Av: Reinert Skadsem, Norgesdemokratene Oslo.
Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum hadde nylig en lang kommentar der han rett nok ikke kom med så mange påstander selv, men likevel ikke lot det være noen tvil om hva han mener. Overskriften ga det første hintet: «Konfliktene står i kø dersom reindriftssamenes rettigheter skal gå foran all økonomisk samfunnsutvikling.» Påfølgende påstander og fremstillinger forsterker hva Stavrum mener:
«Milliarder av kroner og hundrevis av arbeidsplasser står i fare i bitre reinbeitekonflikter fra Trøndelag til russergrensen.»
«Planen omfatter 160 vindturbiner, og innebærer store inntekter til lokale, ifølge oversikten i Vårt Land:
– Lebesby kommune får 55 millioner kroner i årlig eiendomsskatt
– Utbyggerne i Grenselandet AS gir grunneierne 40 millioner kroner årlig.
– I potten ligger 30 nye arbeidsplasser og strømpriser på 10 øre per kilowattime for befolkningen.»
Jeg vil fokusere på de fire store vindmøllesakene som det ivres for å sette opp i Nord-Norge, og ikke på gruveprosjekter eller hvem som er urimelig eller ikke i forhold til samfunnsutvikling på omstridt land. Det ville blitt en avhandling i seg selv som jeg i tillegg har alt for lite kunnskap på.
Les også: Det er trist at man må sulte og fryse før man forstår svindelen!
Vindturbiner er ikke bærekraftig på noe vis! Hverken økonomisk eller miljø- og naturmessig. For å ta det økonomiske aspektet først. Hvis vi godtar at premisset om at vindturbiner er økonomisk lønnsomme fra en strømpris på 50 øre/kWt (som bare er ren fantasitenking), kommer det med en del forutsetninger. Vindkraftverk krever balansekraft tilsvarende effekten av anlegget. Nord-Norge har ikke så mye vannkraft, dermed må den kraften kompenseres med kabler fra Sør-Norge. Strømnettet må også bygges ut for å tåle slike svingninger når det blåser og ikke blåser. Denne enorme kosten er ikke regnet med ei heller planlagt for.
Miljø- og naturmessig er vindturbiner er ren katastrofe som også får innvirkning på økonomien. Dette kan selvfølgelig hende bli bedre i framtiden med ny teknologi og materialer, men vi forholder oss nå til det som er i dag og er prosjektert.
Først har vi områdene som blir vandalisert da det krever masse areal til infrastruktur og veier, og enorme mengder byggemateriale til forankringsstruktur. Disse områdene blir og avsperret for ferdsel da det er livsfarlig å bevege seg i disse.
Allerede utrydningstruede fugler blir enda mer utryddet da disse har en tendens til å cruise forbi et rotorblad som plutselig kommer farende noen hundre kilometer i timen. Omfanget av døde fugler ved vindturbinanlegg er betydelig, men ikke særlig kartlagt da dette alene kan medføre full stopp i denne miljøfiendtlige utenlandsimporterte industrien.
Les også: Slik kan vi få stabilisert kraftprisen under 50 øre uten vindmøller og uten å ødelegge flere fosser
Utslipp er den store stygge hemmeligheten vindlobbyen ikke vil snakke om. Vindturbiner inneholder epoxy som består av ca. 30% Bisphenol A. WHO anbefaler maks 0,0000001 gram pr liter drikkevann. En vindturbin alene kan dermed slippe ut flere kg Bisphenol A i året. Vær med regn eller hagl vil øke slitasjen betraktelig. Mer om utslipp og slitasje kan leses i denne rapporten: «Leading Edge erosion and pollution from wind turbine blades». Vi snakker dermed om enorme områder som vil bli å anse giftige ødemarker.
I tillegg til slitasjeutslipp har man også risiko for utslipp av giftig hydraulikkolje som hver turbin har minst noen par hundre liter av. Man vet at x antall prosent vindturbiner vil ta fyr eller lekke olje.
Da disse vindturbiner er planlagt i Nord-Norge med større forventet slitasje enn ved mildere klima går også levetiden ned. Eksempler fra både England og Danmark gir en levetid på 5 år før man må begynne med dyre reparasjoner. Hva blir levetiden i Nord-Norge? Dette får selvfølgelig også konsekvenser for økonomien i dette. Norsk regelverk tilsier også at man ikke trenger å spare penger til rivning før etter 12 år. Er rivningskostnader medregnet i økonomien?
Det er heller ikke mulig å gjenbruke turbinblad som dermed blir spesialavfall som må deponeres. Vi snakker nå om turbinblad på ca. 60 tonn hver eller mer. Etter slitasje til natur sikkert mindre.
Les også: Vi må stanse vindturbin-marerittet!
Da jeg nå har gjort rede for at det ikke er bærekraftig med vindturbiner vil jeg også ta opp problemstillingen med strømpris som er avgjørende for lønnsomheten til Vindturbiner. Den eneste måten vindturbiner kan være lønnsomme på er med en strømpris på minst 50 øre/kWt før avgifter. Sannsynligvis trenger vindturbiner en pris på nærmere 1,5 kr kWt for å være økonomisk lønnsomme om man skal være realistisk. Norske vannkraftverk trenger ca. 12 kWt øre for å være lønnsomme. Det betyr at satsning på vindturbiner er en garanti for vedvarende høye strømpriser og industridød som ikke hører særlig bærekraftig ut.
Da Norgesdemokratene er det beste natur og miljøvernpartiet i Norge, sier vi med god grunn totalt nei til vindturbiner både til land og til havs. Det svineriet vil vi ikke ha, men vi tar gjerne debatten med både Stavrum eller andre forkjempere for dette ikke-bærekraftige luftslottet.
Dette leserinnlegget ble først publisert i Bodøposten.