Oversatt til norsk av Frieord.
Jeg var oppdratt som en praktiserende muslim og forble en gjennom halve livet mitt. Jeg gikk i islamske skoler og memoriserte store deler av koranen. Som et barn levde jeg en stund i Mekka og besøkte jevnlig den hellige moskeen. Som tenåring sympatiserte jeg med det muslimske brorskapet.
Da jeg var 22 levde med familien i Kenya, arrangerte min far et ekteskap for meg med et medlem av vår klan. Et mann jeg aldri hadde møtt. Jeg rømte vekk og kom meg til slutt til Nederland. Der studerte jeg og ble til slutt et medlem av parlamentet. Nå bor jeg i USA.
I korthet. Jeg har sett islam både fra innsiden og utsiden.
VIDEO: Hvorfor kjemper dere ikke? Videoen alle norske feminister bør se
Jeg tror at en reform av islam er nødvendig og mulig. Og bare muslimer kan gjøre den reformen en realitet. Men vi i Vesten kan ikke forbli på sidelinjen som om utgangen av denne kampen ikke har noe med oss å gjøre. Hvis jihadistene vinner og håpet for et reformert islam dør, så vil resten av verden betale en fryktelig pris. Terrorangrepene i New York, London, Madrid, Paris og mange andre steder er bare en forsmak på hva som er i vente.
På grunn av dette mener jeg at at det dumskap å gjøre som vestlige ledere gjør, å skille voldelige handlinger begått i islams navn fra selve religionen. I mer enn et tiår, så har mitt budskap vært klart: Islam er ikke en fredelig religion.
Les mer: Ayaan Hirsi Ali på dødsliste med politikere, forfattere og journalister
Når jeg påstår dette, så mener jeg ikke at muslimsk tro gjør alle muslimer voldelige. Dette er beviselig ikke sant; det er millioner av fredelige muslimer i verden. Det jeg sier er at kallet for vold og berettigelsen for den er klart og tydelig skrevet i de hellige tekstene i islam. I tillegg så er den teologisk begrunnede volden aktivert av en rekke forbrytelser, som blant annet utroskap, blasfemi, homoseksualitet og utmeldelse av islam.
De som tolererer denne intoleransen, gjør det med fare sine egne liv.
Som en person som vet hva det vil si å leve et liv uten frihet, så ser jeg med forundring på de som kaller seg selv liberale og progressive – personer som tror så hardt på individuell frihet og minoritetsrettigheter – skaper felles sak med de kreftene i verden som beviselig utgjør den største trusselen mot nettopp denne friheten og disse minoritetene.
I 2014 ble jeg invitert til å ta imot en æresgrad fra Brandeis University for arbeidet jeg har gort på vegne av kvinners rettigheter i muslimske land. Den invitasjonen ble trukket tilbake etter at professorer og studenter hadde protestert mot min kritikk av islam. Min påfølgende av-invitasjon, som den ble kalt, var ingen tjeneste for muslimene – men det motsatte. Ved å kalle kritisk undersøkelse av islam som «rasistisk», så minsker vi sjansen for en reform betraktelig. Det finnes ingen grenser for kritikk av kristendom ved amerikanske universiteter..eller noen andre steder for den saks skyld. Hvorfor skulle det være noen for islam?
Les også: «Overgrepene i Køln og den øredøvende stillheten fra norske feminister«.
Istedenfor å vrenge vestlige intellektuelle tradisjoner for å ikke fornærme muslimske medborgere, så må vi forsvare disse tradisjonene og de muslimske dissidentene som har tatt stor risiko for å promotere dem. Vi burde støtte disse modige menn og kvinner på alle mulige måter.
Forestill dere en plattform for muslimske dissidenter som kan få ut sine budskap gjennom Youtube, Twitter, Facebook og Instagram. Det er disse muslimene som vi bør støtte – for vår skyld like mye som for islam.
Under den kalde krigen, så feiret Vesten dissidenter som Alexander Solzjenitsyn, Andrej Sakharov og Václav Havel, som hadde motet til å utfordre Sovjet-systemet fra innsiden. Idag er det mange dissidenter som utfordrer islam, men i vesten blir de enten ignorert eller avfeid som «ikke representative». Dette er en svært alvorlig feil. Reformister som Tawfiq Hamid, Asra Nomani og Zuhdi Jasser og mange med dem må støttes og beskyttet. De burde være like godt kjent som Solzjenitsyn, Sakharov og Havel var på 1980-tallet.
Hvis vi på alvor støtter politisk, sosial og religiøs frihet, så kan vi ikke med god samvittighet gi islam frikort som følge av multikulturell sensitivitet. Vi må fortelle muslimene som lever i Vesten; hvis du du vil bo i våre samfunn, å ta del i de materielle godene, da må du akseptere at våre friheter ikke er valgfrie.
VIDEO: Talen du må se og høre – en tysk-arabisk islamkritiker snakker om politisk korrekt galskap i Europa
Islam er ved veikrysset mellom reformen eller selv-ødeleggelsen.
Men det er Vesten også.
Jeg er Ayaan Hirsi Ali ved Harvard University for Prager University.
