Aftenposten har lørdag overgått seg selv for å frembringe sympati og medfølelse til Arbeiderpartiet og AUF. Bakgrunnen for kampanjen er at søndag er det 22. juli, og syv år siden nordmannen Anders Behring Breivik utførte et attentat mot partiet.
Selv opplever jeg det som vanskelig å føle noen sympati med Arbeiderpartiet, AUF eller norsk venstreside som sådan. Årsaken til min manglende sympati er kort forklart at disse har stått bak organiserte personforfølgelser mot meg. De har sørget for at jeg ikke har noen jobb som journalist, eller noe annet, og de har spredt løgner og sjikane om meg på internett – i den hensikt å begå karakterdrap. Norsk venstreside og Arbeiderpartiet ønsker å marginalisere meg. De ønsker å sørge for at jeg ikke får en jobb og tjener penger som andre. De ønsker å drepe meg.
Hvordan jeg skal kunne føle sympati for sånne er for meg en gåte.
Les også: 22. juli-moralismen brer om seg
Emosjonell utpressing
I Aftenposten fremkommer det at flere profilerte medlemmer i Arbeiderpartiet angivelig har blitt utsatt for trusler og sjikane i sosiale medier. På avisens nettfront er det lørdag publisert flere saker om temaet. Blant annet en kommentar fra en av avisens egne kommentatorer. Kommentatoren hevder «hatet mot Ap» bare er basert på konspirasjonsteorier. Et billig retorisk grep.
Sakene er i tillegg akkompagnerte av alvorlige portrettbilder av personene som angivelig skal ha mottatt disse truslene – samt ha blitt utsatt for sjikane. Offerkortet er trukket. Den emosjonelle utpressingen av publikum har startet.
Selv føler jeg ingen sympati når jeg bevitner dette opptrinnet. Ingen medfølelse. Alt jeg tenker på er hva dette miljøet har gjort mot meg. Hva de har gjort mot min familie og folk jeg kjenner.
De tre personene fra Arbeiderpartiet som poserer på nettfronten til Aftenposten har alle sammen fine jobber og gode lønninger. De bor i flotte hjem. Kjører fine biler. Hver måned får de den skyhøye lønna si utbetalt, tilsyenlatende uten å måtte gjøre stort for den.
En av personene på bildet fikk direktørjobb i Nortura, uten å ha noen formell kompetanse eller utdannelse. Noe som sier litt om hvordan dette miljøet driver nepotisme også i arbeidslivet. De tilhører en privilegert sosial klasse i Norge. Med rettigheter og privilegier som jeg aldri vil kunne ta del i. Fordi gruppen de tilhører har sørget for at jeg må leve i utenforskap.
For meg er det umulig å føle sympati med venstresiden og Arbeiderpartiet. Om jeg så ville.
Dersom noen kan lære meg å føle sympati for disse figurene fra norsk venstreside – vise meg hvordan jeg kan oppleve medfølelse for dem – så er de velkommen til å ta kontakt med meg. Jeg er nemlig meget spent på hvordan det skal kunne la seg gjøre.