnen. Alt tidligere svensk skal bort. Sann mine ord – snart ryker også flagget.
Global-sosialistenes ”gåva”
Dette er destruktive global-sosialisters ”gåva” til dagens innbyggere og den oppvoksende slekt, som er vitne til en kakofoni av bortforklaringer mens de kikker ut av blokkvinduene og beskuer dagens bilbranner og overfall til akkompagnement av AK47’enes skuddsalver under drive-by-henrettelser.
Hadde du forutsagt dette under Tage Erlanders storhetstid ville du trolig blitt tatt hånd om av sjukvårdens blonda sjuksköterskor på dertil egnede steder. I dag blir du forsøkt kneblet om du nevner at Sveariket i stadig større tempo opplever samme utvikling som Libanon. Broderfolket er snart blitt et mareritt du skremmer ungene med.
Neste fase er nå
Sosialismens berikende velsignelser har altså vist oss sitt sanne ansikt når revolusjonsdrømmeriene som alltid blekner og hverdagens almenngyldige naturlovmessighet spretter opp av trylleesken. Neste fase i den stalinistiske manualen skal etter læreboken være å starte omskoleringsleire og utrydding av brysomme utfordrere. Det starter med innskrenkning av den grunnlovsfestede ytringsfriheten og no-platforming av uønskede elementer. Der er svenskene nå.
Den deprimerende sannheten er derfor at menneskene aldri ser ut til å lære av sine groveste feil. På den ene side er det jo godt at vår manglende erindringskapasitet gjør at vi evner å reise oss og gå videre i livet etter traumatiske opplevelser. Men dette gjør også at vi glemmer det vi burde ta vare på og derved lære av, selv om det kan smerte litt i håndbagasjen.
Les også: Hvorfor skjer det 38 ganger så mange voldtekter i Sverige som i Polen?
Lemenflokk
Når et helt samfunn derimot lar seg lede av maktsyke drømmere burde alarmklokkene hyle. Men nye mennesker fødes hele tiden og lar seg kontinuerlig narre av nye politiske illusjonister. Misledernes arkitekter sofistikerer derimot kontinuerlig sine politiske verktøykasser og klarer å feste grepet på en presumptivt opplyst befolkning. Blokkering av opponenter, føleri og intensiv propaganda utgjør en dødelig miks som faktisk har fått et helt oppegående folk til å gå frivillig mot sin egen ende lik en lemenflokk. Ikke å undres over at jeg allerede som ung diktforfatter konkluderte slik i mine forsøk på verdensanskuelser:
Hvor er så håp i hvert slag, hver duell?
Nye tyranner fødes i kveld!
R.I.P. Sweden