Flere norske skipsvrak befinner seg på havbunnen utenfor USA. Skipene sank i tidsperioden 1942 – 1964, og de er lokalisert fra 12 til 116 nautiske mil fra kysten. Ifølge amerikanske National Oceanic & Athmosferic Administration blir flere av vrakene ansett som risikable med tanke på forurensning. Noen inneholder til dels store mengder olje, drivstoff og ammunisjon.
Amerikanske myndigheter har tidligere sendt anmodninger til Norge om hva som bør gjøres med skipene. Blant annet lurer amerikanske myndigheter på om noen av skipsvrakene kan ha historisk verdi, eller om Norge på noen måte har innsigelser til vrakene.
De seks norske skipsvrakene det er snakk om er disse:
- Taborfjell
- Marit II
- Lancing
- Hamlet
- Fernstream
- Stolt Dagali
Enkelte av skipsvrakene har aldri blitt nøyaktig lokaliserte. Men amerikanske myndigheter anslår en omtrentlig posisjon til disse vrakene. Nøyaktig posisjon har i noen tilfeller vist seg å være vanskelig å fastsette, fordi flere av skipene ble torpedert under andre verdenskrig.
Frem til nå har alle skipsvrakene, foruten ett, ligget urørt på havbunnen. Norske myndigheter har ikke gjort noe for å fjerne vrakene, eller på annen måte ta ansvar for opprydding.
Taborfjell
Frakteskipet Taborfjell var på vei fra Cuba til Canada med 2.200 tonn sukker da det skal ha blitt torpedert utenfor kysten av den amerikanske delstaten Massachusetts. Skipet skal ha blitt truffet av én, muligent to, torpedoer på styrbord side. 17 av mannskapet på 20 mistet livet. De tre som overlevde klamret seg til en flåte, og ble deretter plukket opp av en britisk ubåt og satt på land i Canada.
Skipsvraket av Taborfjell ble aldri funnet. Amerikanske myndigheter anslår at skipet nå ligger på havbunnen rundt 54 nm (100 kilometer) øst for byen Boston i delstaten Massachusetts. Vraket skal der befinne seg på omtrent 245 meters dyp. Andre historiske kilder hevder at vraket kan befinne seg så langt som 100 nm (185 kilometer) øst for Cape Cod. Amerikanske myndigheter anslår at det befinner seg i underkant av 8.000 fat tung bunkerolje ombord i vraket.
Ifølge amerikanske myndigheter representerer skipet Taborfjell i dag en middels risiko for forurensning og utslipp. Skipet ble bygget i 1937 ved Nylands verksted i Oslo.
Foruten olje skal skipsvraket også inneholde en del ammunisjon til skipets flere maskingevær og skytevåpen.
Marit II
Den norske tankeren Marit II var på vei fra Curaçao til New York med en oljelast, da det ble fanget i en orkan og forliste den 13. september 1946. Tolv mennesker mistet livet under forliset, inkludert kapteinen og hans kone, samt ti som tilhørte besetningen ombord. 18 overlevende i en livbåt ble senere plukket opp av den amerikanske damptankeren Pan Amoco, og seks andre overlevende ble plukket opp av den amerikanske damptankeren Gulfhawk.
Tankeren Marit II ble bygget i 1922 i Newcastle, og fikk først navnet Scottish Strath. Skipet var eid av et norsk rederiet A/S Jensens Rederi II. (J.P. Jensen, Mgr.) da det forliste.
Vraket av tankeren Marit II ble aldri funnet. Amerikanske myndigheter anslår at vraket befinner seg omtrent 116 nm (214 kilometer) øst for kysten av North Carolina.
I dag er det anslått av skipet kan inneholde rundt 84.000 fat med olje. Hvorav 72.000 fat utgjør lasten, og 12.000 fat utgjør skipets drivstoffreserver.
Lancing
Det norske tankskipet Lancing ble torpedert og forliste den 7. april 1942, utenfor kysten av North Carolina. Skipet var da på vei fra Curaçao til New York med drivstoffolje til den britiske handelsflåten.
Skipet ble bygget i 1898 i Glasgow, og det var opprinnelig et fabrikkskip som var tiltenkt prosessering av hvalkjøtt i forbindelse med hvalfangst. Fabrikkskipet ble etter hvert bygget om til å kunne fungere som et tankskip for frakt av tung drivstoffolje. Skipet hadde flere navn gjennom årene: Flackwell, Calanda, Omsk, Rio Tiete, Knight Errant og sist Lancing. Skipet var hjemmehørende i Larvik.
I dag er vraket av tankskipet lokalisert og identifisert av amerikanske myndigheter. Vraket ligger på sandbunn, på omtrent 43 meters dyp, utenfor kysten av North Carolina. Vraket ligger veltet på bunnen.
Ifølge amerikanske myndigheter skal vraket inneholde rundt 76.755 fat olje. Hvorav rundt 12.500 fat utgjør skipets egne drivstoffreserver.
Hamlet
Det norske tankskipet Hamlet var på vei fra Beaumont i delstaten Texas til Liverpool i England, da skipet ble torpedert og forliste den 27. mai 1942. Klokken 11.03 på formiddagen ble skipet truffet av torpedo fra den tyske ubåten U-753. Skipet var lastet med 64.139 fat råolje da det forliste.
Skipet Hamlet ble bygget i 1934 ved Gotaverken A/B i Gøteborg. Med årene hadde skipet flere navn, og het Eidsvold og Abu før det ble omdøpt til Hamlet. Det norske rederiet som eide skipet var Bruusgaard Kiesteruds Skibs A/S.
Skipsvraket er estimert å inneholde 76.139 fat olje totalt, hvorav rundt 12.000 fat olje er regnet som skipets egne drivstoffreserver. I tillegg inneholder skipsvraket ammunisjon til skipets egne skytevåpen.
Vraket er til dags dato enda ikke blitt nøyaktig lokalisert. Til tross for at det skal befinne seg på relativt grunt vann. Amerikanske myndigheter anslår av vraket befinner seg 45 nm (83 kilometer) sør for Atchafalaya Bay utenfor delstaten Louisiana, hvor vraket skal være på omtrent 43 meters dyp.
Fernstream
Den 11. desember 1952 var skipet på vei ut fra havna i San Fransisco, da det kolliderte med frakteskipet SS Hawaiian Rancher, som var på vei inn mot havna. Sjøen var stille da ulykken skjedde, men det var tett tåke. Fernstream var da på vei fra Baltimore til Manilla på Filippinene. Det var 42 personer ombord, hvorav elleve personer som ikke tilhørte mannskapet. Skipet var lastet med 3.000 tonn soyabønner, samt generell last og post.
Frakteskipet MV Fernstream ble bygget i 1949 ved Eriksbergs Varv i Gøteborg. rederiet som eide skiped da det forliste var Glittre A/S i Oslo.
Skipsvraket befinner seg i dag like utenfor Golden Gate bridge i San Fransisco. Skipsvraket har etter forliset ikke blitt flyttet på eller demontert, fordi det ligger på så dypt vann at det ikke er ansett å være til umuddelbar fare for annen skipstrafikk. Amerikanske myndigheter antar derfor at skipsvraket er i god forfatning.
I dag regner amerikanske myndigheter med at skipsvraket inneholder rundt 12.500 fat med olje, som hovedsakelig utgjør skipets egne drivstoffreserver.
Stolt Dagali
Stolt Dagali ble bygget i juni 1955 ved Burmeister & Wain Maskin- & Skibsbyggeri, København. Ifølge amerikanske myndigheter forliste skipet den 26. november 1964, som følge av kollisjon ute på havet. Da var skipet på vei fra Philadelpha til Newark i New Jersey med en last bestående av vegetabilsk olje, kokosolje, melasse og løsemidler.
Rederiet som eide skipet da det forliste i 1964 var A/S Ocean i Oslo.
Kollisjonen skjedde med den israelske luksusbåten T/S Shalom 25 nautiske mil sørøst for Ambose Channel. Stolt Dagali ble delt i to på midten som følge av kollisjonen. 19 personer omkom i ulykken. Blant årsakene til ulykken skal statiske forstyrrelser på radaren til T/S Shalom i forkant av hendelsen være sentralt. På ulykkestidspunktet var det også veldig tett tåke på stedet.
Etter ulykken ble forskipet av Stolt Dagali slept inn til New York, hvor det ble solgt videre. Akterskipet ligger fortsatt på havbunnen. Forskipet ble montert på et nytt akterskip, og det nye skipet ble døpt Stolt Lady.
I dag beginner vraket av akterskipet seg på rundt 39 meters dyp, 25 mautiske mil øst for New Jersey. Sør for Long Island. Vraket skal ligge lenr mot styrbord side og befinne seg på grusbunn.
Hvor mye olje og forurensning som befinner seg i det som er igjen av akterskipet er ifølge amerikanske myndigheter ukjent.
Norsk ansvarsfraskrivelse?
Under kan du lese en rapport som amerikanske myndigheter har utarbeidet vedrørende forurensningsfaren som slike skipsvrak utgjør. For å bla i rapporten kan du trykke på pilknappene i boksen nedenfor.
[pdf-embedder url=»https://akroma.no/wp-content/uploads/2018/07/Henvendelse-om-tiltak-for-å-forhindre-forurensning.pdf» title=»Henvendelse om tiltak for å forhindre forurensning»]
Spørsmålet som dukker opp er hvorvidt norske myndigheter har drevet ansvarsfraskrivelse med tanke på de norske skipsvrakene som ligger strødd rundt omkring på havbunnen.
Slik mulig ansvarsfraskrivelse ble også problematisert her hjemme i Norge, da den tidligere russiske krysseren Murmansk lå forlist på et skjær utenfor Finnmarkskysten. Skipsvraket av Murmansk forliste på Sørvær på Sørøya i Finnmark i 1994. Der ble det liggende i 16 år, til norske myndigheter fikk ryddet det vekk. Håndteringen av avfallet (vraket) etter skipet Murmansk har kostet norske myndigheter 328 millioner kroner.
Den gangen ble det spekulert i hvorvidt det indiske firmaet som skulle hugge opp krysseren i India fraskrev seg ansvaret de hadde for vraket.
I mai 2017 sendte miljøstiftelsen Bellona en henstilling til norsk politi, om å ta inn en indisk direktør til avhør, i forbindelse med direktørens Norges-besøk for å overvære en skipsmesse. Anil Sharma, som er CEO av selskapet Global Marketing System Inc. var i Norge på Nor-Shipping-messen i Lillestrøm i mai 2017. Anil Sharma ble av Bellona mistenkt for å ha drevet grov ansvarsfraskrivelse i forbindelse med vraket av Murmansk. Nå kan det se ut som om norske myndigheter har drevet ansvarsfraskrivelse på tilsvarende måte overfor USA.
Nedenfor kan du lese henstillingen fra Bellona.
[pdf-embedder url=»https://akroma.no/wp-content/uploads/2018/07/Henstilling-fra-Bellona.pdf» title=»Henstilling fra Bellona»]
Miljøproblemer
Skipsvrak som er fulle av olje, kjemilalier, ammunisjon og annet utgjør et alvorlig miljøproblem verden over. Norske skipsvrak i havet utgjør trolig bare en svært liten andel av den samlede mengden vrak. Likevel er det viktig at Norge tar ansvar og rydder opp det som faktisk er norsk. Hvis norske myndigheter helt siden 1960-tallet har forsøkt å dukke unna ansvaret de har for opprydding av slikt avfall, så er det en meget alvorlig sak.
Også utenfor norskekysten ligger det skipsvrak som er regnet som kilder til forurensning, eller som på andre måter regnes som farlige. Dette er også en opprydding som Norge må ta seg av.
Personlig mener jeg det er helt på trynet at sånt skal måtte ligge i havet over lengre tid og forurense.