Frieord har igjen lagt bak seg et langt og produktivt år. Over tusen nyhetssaker publisert, ca. en million lesere, samt rollen som fanebærer for ytringsfriheten i norske rettssaler, sørget for at det som vanlig aldri var kjedelig å formidle nyheter til norske lesere. Det viktigste var nok at vi vant mot norske myndigheter for retten til å formidle usensurerte nyheter. Ytringsfriheten vant. Vårt demokrati vant.
Vår redaktør hadde hendene fulle med å stille opp i både tingretten, lagmannsretten og var sammen med vår advokat, Jon Christian Elden, klar for Høyesterett i 2018. Derimot fikk statsadvokaten kalde føtter, da en seier til Frieord ville gi presedens og skrive vår nettside inn i historiebøkene. Det var en sjanse de ikke ønsket å ta. Synd, for vi vet vi hadde vunnet.
Frieord har med dette sørget for at listen for en lignende anmeldelse vil ligge svært høyt i fremtiden. Dette håper vi kan gagne andre nettsider som ønsker å formidle viktig og nødvendig informasjon til det norske folk. Nyheter og informasjon som gammelmedia eller myndighetene ikke ønsker skal komme ut. Nyheter som er ubehagelige og ikke passer inn i dagens politiske klima.
Les mer: Statsadvokaten trekker anken – full seier til Frieord
Vanligvis pleier vi å legge ut en ganske omfattende liste over mest lest, mest delt og lignende. Det begynner imidlertid å bli en såpass omfattende jobb å holde følge med dette når man er på fjerde året, at vi kun legger ut lenker til de 5 mest omtalte og interessante sakene fra sist år fra nå av. Med over 15 millioner treff, over 3.3 millioner unike besøkende og godt besøkte Facebook, Twitter og Youtube-kontoer, så føler vi at vi rettferdiggjør vår eksistens i det norske medielandskapet.
Her er topplisten fra 2017:
- KAOS I SVERIGE: Enslige flyktningbarn med opphold søker om gjenforening med kone og barn fra hjemlandet – lest 30.434 ganger – delt 8.900 ganger på Facebook
- Porsgrunn får ny svømmehall – alle må dusje med klærne på – lest 25.683 ganger (Ukjent antall delinger på Facebook).
- 50 afrikanere amok i Oslo sentrum – politiet bevæpnet seg med maskinpistoler – lest 24.337 ganger – delt 5.200 ganger på Facebook
- Syrisk nonne: «Den muslimske invasjonen av Europa er organisert» – lest 21.177 ganger – delt 6.300 ganger på Facebook
- DET NYE OSLO: Se videoene norske politikere ønsket ikke eksisterte – lest 20.599 ganger – delt 1.800 ganger på Facebook
En artikkel som havnet rett utenfor topp 5, men som allikevel får en liten omtale er denne lenket under her, for sin stadige popularitet og debatt blant leserne.
Vi merker også at våre lesere, og nye lesere, stadig kommer tilbake til våre eldre saker fra tidligere år, og at mange av disse jevnlig dukker opp på «mest lest»-statistikken vår. Våre 10 mest leste toppsaker siden etableringen av Frieord.no ligger alle med godt over 100.000 lesere per sak, og toppsaken på godt over 200.000 lesere, og nærmere 50.000 delinger på Facebook. Slikt gjør inntrykk på oss!
Men la oss fokusere på dagens politiske klima og fremtiden.
Undertegnede vil nå komme med en betraktning om tilstanden i dagens medie-Norge.
Gammelmedia er snart en saga blott
Problemet slik vi ser det i dag er at avisene og media i etterkrigstiden har fremstått som moralister og allvitende, i motsetning til informerende og objektive. Fallhøyden har vært svært stor, da befolkningen sakte men sikkert har oppdaget at media like ofte bedriver politisk propaganda som de bedriver reell nyhetsformidling.
At de har forvridd sannheten og har vært politiske i sin nyhetsformidling er i dag ikke en påstand mange vil heve øyenbrynene over. Ei heller at journalister og redaktører ikke er allvitende eller sannhetsøkende i sin kjerne, men er betydelig mer umoralske og politisk drevne, enn den jevne mann i gata.
Det har vært de mentalt svakeste og mest umoralske som har søkt seg til media. De som har en politisk agenda. Som ønsker å forme samfunnet, ikke informere det. Dette har vært en bevisst strategi hos venstresiden helt tilbake til 1950 og 60-tallet. Skoler og utdanningsinstitusjoner, fagforeninger og media var utsett som nye mål for kommunistene og venstreekstremistene. Og den oppgaven klarte de med glans.
Imidlertid har tiden det med å jevne ut ulikheter, og 2000-tallet har sett venstresidens dominans smelte fra dem som snøen på en varm vårdag.
Når «de nye» mediene og sosiale nettverk nå har gjort sitt inntog i mediehverdagen, hvor man leverer nyheter og informasjon uten politisk filter, eller med en tilsvarende vekt på motsatt side av det politiske spekteret, så åpner det en verden hvor de gamle mediene rett og slett har mistet all respekt og troverdighet. Teppet ble revet ned og befolkningen kunne se journalistene og redaktørene for hva de faktisk var.
For dagens journalister og redaktører er ikke journalister i ordets ekte betydning. De er politiske aktivister som har søkt seg til yrket for å kunne påvirke at deres verdenssyn videreføres. Det blir tydeliggjort ved alle undersøkelser og rapporter, slik som under de årlige Mediedagene, der den rødgrønne sfæren innen journalistikken omtrent var så total som under en solformørkelse.
Vi som driver Frieord, og sikkert de som driver de andre nye mediene i Norge, ville egentlig ikke bli verken journalister eller redaktører. Men vi ble tvunget til dette arbeidet av de eksisterende mediene på grunn av løgnene og propagandaen som vi så gjorde ubotelig skade på samfunnet.
Og det er ikke bare det at rødgrønne journalister i Norge – og Vesten – lyver om kriminalitetsstatistikk eller promoterer venstreorienterte verdier gjennom sine aviser og kanaler. Det kan også være dødens alvorlig. Som når media gikk med på og aktivt promoterte at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Som når media skjulte de massive voldtektene og overgrepene av unge jenter i Storbritannia og Sverige. Som når norske medier angrep ambulansesjåfør Erik Schjenken etter hendelsen i Sofienbergparken, bare for å nevne noen svært få saker.
Slikt gjør skade på folkesjela.
Aftenposten, VG, Dagbladet og de andre tradisjonelle mediene vil nok alltid eksistere i en eller annen form, men papirutgavene vil forsvinne helt i løpet av de neste årene. På nettet vil man forsøke å konkurrere med stadig nye konkurrenter og nye sosiale nettverk. Teknologien går så fort forover at man knapt kan forestille seg hva som venter oss de neste årene.
Kampen vil i så måte ikke være mellom Dagbladet, Document, VG, Resett, Aftenposten, HRS, Nettavisen og Frieord, men heller om de teknologiske selskapene og mediene tillater ytringsfrihet og formidling av nyheter utenfor PK-sfæren. Facebook, Twitter og Google kjører i disse dager massive utrenskninger av ikke-aksepterte profiler, nettsteder og meninger. Nye medier dukker så opp som alternativ til disse. Det er en ordentlig karusell, men historien har vist at undertrykkelse og sensur alltid slår tilbake på de som utøver den.
Youtube-kanaler med millioner av seere utkonkurrer tidligere giganter innen media. I Norge har tusenvis av journalister og ansatte innen media mistet jobbene sine de siste årene. Nyhetsformidlingen har åpnet seg som Pandoras eske.
Vi håper med dette at 2018 og årene som følger, vil innebære at ytringsfriheten og den politiske debatten kan utkjempes på åpne og likeverdige plattformer. Uansett hva nyhetsformidleren heter eller hvilken plattform som brukes.
Med ønske om et godt nyttår til alle våre lesere!